Høyesteretts ankeutvalg avviste i desember en tredje runde i retten for reineieren som i 2022 skjøt tre bjørner i Lierne i Trøndelag for å avverge ytterligere angrep på reinflokken, som var midt i kalvingsperioden.
Odd Bjørnar Bjørkås anket Frostating lagmannsretts dom fra i fjor til Norges Høyesterett. I dommen ble han idømt seks måneders ubetinget fengsel etter å ha felt bjørnene. Anken gjaldt både lovanvendelsen og straffutmålingen. Påtalemyndigheten erklærte motanke over straffutmålingen.
Bjørkås holder fast ved at bjørnene ble felt i nødverge og vurderer fortsatt hvordan han skal føre kampen videre.
Under følger et intervju med Bjørkås som tidligere har stått på trykk i papirutgaven av Rovdyr.org i begynnelsen av desember, like før Høyesteretts ankeutvalg 11. desember 2023 kunngjorde sin beslutning om å avvise ankesaken.
Kjemper for nødvergeretten
Odd Bjørnar Bjørkås skjøt tre bjørner for å beskytte nyfødte reinkalver. Staten vil ha ham i fengsel. – Det kan ikke være slik at jeg skal bli dømt for å beskytte dyra mine i den mest sårbare perioden, sier Bjørkås.
– Jeg har vært så ærlig som det går an, gjort alt det jeg skal gjøre. Jeg er helt alene og innser at det ikke går lenger med disse bjørnene. Hvis jeg da skal bli domfelt og havne i fengsel for at jeg har gjort alt i min makt for å forhindre angrepene – nei, da har jeg ingen tillit til det norske statsapparatet.
Slik formulerer reineier Odd Bjørnar Bjørkås seg. 22. mai 2022 skjøt han tre bjørner i Lierne kommune i Trøndelag, i kalvingslandet til Maelkoen Sijte, eller Østre Namdal reinbeitedistrikt på norsk. Bjørkås søkte Miljødirektoratet om tillatelse til skadefelling 20. mai, men fikk avslag. Skuddene falt etter flere dagers forsøk på å jage bjørnene bort fra kalvingslandet. De tre bjørnene var ei binne og hennes to ett år gamle unger.
- Les referat fra da saken gikk i tingretten: Nødvergesak i Lierne: Hvor pågående må et bjørneangrep på tamrein være?
Hensikten med avlivingen av bjørnene var å avverge ytterligere angrep på nyfødte reinkalver. Bjørkås er klar på at avlivingen av bjørnene var en nødvergehandling, mens statsadvokaten vil ha reineieren i fengsel for alvorlig miljøkriminalitet.
Fakta: Rettssaker om bjørneskudd
Trøndelag tingrett dømte i mars 2023 Odd Bjørnar Bjørkås til åtte måneders betinget fengsel med en prøvetid på to år.
Frostating lagmannsrett skjerpet i august straffen til seks måneders ubetinget fengsel.
Begge dommene var avsagt under dissens, hvor én av tre dommere ville frikjenne Bjørkås.
Uredd binne
Etter å ha tapt saken i tingretten og lagmannsretten forbereder Bjørkås seg til en runde i Norges Høyesterett. I skrivende stund har ikke Høyesteretts ankeutvalg tatt stilling til som saken tillates fremmet i Høyesterett.
– Denne binna var spesiell, hun var overhodet ikke redd, hun vek ikke unna. Den første dagen var vi tre skutere som skulle få dem bort. Vanligvis ville det vært mer enn nok, sier Bjørkås til Rovdyr.org.
I Miljødirektoratets avslag på søknaden om skadefelling fikk Bjørkås beskjed om at kalvingslandet i Lierne ligger innenfor bjørneprioritert område, at det regionale bestandsmålet for bjørn ikke var innfridd og at terskelen for å få lov til å felle binne med unger var spesielt høy, siden hunndyr er spesielt viktige for den videre reproduksjonen i bjørnestammen. Bjørkås ble oppfordret til å ta kontakt med Statsforvalteren for å diskutere tapsforebyggende tiltak.
