– Det siste estimatet er at det per nå er i overkant av 150 lam som er savnet i kommunen, men tallet er usikkert og høyst foreløpig, sier Lars Erik Koksvik, viltforvalter i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal.
Når Rovdyr.org ringer viltforvalteren onsdag ettermiddag, har han nettopp trykket «send» på en ny skadefellingssøknad på gaupe som skal vurderes av Statsforvalteren i Møre og Romsdal.
Seint samme kveld kan Koksvik opplyse at Statsforvalteren har innvilget søknaden innenfor et begrenset område av kommunen med varighet til 10. september. Et viltkamera montert like ved et gaupetatt kadaver kunne også vise bilder av ei gaupe som kom tilbake til et kadaver om lag en halvtime etter at Statens naturoppsyn var ferdig med sin dokumentasjon og hadde forlatt plassen.
En fersk gaupeobservasjon onsdag kveld gir viltforvalteren håp om at skadefellingsoppdraget kan løses i løpet av de kommende dagene.
Den siste tapsepisoden fra Tingvoll handler om tre gaupetatte lam nordøst i kommunen siden søndag. Dyra beiter på inngjerdet beite med et skogholt rundt innmarka.
– Det er en del enkeltbesetninger som er hardt rammet. Jeg har nylig fått beskjed om en saueeier som hadde mistet seks av elleve lam, en annen har tapt 16 av 36, og fra et tredje sted har jeg fått melding om mange søyer som tidligere i sommer ble sluppet på beite med to lam, men hvor de fleste bare har ett lam igjen. I tillegg er det saueeiere som snakker om 30 til 40 prosent lammetap, sier Koksvik.
Rovdyr.org skrev tidligere i sommer om sauebonden Nils Fløystad, som ved månedsskiftet juni/juli anslo at rundt halvparten av lammene hans var borte.
Tingvoll topper statistikk
Etter fjorårets sesong søkte beitebrukere i Tingvoll om å få erstattet 214 dyr som tapt til gaupe. Det var mer enn 90 prosent av tapene til gaupe i Møre og Romsdal i 2022, ifølge Statsforvalteren. Koksvik venter at tallene blir verre etter årets sesong.
– Det er en trasig situasjon. Det begynner å bli altfor vanskelig å kombinere antallet gauper med småfe her i området. Med så store rovviltproblemer er det bare et spørsmål om tid før Mattilsynet setter ned foten, sier han.
Tingvoll ligger i gaupeprioritert område i Møre og Romsdal. Dermed er beiterestriksjoner et høyst aktuelt virkemiddel for Mattilsynet å ta i bruk dersom rovviltsituasjonen blir et problem for dyrevelferden.
Områdene sørvest for Tingvoll, på den andre sida av fjorden, er ikke gaupeprioritert, og der har det i mange år blitt fattet vedtak om kvotefri jakt på gaupe hver seinvinter.
– Tingvoll er blitt som en ynglefabrikk for gauper. Slik forvaltningen er lagt opp, blir det ingen regulering av bestanden her, men ynglinger hvert år, sier Koksvik.
– Det er mange saueeiere som sier de vurderer å gi opp. Det er flere som har dyra på inngjerdet innmark, men som likevel finner lam nærmest daglig i perioder. Gaupa følger etter dyra hjem, sier Koksvik.
Statsforvalteren har åpnet for skadefelling av gaupe i Tingvoll flere ganger inneværende beitesesong, første gang så tidlig som 12. juni.
Antar skadeskyting
Det har vært to skadefellingsforsøk i Tingvoll i sommer, som ikke har resultert i noen felt gaupe. Men det ble løsnet skudd mot gaupe som endte med ettersøk 16. august – og ikke funn av dyret.
– Vi antar det var skadeskyting, og det er definitivt ikke ønskelig. Det som skjedde, var at vi fikk melding om ei gaupetatt rådyrgeit. Gaupa ble sett da den sprang etter kjeene, og vi fikk beskjed. Da satte vi opp mannskap på post ved rådyrkadaveret. Etter hvert fikk de skuddmulighet, men skytteren var uheldig og traff nok for lavt, sier Koksvik.
Hva som ble utfallet, og om gaupa lever eller ikke, er fortsatt uvisst.
– Vi ringte både Statsforvalteren og Statens naturoppsyn, slik som er påkrevd. I samråd med dem ble det gjennomført ettersøk med to ulike ekvipasjer med rovvilthunder, uten at noen greide å følge sporet og finne gaupa, sier Koksvik.
