USS krever at ulvedom blir anket og melder seg på som partshjelpere

Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) melder seg som partshjelpere til en eventuell ankesak i lagmannsretten knyttet til vedtaket som førte til at ulvene i Letjenna-reviret ble skutt.

I juli konkluderte Oslo tingrett at vedtaket om å felle alle dyra i Letjenna-flokken, som hadde mesteparten av sin arealbruk i Elverum kommune i Innlandet, var ulovlig.

Dommen er ikke rettskraftig, og ankefristen er 15. september. Det var organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter som hadde gått til sak mot Klima og miljødepartementet (KLD).

Krever anke

I et brev fra USS til KLD sendt torsdag skriver advokat Espen A. Volden at «Dommen er uriktig, og USS krever at Staten anker dommen til lagmannsretten. Landsstyret i USS har besluttet å erklære partshjelp (å tre inn i rettssaken til støtte for Staten) i en eventuell ankeforhandling.»

– Vi mener at rettsoppfatningen som Oslo tingrett har lagt til grunn er feil. KLD har ikke lagt terskelen for uttak for lavt i det aktuelle vedtaket. Vi mener det er hjemmel og adgang til å ta ut reviret, sier Volden til Rovdyr.org.

Espen A. Volden. Foto: Lund & co

Letjenna-reviret hadde tilhold innenfor ulvesona. 1. januar 2020 ble fire ulver skutt under lisensfelling.

Volden viser til at rovviltnemndenes sekretariat hadde innstilt på at ulvene i Letjenna-reviret skulle kunne felles og at at Miljødirektoratet i sin faglige tilråding konkluderte med at rovviltnemndenes vedtak om å tillate felling av de tre revirene Mangen, Rømskog og Letjenna ikke truet den felles svensk-norske ulvebestandens overlevelse. KLD endte til slutt, etter klagebehandling, med å åpne for at bare Letjenna-ulvene skulle kunne felles.

Prinsipper fra Høyesterett

Tidligere i 2021 behandlet Høyesterett et annet vedtak om lisensfelling av ulv, nemlig vedtaket som åpnet for at ulvene i Julussa- og Osdalen-flokkene kunne skytes. Disse to revirene lå i hovedsak utenfor ulvesona, og ble dermed regnet som utenfor sona. Her ble til sammen 16 ulver skutt på lisens i januar 2018, mens ytterligere tre ulver ble felt under ekstraordinære uttak etter at kvota var fylt.

Det var WWF som hadde gått til sak mot KLD etter vedtaket om Osdalen- og Julussa-ulvene. Høyesterett kom til at vedtaket var lovlig.

Stortinget har satt bestandsmålet for ulv i Norge til fire til seks årlige ynglinger, hvorav minst tre må være valpekull i revirer som i sin helhet ligger på norsk territorium. Antall registrerte ynglinger har gjennom flere år ligget over bestandsmålet.

– Det følger av høyesterettsdommen, som sier at bestandsmål og soneforvaltning er lovlig, at også Letjenna-vedtaket er lovlig. Bestandsmålet er en del av en forhåndsvurdering som Stortinget har gjort, noe som betyr at det er lovlig å forvalte bestanden ned mot målet, sier Volden.

I brevet til KLD skriver USS blant annet at «Tingretten synes å mene at til tross for at bestandsmålet er oppfylt med god margin, skal det være en svært høy terskel for uttak ulv innenfor ulvesonen. Dette kan ikke være riktig. Verken i stortingsforlikene eller andre dokumenter finnes det spor av at bestandsmålet skal forstås på denne måten – tvert imot fremgår det tydelig at bestandsmålet er et nasjonalt bestandsmål som bestemmer hvor stor ulvebestanden skal være.»

Og videre at: «Det er ikke mulig, og heller ikke nødvendig, å vurdere hvordan enkeltulver eller revirer påvirker enkeltinteresser, mennesker, aktiviteter eller lokalsamfunn. Balansen mellom disse interessene kommer til uttrykk i bestandsmålet og sonepolitikken. I den løpende forvaltningen er det derfor innenfor disse rammene tilstrekkelig å følge opp disse virkemidlene.»

USS har 100 norske kommuner som medlemmer, ifølge egen nettside.

Bildet øverst i artikkelen er fra da fire ulver i Letjenna-flokken ble felt i 2020. Foto: Privat