En reineier skjøt tre bjørner i fjor og påkalte nødvergeretten. Frostating lagmannsrett har ikke gitt reineieren medhold. Forsvarer Brynjar Meling opplyser at saken vil bli anket til Høyesterett.
Frostating lagmannsrett kom mandag med sin dom i saken hvor en reineier i Lierne i Trøndelag skjøt tre bjørner i mai i fjor etter omfattende angrep i reinens kalvingsland og for å avverge nye angrep. Lagmannsretten har skjerpet straffeutmålingen sammenlignet med Trøndelag tingretts konklusjon fra mars i år.
Lagmannsretten idømmer reineieren seks måneders ubetinget fengsel, mens tingretten dømte reineieren til åtte måneders betinget fengsel med en prøvetid på to år.
Både reineieren og påtalemyndigheten anket tingrettens dom. Ankeforhandlingene fant sted i Trondheim tinghus 21. august.
To av tre lagdommerne har ment at reineieren skal dømmes, men den tredje har ment at han skal frifinnes. Også i tingrettens dom var det en tilsvarende dissens.
Uenigheten handler om hvor strengt en dyreeiers adgang til å beskytte egen eiendom mot rovviltangrep skal tolkes. En reineier er blant dem som etter naturmangfoldloven kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på dyra.
Det var 22. mai 2022 at reineier Odd Bjørnar Bjørkås avlivet ei bjørnebinne og hennes to unger etter at han gjennom flere dager, tidvis med bistand fra Statens naturoppsyn, hadde forsøkt å jage bjørnene ut av et område i Lierne hvor tamrein kalvet.
Lierne ligger i yngleområdet for bjørn i Trøndelag, hvor det følger av norsk rovdyrpolitikk at det skal være høy terskel for skadefelling av bjørn. Bjørkås søkte om tillatelse til skadefelling dager før bjørnene ble skutt, men fikk avslag fra Miljødirektoratet.
Nyfødte reinsdyr er spesielt sårbare overfor bjørneangrep, og det var ved tidspunktet hvor bjørnene ble skutt dokumentert at minst 16 reinkalver var tatt av bjørn. I tillegg var det ukjent hvor mange kalver som var tatt av bjørn, men ikke dokumentert.
Flertall ønsker fengselsstraff
Flertallet har kommet til at vilkåret om pågående eller umiddelbart forestående angrep ikke er oppfylt, og at reineierens avliving av de tre bjørnene derfor ikke er lovlig etter naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse.
Videre framgår det i dommen at flertallet ikke kan se at et angrep var umiddelbart forestående da bjørnene ble skutt. Flertallet viser til at bjørnene lå og hvilte, flere hundre meter fra reinflokken.
– Man kan da vanskelig si at et angrep var «umiddelbart forestående», eller «i ferd med» å skje. Dette gjelder selv om det på bakgrunn av bjørnenes tidligere atferd var klart at de innen kort tid og senest innen noen få timer ville fortsette å ta reinkalver om ingen grep inn, heter det i gjengivelsen av flertallets resonnement.
Flertallet mener reineieren har gjort seg skyldig i å forsettlig å ha minsket en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse da han avlivet én bjørnebinne og to unger, hvorav den ene var hunndyr.
- Les også: 829 bjørner kan felles i Sverige og Finland – russisk bjørnejakt er «sensitiv informasjon»
Dermed mener flertallet at Bjørkås i utgangspunktet bør idømmes ett års ubetiget fengselsstraff, men legger i formildende retning til at han selv har meldt fra om avlivingen av bjørnene, har samarbeidet godt med politiet og vært utsatt for en stor belastning over flere dager mens han har forsøkt å jage vekk bjørnene, men likevel har opplevd omfattende tap av reinkalver.
Mindretall ønsker frifinnelse
Mindretallet argumenterer på sin side for at Bjørkås skal frifinnes.
– Forarbeidene til naturmangfoldloven gir ikke noen eksakt anvisning på hvordan begrepene «pågående» og «umiddelbart forestående» skal forstås, resonnerer mindretallet.
– På uttakstidspunktet hadde bjørnefamilien drevet aktiv jakt på reinflokken over flere dager og hadde drept et stort antall reinkalver, heter det videre.
Mindretallet viser til det store antallet drepte kalver over noen få dager, bjørnenes tilhold i nærheten av reinflokken, det faktum at de var drevet 17,6 km av sted for deretter å komme tilbake og på nytt hadde drept og spist reinkalver gjør det nærliggende å betrakte situasjonen som et pågående angrep.
Reineieren hadde dessuten grunn til å regne med at bjørnene ville fortsette jakten på reinkalver i løpet av noen timer. Derfor mener mindretallet at kravet om at angrepet må være «pågående» er innfridd.
Mindretallet legger til grunn at reineieren hadde passert grensen for hvor stor innsats som må legges ned og fare han selv måtte utsettes for i vernet av tamreinflokken og at han var i en stresset situasjon. Ytterligere jaging og skremming, for eksempel skremmeskudd, ble ikke vurdert som formålstjenlig av reineieren, en vurdering som mindretallet støtter.
Reineierens forsvarer Brynjar Meling har i tillegg argumentert for at samenes menneskerettslige vern som urfolk må tas med i betraktningen når reineieren beskytter dyra sine som en del av utøvelsen av en tradisjonell urfolksnæring. Dette har han ikke fått gehør for.
Ei heller har Meling fått gjennomslag for bestemmelsen om nødrett i straffeloven som grunnlag for frifinnelse.
Varsler anke
Forsvarer Brynjar Meling sier mandag ettermiddag at den ferske dommen fra lagmannsretten vil bli anket til Norges Høyesterett.
– Det er helt åpenbart etter vår oppfatning at lagmannsretten har tolket nødvergebestemmelsen altfor snevert. De har ikke tatt dyrevelferdshensyn med i betraktningen og ikke lagt vekt på urfolksrettigheter, sier Meling til Rovdyr.org.
– Det ser ut som de eneste formildende hensyn retten har fått med seg er de menneskelige belastningene det er å se reinflokken bli drept av bjørner, legger han til.
Politiadvokat Amund Sand er juridisk ansvarlig for faunasaker i Trøndelag politidistrikt.
– Dette er en vanskelig sak, som reiser et vanskelig rettspørsmål. Lagmannsretten har vært enig i vår forståelse av lovanvendelsen og dessuten skjerpet straffen, men ikke i samsvar med det påtalemyndigheten mener er riktig straff, sier Sand til Rovdyr.org.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om ubetinget fengselsstraff med ett års varighet.
– Vi mener at lagmannsretten har kommet til et riktig resultat når det konkluderes med at straffen skal være ubetinget fengsel, slik sett mener vi at straffeutmålingen er riktigere nå enn i tingretten, sier Sand.
Ankefristen i saken er satt til to uker etter at dommen er forkynt. Det er Statsadvokaten i Trøndelag som avgjør om påtalemyndigheten skal anke.
– Tema for påtalemyndigheten vil være å vurdere om straffeutmålingen skal ankes, sier Sand.
Rovdyr.org var til stede i Trøndelag tingrett i februar og refererte mer utfyllende fra hendelsesforløpet dagene før bjørnene ble skutt. Dette referatet kan leses her.