Oslo tingrett er kommet til at vedtaket om å felle alle ulvene i Letjenna-flokken, som ble felt i januar 2020, er ugyldig.
Klima-og miljødepartementets vedtok 31. desember 2019 at ulvene i Letjenna-reviret i Elverum skulle kunne felles. Flokken hadde i sin helhet tilhold innenfor ulvesona. Fire ulver ble felt 1. januar 2020.
For lav terskel, mener Tingretten
Det var organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter som hadde trukket Klima- og miljødepartementet for retten. Rettsaken fant sted i slutten av mai og begynnelsen av juni. Dommen ble offentliggjort fredag.
Kjernen i tingrettsdommer Henrik Aakranns dom er følgende: «Departementet har etter rettens syn lagt til grunn en lavere terskel i vedtaket enn det lovgiver har forutsatt».
Dommeren har under betydelig tvil kommet til at: «Etter rettens syn er imidlertid avviket mellom terskelen forarbeidene oppstiller og de konkrete omstendighetene som gjorde seg gjeldende for Letjennareviret så markert at forvaltningens avveining bør tilsidesettes».
- Les også: Ulverettssak: Er reindriftas fritak fra ynglende ulv i beiteområdene brudd på Bernkonvensjonen?
Dommen anerkjenner prinsippene for lisensfellingsvedtaket. I dommen heter det at retten ikke kan se at det hefter feil ved lovanvendelsen i saken.
Videre heter det i dommen at «Retten kan […] ikke se at det innebærer feil ved saksbehandlingen eller feil i faktum at forvaltningen ikke har utredet eller konkretisert nærmere hvordan det vil virke konfliktdempende å ta ut reviret».
Forvaltningen av ulv i Norge baserer seg på at all ynglig av arten skal foregå innafor ulvesona. Det skal derfor være betydelig lavere terskel for å felle ulv utenfor ulvesona enn innenfor. Det rettssaken har handlet om, er hvor lav terskelen for uttak kan være innenfor ulvesona.
Tingrettens dom konkluderer med at terskelen ikke er så lav at det var innenfor lovens rammer å ta ut Letjenna-flokken i sin helhet. Dommer Aakrann skriver at Høyesterett har akseptert den differensierte rovdyrforvaltningen som en form for interesseavveining i forkant. Det betyr at departementet ikke konkret trenger å drøfte alle forhold som gjelder ethvert ulverevir inngådende.
Tingrettsdommen viser til høyesterettsdommen fra mars i år, som omhandlet lisensfelling av ulv utenfor ulvesona: «Som det fremgår av avgjørelsens avsnitt 114, vil de som bor utenfor ulvesonen kunne ha en forventning om at ulv ikke på varig basis tar opphold der. Motsetningsvis følger det at det ikke kan oppstilles en tilsvarende forventning innenfor ulvesonen. Høyesterett redegjør ikke eksplisitt for hvor mye høyere terskelen skal settes innenfor ulvesonen, men gjør det klart at terskelen skal være høyere.»
Hensynet til konfliktdemping
Dommen anerkjenner også uttak av stabile ulveflokker som konfliktdempende tiltak på generelt grunnlag, men skriver også at: «Når det gjelder hensynet til konfliktdemping, var Letjennarevirert et stabilt revir med til dels høyt antall dyr. Det er imidlertid ikke trukket frem andre omstendigheter ved reviret som gjorde belastningene med reviret større enn ved andre revir eller at reviret var særlig konfliktskapende. Det er heller ikke opplysninger om at reviret gikk ut over hensynet til lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids-og friluftsaktiviteter. Det konfliktskapende elementet som trekkes frem knytter seg derfor primært til at det anses konfliktskapende at bestanden er over bestandsmålet. Bestandsmålet får dermed indirekte en helt avgjørende betydning i vurderingen.»
Sentralt i Aakranns resonnement er dermed at det ikke var noe særegent med Letjenna som gjorde at nettopp dette reviret skulle kunne felles, og ikke noen av de andre revirene som fantes i ulvesona på vedtakstidspunktet: «Dersom det anses konfliktskapende at bestanden er over bestandsmålet og hensynet til konfliktdemping skal kunne tillegges avgjørende vekt uten at det er andre spesielle omstendigheter som gjør seg gjeldende enn hva tilfellet var for Letjennareviret, vil § 18 første ledd bokstav c i stor grad gi grunnlag for felling av revirer innenfor ulvesonen så fremt bestandsmålet er oppnådd og det ikke er tale om genetisk viktige individer. Etter rettens syn tilsier signalene fra Stortinget at det har vært lovgivers intensjon at terskelen skal settes høyere, slik at det skal noe mer til for at uttak skal kunne finne sted innenfor ulvesonen enn de hensyn som talte for felling av Letjennareviret.»
Bildet øverst i artikkelen viser Letjenna-ulver fotografert høsten 2019. Foto: Vidar Helgesen