Les også: Skadefelling av gaupe: Båndtvang for Pippi, men ikke for Oryx
Skadefellingslaget i Tingvoll kommer til å kunne bruke løs, stillende hund til skadefelling.
– Vi har vel ikke de største forventningene når det gjelder å få tillatelse til å ta i bruk løs, på drevet halsende hund, som kunne gjort det en god del lettere å lykkes med en skadefelling. Det må være lov å si at regelverket er rart, når det er lov å bruke en hund som er stille når den løper etter gaupa, men ikke en som bjeffer, sier Koksvik.
Tap på inngjerdet område
At det ikke hjelper å sanke dyra hjem og ha dem på inngjerdet innmark, har Åse Bjerke fått erfare.
Sør i kommunen har Bjerke og mannen holdt villsau siden 2005. Nå har hun en besetning på 19 vinterfôra søyer, hvor lam og søyer vanligvis beiter i utmark sommerstid.
– De siste fem årene har vi sett gaupe og gaupespor stadig oftere. I fjor forsvant mange lam på noen dager uten at vi fant spor av dem. Også ei søye ble funnet død like utafor gjerdet, sier Bjerke til Rovdyr.org.
Det var i fjor situasjonen begynte å bli alarmerende. Det var mye uro i flokken og lammevekta ved slutten av beitesesongen var lavere enn vanlig.
– I år ser vi samme tendens. Tidlig på forsommeren beiter dyra på inngjerdet innmark, og i slutten av juni skal de ut i utmarka. Men i år har vi ikke klart å få dem ut i utmarka i det hele tatt, sier Bjerke.
- Les også: Da Jon-Tore satte opp viltkamera, fikk han bilde av ulv, jerv, bjørn og gaupe i løpet av ei uke
Dermed har sauer og lam fortsatt gått på inngjerdet innmark nær gården.
– Vi har sett til dem flere ganger om dagen, og det er også andre folk som bor i nærheten, så det er en del aktivitet som bør kunne holde gaupa unna. Likevel forsvant det i løpet av ei knapp uke ti lam, og av dem ble fire gjenfunnet død på beitet. Ett av lamma var mulig å få dokumentert tatt av gaupe. Resten var spist så mye på at dødsårsak ikke lar seg dokumentere, sier Bjerke.
– Gaupeangrepene skjer så nært som 30 meter fra husveggen. Siden er ytterligere to lam forsvunnet, legger hun til.
Stor avmaktsfølelse
Hittil er tolv lam tapt i år. I fjor var tapet åtte lam og ei søye. Det er nattestid at gaupeangrepene har funnet sted.
– Vi hørte sauebjellene, så vi skjønte det var noe som skjedde. Neste dag så vi at det var lam som manglet. Så avmaktsfølelsen er stor, sier Bjerke.
Det er viktig for Bjerke at det fortsatt foregår drift på småbruket, men det er ikke et levebrød. Det er avgjørende for saueholdet at dyra går på sommerbeite i utmarka. Å utnytte utmarksressursene og å hindre gjengroing mener hun er viktig.
Hun legger til at det uansett er for lite innmarksbeite til at sauene kan gå der hele sommeren. Vekstsesongen er lang i Tingvoll, som ligger ved kysten, så gjengroingen kan skje raskt.
– Vi har hest og sau for å holde utmarka åpen og for å holde beitemarka ved like med det artsmangfoldet som følger med. Dette er jo et område hvor det er litt utfordringer med både sjodogg, som er en flåttbåren sykdom, og ørn, men vi har holdt oss innenfor normaltapet før, sier hun.
Bjerke er bekymret for gaupetapene i kommunen, som ser ut til å bli vesentlig større enn tidligere år.
– Jeg har stor respekt for dem som lever av sau i større skala og holder seg oppreist midt oppi dette. For oss er den største belastningen avmaktsfølelsen, vi kan ikke passe på mer enn det vi gjør. Vår gård drives i et miniformat, og det handler om å holde eiendommen og landskapet i hevd, det er en ansvarsfølelse. Men det vi opplever nå føles mest meningsløst og belastende.
Bjerke påpeker at det har vært tap til gaupe i andre deler av kommunen samtidig som hos dem, men så langt unna at det må være forskjellige gauper.
– Jeg tør ikke tenke på hva gaupetapene vil bety over tid for vår gårdsdrift, men tenker selvfølgelig mest på andre som driver i større skala enn oss, sier hun.
– Og hvordan vil det se ut i utmarka i Tingvoll hvis vi ikke har beitedyr der?