– Rovviltforliket sier ikke bare at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i beiteprioritert område, dette gjelder også kalvingsland i reindrifta. De burde ha gitt tillatelse til skadefelling med én gang, sier Bjørkås.
Med livet som innsats
En gruppe reineiere forsøkte å jage bort bjørnene, noe de holdt på med fra 19. mai til utpå ettermiddagen 22. mai 2022. Deler av tiden hadde de bistand fra Statens naturoppsyn (SNO) i forsøkene på å drive bjørnene vekk.
– Denne jagingen av bjørner er noe vi må gjøre med livet som innsats. Akkurat dét virker det som en del ikke forstår. Hvis skal jeg holde på med dette resten av mitt yrkesliv, om de skal fortsette med den politikken de har nå, da må de ha en skikkelig beredskap for å holde bjørnene unna kalvingslandet. Når vi får beskjed om å jage bort bjørnene, så mener de virkelig at de skal jages vekk. Det er ikke «Husj, nå må du gå din vei». Du må vise dem at her er det ikke akseptabelt å være, sier Bjørkås.
– Da er det en fordel å være en god del folk på skuter?
– Du får ikke en sånn bjørn vekk alene. Det kan du bare glemme.
Tidligere samme dag som Bjørkås skjøt bjørnene, hadde binna kommet mot ham i stor fart og vært svært nær å angripe.
– Hadde jeg ikke kommet meg unna da, så ville hun tatt meg. Hva da hvis jeg hadde falt av skuteren eller hadde fått motortrøbbel? Hvor mye fare må jeg utsette meg selv for før staten mener det er nok?
Lang erfaring
Bjørkås er 60 år gammel og har vært del av reindrifta så lenge han kan huske.
– Vi har hatt bjørn i kalvingslandet hver eneste vår siden 1985, noen ganger flere ganger i løpet av våren. Hva som skjer i slike situasjoner, kommer an på hva slags bjørn du har med å gjøre. En del hannbjørner kommer bare gående, og så ser du at reinen er samlet. Det ser ut som en gubbe som kommer gående og plukker reinkalv – én etter én. De simlene som ikke ennå har kalvet, flytter seg. Bjørnen bare venter til simla har født, så går han og spiser kalven, sier Bjørkås.
– Men hvis det kommer ei binne med unger, så er det binna som leder an. Ungene springer etter. Hun springer fort igjen en reinkalv som ikke er mer enn tre-fire dager gammel. Bjørnene sprer flokken, noe som gjør kalvene mer utsatt for ørn og rev. Dessuten kan kalvene bli jaget ut i en flomstor elv.
– Hva gjør bjørneungene i en sånn situasjon?
– De følger etter mora. Når de begynner å bli mett, så skal ungene læres opp til å jakte. De springer og jager, ofte langt hvis kalvene er litt eldre. Når en kalv begynner å bli trøtt, så tar bjørnene den. Seinere, det første året ungene kommer uten mora, er de også fæle til å ta kalver. De jager og dreper.
– Når simlene kalver, så er det lurt for deg som reineier å holde avstand og ikke forstyrre. Hva kan du gjøre for å beskytte de nyfødte kalvene mot bjørneangrep, altså som ikke går ut på å ta livet av bjørnen?
– Hvis jeg har fått dem inn i reinflokken, så må jeg få dem ut derfra – så fort som mulig, helst før de kommer til kalvingslandet. Det vi gjør, er å kjøre rundt flokken med skuter mens vi vokter dyra, dag og natt så godt som hele tida, sier Bjørkås.
Kantgjeting
Denne formen for vakthold kalles kantgjeting. Målet er å omringe arealet hvor reinsdyra kalver, slik at gjeterne har kontroll med at rovdyr ikke kommer inn dit hvor nyfødte, sårbare kalver befinner seg.
