Rovdyr var tema på flere måter under landsmøtet til Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), som ble arrangert på Røros fredag og lørdag.
– Hvis det er én sak som det siste året virkelig har opprørt meg, så er det den hvor en reineier ble dømt til seks måneders fengsel for å ha avlivet ei binne med to unger som herjet i kalvingslandet, sa NRL-leder Inge Even Danielsen i sin åpningstale.
Også sametingspresident Silje Karine Muotka uttalte seg i kraftige ordelag mot dommen og beskrev den som helt uakseptabel.
Full støtte til bjørnedømt reineier
Gaske Dajven Båatsoe Tjieltie, på norsk Nord-Trøndelag reinsamelag, fremmet en resolusjon for landsmøtet om støtte til Odd Bjørnar Bjørkås, den dømte reineieren fra Lierne.
I mai 2022 søkte Bjørkås om skadefelling på bjørnene, men ble møtt med avslag hos Miljødirektoratet, som ba han forsøke å jage bort bjørnene. Deler av tiden hadde Bjørkås bistand fra Statens naturoppsyn, men da han ble etterlatt alene etter å ha forsøkt å drive rovdyra vekk gjennom tre døgn, vurderte reineieren at han hadde uttømt sine muligheter til å unngå å avlive bjørnene.
En reineier er blant dem som etter naturmangfoldlovens paragraf 17 «kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep» på dyrene sine.
– Denne saken er helt umenneskelig. Det er en stor psykisk påkjenning for et menneske å bli stemplet som kriminell og skulle bære en straff på sine skuldre for å ha beskyttet livsgrunnlaget sitt, sa Ellinor Marita Jåma på vegne av Gaske Dajven Båatsoe Tjieltie.
I resolusjonen, som ble enstemmig vedtatt, gir NRL sin uforbeholdne støtte til Bjørkås. Videre skal NRL i regi av Gaske Dajven Båatsoe Tjieltie gjøre det som er mulig for å hjelpe Bjørkås i kampen om frifinnelse. Dessuten skal NRL jobbe for at naturmangfoldloven endres, slik at nødvergeretten blir styrket.
Besøk fra minister
Nødvergeretten var også tema da landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) gjestet talerstolen under landsmøtet.
Jåma spurte om Pollestad ville ta grep for å styrke nødvergebestemmelsen og både gjøre tilfeller som saken til reineier Bjørkås entydig innenfor lovens rammer og samtidig gjøre lovteksten lettere å forstå for dyreeiere.
Til dette svarte Pollestad at nødvergeretten hører inn under Klima- og miljødepartementet, men at han likevel var åpen for å lytte til reindrifta og andre dyreeiere og ville formidle deres budskap videre.
Nødverge og ørn
Men! Tilfeldighetene ville likevel ha det til at Rovdyr.org allerede forrige uke satt på en noe uforløst artikkel knyttet til nødvergeretten. Dermed skal teksten videre ta en liten omvei for å komme fram til ansvarlig statsråd, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
I vår stilte stortingsrepresentant Lars Haltbrekken et skriftlig spørsmål til miljøministeren. Spørsmålet tar utgangspunkt i et videoklipp filmet av reineier Risten Inga Eira i Gielas reinbeitedistrikt. Videoen viser med all mulig tydelighet at ørnen angriper en kalv flere ganger mens simla forsøker å beskytte kalven og jage bort rovfuglen. Haltbrekken ville blant annet vite om statsråden mener at det ville vært innenfor nødvergeretten å ta ut denne ørnen.
Statsråd Eriksen mener at spørsmålet er hypotetisk og at det ikke er riktig av ham å spekulere i saken.
– Hva som i det enkelte tilfellet kan utgjøre en lovlig nødvergehandling må vurderes konkret, uttaler statsråden.
Han viser til at naturmangfoldloven åpner for å avlive vilt dersom det «må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep» på blant annet tamrein.
– Vilkåret om at avlivingen «må anses påkrevd» tilsier at det skal ganske mye til før nødvergeretten inntrer, og innebærer at det ikke må være andre og mindre vidtgående alternativer enn felling som kan benyttes. Bestemmelsen omfatter både situasjoner der et angrep er pågående og der angrep er umiddelbart forestående. Det vil i siste instans være domstolene som avgjør om en handling ligger innenfor lovens vilkår for å utøve nødverge, og om en person hadde rett til å utøve nødverge, heter det i ministerens skriftlige svar.
Fornøyd med nødvergebestemmelsen
Sett fra Rovdyr.org-hjemmekontoret er det påfallende at statsråden, med hele sitt støtteapparat av jurister og fagrådgivere, ikke er i stand til å besvare hvorvidt den aktuelle situasjonen i Gielas reinbeitedistrikt aktiverer nødvergeretten.
Kontrasten er stor til hvordan dyreeiere som ikke har tilgang til det samme rådgiverapparatet som statsråden, likevel må ta høyst forpliktende beslutninger om hvorvidt en konkret situasjon vil gi mulighet til å lovlig avlive fredet rovvilt med hjemmel i nødvergeparagrafen.
