Kjendisulv ikke lenger GPS-merket – hva har det å si for lisensjakta?

Den mye omtalte Elgå-ulven, den ene i et ulvepar som i vinter ble flyttet fra Stor-Elvdal i Østerdalen til Trøsken-området i Østfold, er ikke lenger GPS-merket. 

Susanne Hanssen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet bekrefter overfor Rovdyr.org at det er sendt dropp-signal til GPS-senderen til hannen, slik at halsbåndet skal løsne. 

– Bakgrunnen for dette er at batteriet i senderen er dårlig slik at det er fare for at vi mister kontakten med senderen, og senderen må på et tidspunkt fjernes. Slike GPS-sendere har en forventet levetid gitt antall posisjoner som de leverer, men det er stor variasjon fra sender til sender hvor lenge de kan fungere. Tispa går fortsatt med GPS-halsbånd hvor senderen leverer data som normalt, skriver Hanssen i en epost til Rovdyr.org.

Dette viltkameraopptaket viser Deisjø-paret i august. Video: Harald Haneborg

Innvandrerulven Elgå-hannen betegnes som genetisk viktig i en ellers innavlet svensk-norsk ulvestamme. Ulven er allerede flyttet to ganger for å unngå at ulven blir felt, siden han tidligere har oppholdt seg utenfor ulvesona.

Revirer inntil hverandre

Området som Deisjø-ulvene benytter ligger sør for Mangenreviret og vest for Rømskog-reviret, som begge etter alt å dømme vil bli vedtatt skutt av rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4).

Det å få fullstendig oversikt over hvilke ulveflokker som benytter hvilke arealer, er krevende.

Mangen-, Rømskog- og Deisjøulvene har alle tilhold innenfor ulvesona. Lisensfelling innenfor ulvesona kan pågå fra nyttår til og med 15. februar.

Odd Granås er leder i Oslo og Akershus lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Foto: Svein Egil Hatlevik

Odd Granås, leder for Oslo og Akershus lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er urolig for at uttaket av ulvene i Mangen og Rømskog blir vanskeligere som følge av at forvaltningen mister kontroll på Elgå-ulvens bevegelser. 

Det er også registrert valper i Deisjø-reviret. Siden Elgå-hannen er genetisk viktig, er det muligheten for at valpene skal spre seg til andre steder i Norge eller Sverige som er selve hensikten med at ulven er flyttet to ganger.

– I verste fall kan dette medføre at uttak av Mangen og Rømskog ikke kan gjennomføres. Muligheten for at Deisjøulvene blir felt er mye større uten forvaltningsmerking i et område hvor det er vedtatt uttak av revir, sier Granås.

Den grønne prikken viser hvor Deisjø-ulvene først ble sluppet ut etter flytting. Området som er markert med tallet 13 viser den kjente arealbruken til ulvene etter at de slo seg ned. Områdene med tallene 4 og 11 er den kjente arealbruken til henholdsvis Mangen- og Rømskog-flokkene, som begge ligger an til å bli vedtatt skutt. Grafikk: Rovdata

Han forteller om frustrerte henvendelser fra grunneiere i lokalmiljøet, som allerede har fått beskjed fra Statens naturoppsyn om at Elgå-ulven ikke lenger bærer GPS-halsbånd.

– Reaksjonene på denne avgjørelsen er sterke. Mange bruker ordet «krigserklæring» om det forvaltningen nå gjør, sier Granås.

Da ulvene i Aurskog-flokken ble felt i vinter, ble også to ulver som ikke tilhørte den familiegruppa som var vedtatt skutt, også felt da de beveget seg inn i det området som Statsforvalteren hadde satt av, også skutt.

Granås mener at forvaltningen allerede burde ha lagt en plan for å merke ulvene på nytt når senderne går tomme for strøm.

Elgå-ulven ble påsatt GPS-halsbånd i januar før han ble flyttet. Foto: Svein Egil Hatlevik

Hanssen i Miljødirektoratet uttaler på sin side at det å merke ulvene påny i det området de nå har etablert seg vurderes som svært krevende, om ikke umulig, å gjennomføre innenfor de gjeldende normer for dyrevelferd. 

– Det at paret har etablert en forutsigbar områdebruk, og at hannen allerede har blitt innfanget og merket to ganger tidligere taler også imot å gjøre noe forsøk på å remerke hannen nå, mener Hanssen.’

– Hvilke konsekvenser vil dette eventuelt få for felling av ulvene i Rømskog- og Mangenrevirene, hvis arealbruk er rett inntil Deisjø-flokken eller tildels overlapper? 

– Slike revirgrenser mellom flokker kan variere. Selv med GPS-halsbånd på både hannen og tispa i Deisjø, vil det være veldig vanskelig å ha full kontroll. Valpene har vi ikke kontroll på, og vi er avhengig av snø for sporing. Sendere kan være til noe hjelp, men dersom en skal ha svært hyppige posisjoner, vil det føre til sterk tapping av batteriene og risiko for at batteriene går tomme. Uansett vil lisensfelling av naborevir kreve stor innsats i felt for å forhindre felling av feil dyr, svarer Hanssen.

Politisert forvaltning

Felling av ulv innenfor sona har vært gjenstand for sterkt konflikt innad i Solberg-regjeringen de siste årene. Venstre, som leder Klima- og miljødepartementet, har vært imot felling innafor sona. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har presset på for å gjennomføre lisensjakt innenfor sona i de periodene hvor disse partiene har vært koalisjonspartnere i regjeringen.

Granås er spent på hvordan regjeringssammensetningen blir etter valget.

– Jeg setter min lit til at det blir en ny regjering hvor de kreftene som ønsker å få orden på problemene får stor nok oppslutning, sier Granås.

Bildet øverst i artikkelen viser en av ulvene i Deisjø-paret og er en skjermdump fra et viltkameraopptak som benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier Harald Haneborg.