– Vi ser med én gang om det er bjørner på vei opp fra skogen til fjellet og kalvingslandet. I så fall må vi mobilisere for å jage dem bort. For noen år siden fikk vi skadefelling på svensk side, midt oppe på fjellet. Da hadde vi akkurat ei sånn binne, som var lik den som var i Lierne i fjor. Hun ville absolutt ikke dra fra kalvingslandet. Ungene sprang vekk, vestover over fjellet. Til slutt måtte vi skyte binna, og ungene stakk over til den norske siden av grensa, og der hadde vi ikke lov til å skyte dem, sier Bjørkås.
Han ringte til Miljødirektoratet og søkte om skadefellingstillatelse på ungene, men der fikk han et resolutt nei. Dermed satt reineierne og ventet i omtrent seks timer før bjørnungene kom tilbake til Sverige, hvor de ble skutt.
Bjørkås er av en klar oppfatning, etter rundt 40 års erfaring med bjørnens påvirkning på reindrift, at det er stor forskjell på bjørner. Noen lar seg relativt enkelt jage bort, andre er bortimot umulige.
– Hadde det vært en annen bjørn med en annen personlighet, så hadde ikke du nødvendigvis trengt å være her i den situasjonen som du er i nå?
– Det er riktig. Jeg har vært borti mange andre binner med unger, som bare har stukket av når de ser folk.
Svenske tilstander
For en del år siden var det vanlig også i Sverige at reineierne måtte jage vekk bjørnene. Men til slutt fikk myndighetene en forståelse for at den slags ikke lar seg gjøre over tid, forklarer Bjørkås. Dermed har også antall skadefellinger i kalvingstida økt. I 2022 ble over 100 bjørner skutt for å avverge skader på reinkalv i Sverige. Resultatet har vært at tapene av reinkalv har gått vesentlig ned.
Bjørkås jobber i samdrift med svenske Jijnjevaerie sameby. I 2023 fant kalvingen i Bjørkås sin reinflokk hovedsakelig sted på svensk side av riksgrensa. Det kom en bjørn ved påsketider. Da var det så mye skiturister og andre folk i fjellet at bjørnen forsvant, ifølge Bjørkås.
– Hvis det er enklere å få tillatelse til skadefelling på svensk side av grensa, og drifta skjer i samarbeid i områder i både Norge og Sverige, kunne dere ikke også i fjor latt reinsdyra kalve i Sverige?
– Det er været, føret og snøforhold som avgjør hvor simlene kan kalve. De vil ikke kalve for langt unna tilgjengelig beite, og det finner de ikke hvis det er for mye snø, sier Bjørkås.
– Så om det kommer bjørn: Hvor enkelt vil det være for dere å flytte reinsdyra til et annet sted?
– Det er helt umulig. En flytting vil gjøre større skade på reinflokken enn bjørner. Du skal over vårflom i elva, over bekker. Det klarer ikke kalvene å henge med på før de er ganske mye eldre. Det er ikke akkurat noe dansegulv du skal over.
Da kalvene skulle merkes i juli 2022, var rundt 60 prosent av dem gått tapt.
– Ørn, gaupe og jerv tar også reinsdyr. Er bjørn i kalvingslandet spesielt ille?
– Ja, det er det, selv om vi også mister rein til de andre rovdyra gjennom året. Ørna kan også være fæl under kalvinga. Jerven tar med seg kalven og stikker, drar den med seg og gjemmer den til senere.
Pågående angrep
I naturmangfoldlovens nødvergeparagraf framgår det at en dyreeier kan avlive fredet rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på dyra sine.
Til sammen 16 reinkalver ble dokumentert tatt av bjørn i løpet av maidagene i fjor i kalvingslandet i Lierne. Hvor mange som kan ha blitt drept av bjørn, men ikke dokumentert, er uvisst.
