Det er en underlig lettelse som preger Ola Alme når Rovdyr.org møter ham i Tynset kommune nord i Østerdalen, ikke langt fra der han natt til 29. juli skjøt en ulv. Rovdyr.org møter ham i begynnelsen av september idet han og broren nettopp er kommet i gang med sauesanking etter beitesesongen.
Etter at det var gått drøyt to måneder etter skuddet kom brev fra Politiet om at forholdet var henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist. Det er etatens standardformulering når fredet rovvilt felles på den måten det åpnes for i lovverket.
– Det var ei kjempefin natt. Det var lyst og fint og god temperatur å gå i, minnes Ola Alme.
Selv er han ikke sauebonde. Det er det broren, Henning, som er. Broren hadde fått beskjed fra en turgåer som hadde funnet et dødt lam. Etter skaden på lammet å dømme, var det snakk om at det kunne ha vært tatt av bjørn.
Fryktet bjørn
Ola meldte seg til å ta en oppsynstur på vegne av broren, og tok med seg børsa opp på fjellet for å være på den sikre siden. Ikke minst kunne det tenkes at han kom til å bli nødt til å avlive ett eller flere skadde husdyr. Bjørnen er kjent for å forsyne seg av jura på voksne søyer uten å ta livet av dem.
I lomma hadde han også med seg en fullmakt fra broren, en lapp som bekrefter at han hadde dyreeiers tillatelse til å beskytte dyra mot angrep.
Litt over et døgn tidligere var det søkt om fellingstillatelse på ulv i Tynset, etter at en slik var rapportert sett under ei mil unna beiteområdet, som ligger øst for innsjøen Savalen ikke så langt unna grensa til Alvdal. Fellingstillatelse ble ikke utstedt, for det fantes ikke sikker dokumentasjon på at dyret som var blitt observert faktisk var en ulv.
– Da klokka var rundt halv tre på natta, hørte jeg sauebjeller et stykke unna, og jeg så dem komme løpende i min retning. Sauer løper sjelden på denne tida av døgnet, så jeg tok opp mobilen og filmet. Så ringte jeg til Henning, sier Alme.
100 meters hold
Brødrene ble enige om å melde fra til Statens naturoppsyn, slik at de kunne komme på morgenkvisten og dokumentere det som måtte finnes av skadde dyr. Mye er gjort de siste årene for å i Nord-Østerdalen for å effektivisere skadefelling, og håpet var at en rask beslutning skulle kunne gi begrensede tap.
– Jeg satte meg ned på et sted med god oversikt, og satt der i en åtte-ti minutter før jeg så ulven komme etter sauene, omtrent 100 meter unna. Da var det bare å få på den en smell, og så gikk den i bakken. Det hele var over ganske fort.
– Vi kommer vel ikke unna det mest klassiske spørsmålet av dem alle: Hva følte du da?
– Den første opplevelsen, da jeg hørte tydelig anslag på kula og skjønte at denne ulven kommer ikke lenger, det var en vanvittig god følelse. Det var da jeg visste at denne ulven kommer ikke til å gjøre mer skade her i natt, sier Alme.
Det neste han tenkte på var etterspillet.
– Så veit en jo at i sånne saker kommer politiet. Det blir masse styr og sikkert beslag av våpen. Det klarte jeg riktignok å unngå. Men jeg ble stressa og så for meg forskjellige veldig ubehagelige situasjoner. Du veit sånn omtrent hva som kommer, men frykter det verste. Det var Henning som ringte til politiet, for det er han som er saueeier, sier han.
Henning kom opp til skuddplassen en times tid etter at ulven var felt. Politiet var på stedet ved halv sju-tida om morgenen.
I vinter sto Ola Alme fram som motstander av ynglende ulv i Norge i en dokumentar som ble vist både hos Aftenposten her i Norge og hos den britiske avisa The Guardian.
– Du har stått fram som lisensjeger med klare meninger om ulvepolitikken. Hvordan påvirket det deg i denne situasjonen?
– Det er klart at enkelte kommer til å tro at jeg har konstruert en situasjon hvor jeg har klart å drepe en ulv, sier Alme.
- Les også: Politiet har henlagt sak om bjørneskudd i Vågå, konkluderer med at bonde hadde rett til nødverge
Broren Henning tar ordet.
– Du klarer ikke konstruere en sånn situasjon, det er helt klin umulig, sier han.
– Det er riktig, sier Ola.
– Jeg var uansett bekymra for at politiet skulle ha en slik oppfatning. Derfor har jeg også holdt en lav profil i media knyttet til saken, fortsetter han.
Tillitsproblem
Det er mange av dem som kjenner rovviltforvaltningen på kroppen som også har lav tillit til politiet i faunakrimsaker, mener Alme-brødrene. De viser til blant annet saken om politiets overvåkning av et av reveåte i Elverum, som ble klaget inn til Spesialenheten for politisaker, hvor den ble henlagt.