Rovdyr.org sendte dermed to spørsmål til departementet på e-post.
– Hva sier det om kvaliteten på nødvergebestemmelsen når statsråden ikke kan gi noe entydig svar på om en så tydelig dokumentert situasjon utløser nødvergeretten? Er nødvergeparagrafen tydelig nok?
– Det er adgang til å avlive kongeørn i nødverge ved et pågående angrep på tamrein eller hvis kongeørn er i ferd med å angripe, og det ikke er andre alternativer. Nødvergebestemmelsen er utformet på en overordnet måte, fordi den skal dekke alle situasjoner der det er nødvendig for en dyreeier å avlive vilt til forsvar for husdyr og tamrein. Jeg har forståelse for at dyreeiere kan være usikre på om en konkret situasjon gir dyreeier mulighet til å lovlig avlive vilt i nødverge, men jeg har tillit til at dyreeier klarer å gjøre denne vurderingen, svarer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Hvis KLD mener det er behov for tydeliggjøring av nødvergeparagrafen, har departementet planer om å sette i gang en prosess for dette?
– Vi må lære av de hendelsene som oppstår, og vi vil fortsette å ha god dialog med berørte parter om både nødvergeparagrafen, og rovviltforvaltningen for øvrig. Jeg mener at nødvergebestemmelsen er tydelig. Det er lovforarbeider og rettspraksis som klargjør flere sider av innholdet i bestemmelsen. Jeg mener det på nåværende tidspunkt ikke er behov for å endre bestemmelsen, svarer ministeren.
Arealer og rovdyr
Tilbake til NRL-landsmøtet: En av de andre store sakene var regjeringens energitiltakspakke fra desember i fjor, som har til hensikt å balansere hensynene til både reindrift og utbygging av kraftanlegg og tilhørende nett.
Tiltakspakka kan enkelt oppsummeres slik at regjeringen ber reindrifta gi fra seg beiteland til kraftproduksjon i bytte mot lavere rovvilttrykk. Blant annet har regjeringen foreslått at bestandsmålene for gaupe og jerv skal kunne reduseres fra Røros og helt nordøst til Kirkenes.
Fra før av har regjeringen også foreslått å redusere bestandsmålet for bjørn, som også påvirker reindrifta, og ulv. Men siden det har vært norsk politikk siden slutten av 1990-tallet at ulven ikke skal få etablere seg i reinbeiteområdene, vil lavere bestandsmål her ha mindre påvirkning.
Flere talere under landsmøtet uttrykte sterk skepsis til å koble arealinngrep i beiteland med lavere rovdyrtrykk. Ett argument var at reindriftsutøvere i 2024 ikke har noe rimelig mandat til å forhandle bort reindriftsarealer på vegne av framtidige generasjoner. Et annet var at reindrifta er fullstendig avhengig av beiter, og at det ikke gir noen mening å forhandle bort beitearealer, noe som vil gjøre en bærekraftig reindrift umulig, for deretter å begynne å skyte rovdyr.
Også NRL-leder Danielsen var entydig i sin avvisning av ideen om å bytte beiteland mot reduserte bestandsmål for rovdyr. Han understreket at konflikten mellom reindrifta og andre interesser handler om den samlede belastningen, og at rovvilt bare er en del av helheten.
Pollestad redegjorde i sitt innlegg for at regjeringen som en del av tiltakspakka vil utrede hva som har forrang – Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen eller de folkerettslige forpliktelsene Norge har overfor reindrifta.
Han påpekte også at konklusjonen etter disse utredningene vil ha mye å si for hva slags handlingsrom som finnes til å endre nødvergebestemmelsen. Landbruksministeren fikk spørsmål om det var mulig å si opp Bernkonvensjonen, noe han ikke så som et reelt alternativ.
Tiltak i vår
Reindrifta, Sametinget og Miljødepartementet har gjennom våren gjennomført flere konsultasjonsmøter om deler av tiltakspakka, men noen sluttprotokoll er ikke klar i skrivende stund.
Allerede i vår var partene enige om tre tiltak som kunne iverksettes i forbindelse med årets kalvingssesong:
- økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv i eller nær kalvingsområder for tamrein,
- uttak av restkvoter der lisensfellingskvote er gitt og hvor rovvilt påvirker kalvingsområder og
- en senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, men samtidig innenfor rammene av rovviltforliket.
Statens naturoppsyn har i sesongen 2023/2024 felt 37 jerver etter fellingsvedtak fra Miljødirektoratet, kunne direktoratet meddele i en pressemelding forrige uke.
– Uttakene er i hovedsak gjennomført utenfor forvaltningsområdene som de regionale rovviltnemndene har satt av til jerv. Vi har prioritert områder med stor skadeproblematikk både i forhold til sau og kalvingsområder for tamrein, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Siden november har Statens naturoppsyn felt 21 voksne jerver og 16 valper. Det er gjennomført 9 uttak av ungekull i jervehi. Mordyr ble felt i fire tilfeller ved uttak av ungekull, står det i pressemeldingen.