19. mai 2022 søkte bjørnene tilflukt ved en bergvegg etter at reineierne hadde forsøkt å jage dem. Det var glatt og rasfarlig, så reineierne ville ikke utsette seg for ytterligere risiko og forlot stedet da det ble mørkt.
Dagen etter var SNO og Bjørkås vitne til at bjørnene igjen drepte nyfødte kalver. Etterpå lyktes reineierne i å drive bjørnene ut av kalvingsområdet. På dette tidspunktet hadde binna tre unger, men én av dem ble hengende etter resten av familien, og måtte fanges med lasso og kjøres et godt stykke – bak på en SNO-snøskuter. Siden ble ungen sluppet ut sammen med de andre bjørnene.
21. mai kom bjørnene tilbake til kalvingslandet. Da hadde binna med seg bare to unger. Bjørkås hadde ringet inn bjørnene og overlot til SNO å holde dem unna mens de selv dro hjem for å skaffe drivstoff og mat og for å hvile litt. Etter kort tid ringte SNO og sa at bjørnene igjen hadde tatt rein.
22. mai gikk store deler av dagen med kjøre rundt hele det store Kjerdelsfjellet for å se om bjørnene fortsatt var i nærheten av kalvingslandet. Det var også denne dagen at Bjørkås var nær å bli angrepet av binna. Litt etter klokka 17 ringer han til politiet for å melde fra at han har skutt binna og de to ungene.
– Jeg gjorde så godt jeg kunne, jeg tok kontakt med dem det var mulig å ta kontakt med, jeg fortalte akkurat hvordan det stod til. De fikk komme og se. Men til slutt ble jeg overlatt til meg selv og måtte ta beslutningen alene, sier Bjørkås.
SNO forlot stedet tidlig på søndagen 22. mai, og reiste til et annet feltoppdrag.
– Jeg forstår ikke hva slags feltarbeid det kan være snakk om, som var mer prekært enn situasjonen med bjørner i reinflokken hos oss, sier Bjørkås.
– Da SNO reiste til dette andre oppdraget, hadde de kontroll da? Eller visste de at situasjonen var fullstendig uavklart?
– De pakket og dro, selv om de visste at det var fullstendig uavklart. Jeg skjønner ikke hva SNO har i fjellet å gjøre om de skal stikke av når du trenger dem som mest.
– Har dere som reineiere fått noen tydelig beskjed om hva dere har lov til å gjøre og hva dere ikke har lov til å gjøre i en situasjon hvor bjørner må jages bort? Det finnes vel ikke noen instruks for jaging av bjørn når utgangspunktet er at jaging er forbudt?
– Det er jo ingen andre enn oss som vet hva som må gjøres i en slik situasjon. Den eneste løsningen vi har fått fra myndighetene, er å få dem vekk, sier Bjørkås.
– Hvis SNO ikke hadde vært der og dere hadde jaget bjørnene til alle ungene hadde stupt, kunne dere ha blitt buret inn for det?
– Ja. Men vi tok virkelig hensyn til bjørnene. Flere ganger, mens vi var i åpent lende, og hadde god oversikt og kontroll, så stoppet vi opp for å la dem hente seg inn. Det var en liten unge, en hann, som sprang fram og tilbake og sleit seg ut, svarer Bjørkås.
Bjørner i bevegelse
Han er i all vesentlighet enig med tingrettens beskrivelse av hendelsesforløpet gjennom maidagene i fjor. Den samme beskrivelsen av hva som skjedde legges til grunn i lagmannsrettens dom. Men én ting er han uenig i – dommene fastslår at bjørnene ligger i dagleie når de blir skutt på rundt 30 meters hold.
– Jeg har bare sett bjørnene mens de er i bevegelse, i hvert fall i tida før jeg skjøt. Politiet har undersøkt skuddplassen der jeg har stått. Det finnes ikke en sjanse i verden for at jeg skal ha sneket meg inn på binna og skutt. Obduksjonsrapporten må vise hvordan jeg har skutt dem, at binna og ungen kommer rett imot meg. Den andre ungen følger etter like etterpå.