Skepsisen til politiet var også grunnen til at Ola Alme valgte den profilerte advokaten Brynjar Meling til å representere ham.
– Innlandet politikammer er litt sånn at du ikke helt veit om de vil prøve å finne noe å ta deg på i såkalte faunakrim-saker. Og det var jo en maktdemonstrasjon fra politiet den dagen, med fire lokale politifolk og to krimtekninkere fra Hamar, sier Ola Alme.
– Jeg fikk en en sterk følelse av at de ikke bare var ute etter å dokumentere det som hadde skjedd, men også en av at de var ute etter å finne noe de kunne ta meg på. Men det er mulig det var bare min subjektive opplevelse av saken. Uansett satte det sitt preg på situasjonen, for granskingen var så nitidig.
– Er det ikke også en viss trygghet i at politiet har gransket saken så nøye? De har jo kommet til at det ikke finnes grunn til å anta at noe ulovlig har skjedd?
– Jo, det kan du si. Men det er jo 15 mil til ulvesona herfra, vi er langt inne i beiteprioritert område. Politiet måtte kjøre samme traseen som ulven hadde gått i og fant det første lammet som hadde blitt revet. Det var bare 250 meter fra der ulven datt. Vi fant ni sauer der hvor ulven hadde kommet, sier Ola Alme.
Han synes det er vanskelig å forstå politiets ressursbruk i en situasjon hvor en ulv blir skutt i påberopt nødverge i beiteprioritert område, med konkrete skadde lam som politiet også finner.
Sauebonden Henning mener det ville vært tilstrekkelig med én ansatt fra Statens naturoppsyn som møter opp og registrerer hva som har skjedd.
– Hvem i huleste er det som tror at vi hadde skutt en ulv ulovlig, for deretter å bære den to kilometer opp i krattet her og deretter påstå at det var nødverge? Hadde det vært noe ulovlig, så ville vi vel heller gravd den ned eller gjemt den? Det er en absurd antagelse, og politiets opptreden fører bare til at det blir mer fristende å ikke melde fra, sier han.
Når ting nå har gått som de gikk, er Henning Alme glad for at både saken med en bjørn som ble skutt i nødverge i Vågå tidlig i juni og saken her i Tynset gir bekreftelse på at retten til å beskytte husdyra er reell.
– Det er prinsipielt viktig, sier han.
– Det er også en liten brikke i det puslespillet som er å gjenopprette tilliten til Innlandet politidistrikt, sier Ola.
– Vi har hatt en sterk mistillit til politiet, nå har de vist at de faktisk kan operere objektivt. Men for meg som hele tida har visst at det jeg har gjort har vært lovlig, er det en underlig form for lettelse, sier han.
Forsvarer prioritering
Leder for felles enhet for påtale i Innlandet politidistrikt, Johan Martin Welhaven, skriver i en epost til Rovdyr.org at Riksadvokaten har gitt klare føringer på at felling av fredet rovvilt er en oppgave som politiet ikke uten videre kan bortprioritere.
– Politiet har en plikt til å sørge for en kvalitetsmessig god etterforsking i de saker som opprettes. Alle saker som opprettes etterforskes for å klarlegge faktum for å kunne ta stilling til spørsmålet om det har skjedd noe straffbart eller ikke. Politiet opptrer objektivt og har ingen forutinntatthet om at noe straffbart har skjedd, skriver Welhaven.
– Hva er grunnen til at slike saker som oftest ikke håndteres av lokalt politi?
– Politiet er organisert slik at enkelte fagområder, slik som kriminalteknikk, er organisert funksjonelt. Dette betyr at funksjonen benyttes ute i distriktet ved behov. Spesialister på fagfeltet samarbeider dermed med lokale ressurser i slike saker. Innlandet politidistrikt har videre et eget avsnitt for miljø- og faunakriminalitet som ligger under felles enhet for etterforskning og etterretning. Rovdyrsaker behandles ved dette avsnittet. Denne organiseringen er lik for alle politidistrikt.
Welhaven skriver videre at politiet benytter samme arbeidsmåte uansett om det er ulv, bjørn, jerv, gaupe eller annet fredet vilt som felles i nødverge.
– Hva kan man si om status til skytteren i nødvergesaker? Blir en skytter automatisk mistenkt med én gang eller finnes det andre mulige utfall?
– Om en person blir gitt status som mistenkt eller vitne beror på en konkret vurdering i den enkelte sak. Mistenktstatus blir ikke bare gitt fordi politiet mener det foreligger mistanke om et straffbart forhold. Denne statusen er også viktig for å ivareta involvertes rettsikkerhet – vern mot det vi kaller selvinkriminering. Som mistenkt gis man straffeprosessuelle rettigheter, som vitner ikke har, skriver Welhaven.