Mandag stanset Statsforvalteren i Oslo og Viken lisensjakta på ulv i Aurskog-reviret innenfor ulvesonen.
Grunnen er at to ulver som ble felt henholdsvis 22. og 23. januar tilhører en parkonstellasjon som ikke hittil har vært kjent i området som er åpnet for lisensfelling.
Tispa som er felt er utvandret fra det svenske reviret Stora Bör og er født i 2018 eller 2019, mens hannen er født i Rømskog-reviret i 2019, skriver Statsforvalteren i en melding mandag.
Like før jul ga Klima- og miljødepartementet klarsignal til at alle dyrene i Kynna-reviret i Innlandet og Aurskog-reviret i Viken skal kunne skytes. De to ulvene som er felt, tilhører dermed ikke de familiegruppene som er vedtatt skutt.
Det er DNA-analyser fra Rovdata i Trondheim som ligger til grunn for at Statsforvalteren konstaterer at de to ulvene har tilhørt feil familiegruppe. Tidligere analyser fra Rovdata har konkludert med at de øvrige 14 ulvene som er felt under jakta innenfor ulvesonen i år, har tilhørt riktig revir.
Ellen Lien, sjef for Seksjon for naturforvaltning, skog og fjell hos Statsforvalteren i Oslo og Viken sier til Rovdyr.org at det er beklagelig at det er felt to dyr som ikke tilhører Aurskog-flokken.
– Det er alltid en risiko for at slikt kan skje. Vi har ikke alt som finnes av fakta på bordet hele tida, men vi har ansett sannsynligheten for at feil dyr skal bli skutt som lav, sier Lien.
– Er det noen fare for at det som har skjedd kan få et rettslig etterspill?
– Det som har skjedd, har skjedd ved lovlig jakt. Alle involverte har vært i den tro at dette var individer som tilhørte Aurskog-flokken.
– Hvor lenge har dere visst at disse ulvene ikke tilhørte riktig familiegruppe?
– Det fikk vi bekreftet ved hjelp av DNA-prøver i dag.
Talsperson for fellingslaget i Aurskog, Per-Steinar Slang, sier at svaret på DNA-analysene er overraskende i den forstand at fellingslaget hittil har antatt at de to ulvene var unge avkom etter paret som ble felt i begynnelsen av januar.
– Ulvens levesett innebærer en kontinuerlig kamp om areal, og da må en forvente at individer til tider kan komme inn i allerede eksisterende revirområder, sier Slang.
– Vi konsentrerer fellingsforsøket til kjernen av fellingsområdet slik det er definert av Statsforvalteren. Individer vi dokumenterer i dette området må vi kunne felle, ellers blir det en umulig oppgave for fellingsmannskapet som utøvende part, sier han videre.
Han viser til at en ulv vil kunne krysse området som er satt av til lisensfelling på halvannen til to timer. Dersom en ulv skulle bli observert, og man med sikkerhet skal fastslå at den tilhører riktig familiegruppe, må DNA innhentes, sendes til Trondheim for analyse hos Rovdata og testresultatene kommuniseres tilbake til jegerne på veldig kort tid.
– Når ulverevirene ligger så tett som de gjør i Aurskog-Høland og omegn, kan ulver dukke opp som troll i eske, og det ser vi jo også at har skjedd. Det er å forvente et større antall unge individer på streif fra andre ynglende revir. Nå foreligger det et statlig forvaltningsvedtak om at reviret skal tømmes for ulv etter byrdefordelingsprinsippet. Det betyr at det er folk og næring i området som skal slippe belastningen med ulv i en periode framover. Da må vi også kunne felle dyr i kjernen av det avsatte området, sier Slang.
– Beklager du det som har skjedd?
– Vi spiller og har hele tiden spilt med åpne kort overfor forvaltningen.Vi har hatt Statens naturoppsyn ute i felt flere ganger for at de skal kunne dokumentere det vi har funnet av spor, DNA-materiale og observasjoner. Vi har fulgt alt som finnes av retningslinjer, sier Slang.
- LES OGSÅ: Ulven «Lucky» endte livet i havkanten
I fjor høst vedtok rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (rovviltregion 4) at fem flokker innenfor ulvesonen skulle kunne skytes, men departementet ville ikke tillate jakt i flokkene Hernes, Rømskog og Hornmoen.
Bildet øverst i artikkelen viser ulvetispa som ble felt i Aurskog-Høland i januar, og som var vandret inn fra Sverige. Foto: Fellingslaget i Aurskog