Like før skuddene har Bjørkås radiokontakt med en annen reineier omtrent en kilometer unna, som fra sin vinkel kan fortelle ham hvordan bjørnene beveger seg i det bratte og uoversiktlige terrenget.
– Jeg er sikker på at bjørnene var på vei opp mot de reinsdyra som var omtrent 250 meter unna. Hvis jeg ikke hadde skutt, ville de ha angrepet. Det må være et umiddelbart forestående angrep, sånn som det står i loven, sier Bjørkås.
– I dommene fra tingretten og lagmannsretten legges det vekt på at loven er utformet slik at en må skyte i sekundene før angrepet skjer for at det skal være lovlig nødverge. Hva tenker du om det?
– Jeg og han fra SNO så bjørnene angripe to dager tidligere. Vi sto på én kilometers avstand. Det er viktig å huske på at simlene ikke skal forstyrres når de kalver. Men å være nær nok akkurat sekundene før bjørnen skal ta en kalv? Hvordan skal du få til det?
– Om en kan stille et klisjeartet journalistspørsmål: Når en bjørn er 30 meter unna, hva føler du da?
– Hadde det vært en bjørn som kom ruslende av seg selv på normalt vis, da hadde jeg ikke vært utrygg i hele tatt. Bjørnen ville ha oppdaget meg, men de prøver helst å unngå å komme så nært som 30 meter innpå folk, om den kjenner lukt av mennesker, for eksempel. Men hvis vi av en eller annen grunn skulle ha kommet så nært hverandre som 30 meter, ville den nok stoppet opp og kikket på meg. Deretter hadde den sikkert ruslet videre, og jeg ruslet videre. Men når du jager på dem i fire dager, blir det annerledes.
– Da er det kanskje dårlig stemning mellom deg og bjørnen allerede?
– Du vet, når du presser dem sånn, ei binne med unger som er presset sånn, det leker du ikke med.
Dyrevelferd
Bjørkås lurer på i hvilke andre yrker man er nødt til å jobbe et uvisst antall døgn i strekk med bare noen få timers pauser innimellom for å unngå fengselsstraff.
– I tingretten argumenterte politiadvokaten med at Stortinget har satt rammene for rovdyrforvaltningen, og dyreeiere må innrette seg etter vedtatt politikk. Det betyr kanskje at det forventes av deg at du enten står og ser på at kalvene blir tatt av bjørn når du ikke orker mer jaging – eller at du drar hjem?
– Det kan du selvsagt ikke gjøre. Det handler om både velferden for reinsdyra og din egen psyke. Jeg har plikt til å ta hånd om dyra mine. Jeg jobber med dem hver dag og gjør alt i min makt for at de skal ha det bra. Hvis noen mener jeg bare skal godta den lidelsen som dyra mine blir utsatt for i en slik situasjon, blir det ganske umulig å forklare for dem hvordan dette føles. Det er umulig å vite hvor mange dager eller uker bjørnene ville fortsatt å ta kalver hvis jeg ikke hadde skutt.
Bjørkås er sliten og lei av rettsprosess og å bli stemplet som kriminell. Hver gang det er et møte med forsvarer Brynjar Meling om saken eller et nytt dokument må leses, henger den fortvilede følelsen igjen i mange dager.
– Dette er en sak for hele beitenæringa. Det kan ikke være slik at jeg skal bli dømt for å beskytte dyra mine i kalvingstida, den mest sårbare perioden. De som har utformet regelverket for nødverge har hatt husdyr som sau og geit i tankene, og ikke reindrift. Vi driver under andre forhold enn sauebønder. Som dyreeier har jeg en plikt til å ivareta dyrevelferden. Skal vi ha en beitenæring, så må politikerne komme med bedre løsninger.