Bakgrunn og historie

Høylandet Bonde- og Småbrukarlag arrangerte 4. februar 1998 et folkemøte der tema var «Rovdyr og Menneske.» På dette møtet var det flere som mente at det nå er på høy tid med en eller annen form for aksjon, som kunne samle og vise den folkelige motstanden mot dagens rovviltforvaltning.

Den gang ble det sagt: «Rovdyrproblemene berører de fleste kommuner og mange mennesker i Namdalen. Men hittil har nok de mest utsatte grupper og kommuner ført denne kampen alene, en kamp som nå synes tapt for saueholdet i Lierne og som virker håpløs for sør-samene og reindrifta. På bakgrunn av dette ble det valgt ei arbeidsgruppe som fikk i oppgave å forberede en folkeaksjon. Formålet med aksjonen skal altså være å vise den folkelige motstanden mot rovviltforvaltninga og de konsekvenser den får, og samtidig vise solidaritet med de grupper som blir mest berørt av disse konsekvensene.»

Arbeidsgruppa bestod av : Jonny Kongsmo, Høylandet (banksjef), Rasmus Anti, Høylandet (reineier), Magne Rønning, Overhalla (melkebonde) og Kirsten Gartland, Namsos (internatassistent). Denne gruppa satte i gang et arbeid med å samle inn relevant informasjon til ei såkalt kvitbok. Resultatet ble rapporten «Menneske og rovdyr – hva skjer i Namdalen» (http://www.rovdyr.org/arkiv/namdalrap.htm).

Rapporten ble overlevert til det politiske miljøet i Nord-Trøndelag. Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk ble stiftet og en aksjonsgruppe med 11 medlemmer ble valgt og begynte arbeidet med medlemsverving, informasjon til politikerne og med å knytte kontakter til andre deler av landet.

25 august 1999 ble det arrangert et stort folkemøte i Grong der ledende politikere fra alle partiene i Nord-Trøndelag deltok og der alle partiene fra SV til Frp gav uttrykk for at de ville arbeide for å få rovdyrpolitikken opp til ny behandling i Stortinget igjen.

Videre framover ble det knyttet kontakter over hele landet. Våren 2000 tok aksjongruppen i Nord-Trøndelag initiativ til et første landsmøte og 17 juni 2000 møtte medlemmer i Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk fra 10 fylker opp på Øyer Gjestegård på Hafjell og stiftet Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk og valgte Ola Stensgård fra Skjåk til landsstyrets leder.

Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk har nå medlemmer i alle fylker, og har høsten 2000 prioritert arbeidet med å etablere fylkeslag rundt omkring i landet. En god organisering på lokalplanet er viktig for effektiv medlemsverving. Kontakt og kommunikasjon med kommunepolitikere og politikere og partier på fylkesplan er en viktig del av arbeidet. Dette er grunnlaget for at Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk skal få den tyngde som trengs i den viktigste jobben som er å overbevise Stortingsrepresentantene og Regjeringen om det store behovet for en ny politikk.

 

Hovedkrav til en ny og bedre rovdyrpolitikk:

Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk er en landsomfattende aksjon som har som formål å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk. Folkeaksjonen er partipolitisk nøytral og uavhengig.

Store rovdyrbestander gir høyt konfliktnivå og en uakseptabel situasjon i forhold til dyrevern, utmarksnæringer, lokalsamfunn og enkeltmennesker. Det er ikke bare en konflikt mellom næring og verneinteresser, det handler om folks hverdag. Livskvalitet knyttet til en trygg bruk av naturen er en grunnleggende verdi som mange opplever er i ferd med å bli borte. Hovedkrav for en ny politikk er:

· Forvaltningsmodellen med kjerneområder må bort.
Kjerneområder for rovdyr er en kunstig geografisk inndeling. Rovdyrbestandenes levedyktighet må vurderes over større områder – også gjennom samarbeid med våre naboland. Rovdyrbestandene må balanseres mot en fortsatt fornuftig bruk av utmarksressursene.

· Lokal forvaltning.
Rovdyrforvaltninga må underlegges lokal folkevalgt styring og kontroll. Forvaltninga må skje i samsvar med lovverk og internasjonale avtaler som forplikter Norge til å ta hensyn til lokal- og urbefolkningens nærings- og kulturtradisjoner.

· Effektivt uttak av skadedyr.
Uttak av rovdyr som gjør skade eller skaper truende situasjoner må skje raskt og effektivt. Lovverk og forvaltning må tilpasses allmenne verdioppfatninger om dyrevern, ressursforvaltning og respekt for enkeltmennesket. Nødvergeretten må kunne brukes for å forhindre skade.

· Nei til fast ulvestamme i Norge.
Ulven er ikke en truet dyreart i Europa. En fast ulvestamme vil gi store negative konsekvenser for en allsidig bruk av utmarksressursene og i neste omgang bosetting og næringsliv i ulveområdene. Folk føler frykt for ulven i de områder den etablerer seg. Kombinasjonen mye ulv/ lite mat kan gjøre ulven farlig for mennesker.

Folkeaksjonen vil synliggjøre folks motstand mot en feilslått rovdyrpolitikk . Vi vil gjerne ha deg med som medlem. Årskontigenten for år 2017 er kr. 275 pr. person.