Nils Fløystad er medlem i Ytre Tingvoll beitelag i Møre og Romsdal. Han og de andre i beitelaget har i mange år strevd med store tap av lam til gaupe, men 2023 kan fort bli et historisk år i negativ forstand.
– Slik det ser ut nå, ser det ut som rundt halvparten av lammene er borte. Det er funnet 12 kadavre. Seks av dem var det såpass mye igjen av at det var mulig å obdusere dem. Da var resultatet at fem ble dokumentert tatt av gaupe, sier Fløystad til Rovdyr.org.
Ute i marka merker han daglig hvordan sauene oppholder seg andre steder enn der de vanligvis går og er nervøse.
– Det er åpenbart at det er noe som forstyrrer dem. Allerede noen få dager etter beiteslipp i år begynte vi å merke at det var lam som forsvant. Vi har gjennom flere år tapt dyr til gaupe, men vi har aldri tidligere sett at så mange lam er borte så tidlig i beitesesongen, sier Fløystad.
Tirsdag kveld samles beitelaget til krisemøte hvor strategien videre skal diskuteres. Etter møtet vil også saueeierne ha større oversikt over situasjonen. Fløystad opplever det som ekstra urovekkende at to-tre besetninger av de sju medlemmene i beitelaget har like store tap.
– Situasjonen er veldig tung for folk. Makabert nok er mitt beiteområde vanskelig tilgjengelig, og åtseletere spiser opp kadavrene fort. Så det er ikke så mye fælt å se, og det blir litt mindre belastende for meg personlig, sier han.
Det er bratt, steinete og uframkommelig i bergene på Tingvoll. Her ute ved kysten er beitesesongen lang og dyra kan hente større deler av det fôret de eter gjennom et år i utmarka enn andre steder lenger inn i landet og til fjells.
– Det økonomiske i det som skjer er en katastrofe. En av de andre her har vært ute og hentet hjem alle søyelam for å i det hele tatt ha en besetning i framtida. For egen del har jeg noen lam gående hjemme som jeg ikke har turt å slippe i utmarka, så sånn sett har jeg et utgangspunkt for å overhodet ha sauer framover. Men gleden ved dyreholdet blir sterkt redusert, legger Fløystad til.
Når det ringer i telefonen og sauebonden ser navnet til en av dem som kan tenkes å overbringe dårlige nyheter, skvetter han til, beskriver han. Han er redd for hva de kan komme til å si. Når ørna flyr forbi, følger Fløystad ekstra godt med for å se hvor den skal, det kan tenkes den er på vei mot et kadaver. Hver gang en sau breker, og det gjør de ganske ofte, kommer tankene om at noe fælt har skjedd.
– Gleden ved å ta seg en tur i skogen er borte, og det gjelder ikke bare meg. Du hører ikke lenger på fuglesangen, du lytter intenst etter kråke, skjære og ravn. Åtselfugler, sier Fløystad.
– Det som skjer fjerner mye av gleden ved å bo nært naturen. Jeg hører folk si gaupa er en berikelse, og det blir vanskeligere og vanskeligere å forstå, sier han.
Saueeierne føler seg maktesløse. Det er fortvilelse og sinne.
– I denne situasjonen setter vi stor pris på innsatsen til fellingslaget og sympatien fra bygdefolket rundt oss.
Mandag ga Statsforvalteren i Møre og Romsdal Tingvoll kommune løyve til å felle en gaupe der hvor gaupeskadene har vært mest konsentrert i sommer. Tillatelsen går fram til 10. august.
I vedtaket fra Statsforvalteren heter det at: «Ut i frå det samla skadebildet kan det sjå ut som den skadegjerande gaupa kan ta lam relativt ofte, og det er ikkje teikn på at skadesituasjonen vil roe seg,. Det er difor potensiale for at skadesituasjonen vil vare ved utan tiltak. Vi ser ikkje sanking av beitedyra som eit aktuelt tiltak gitt terreng, gaupa sin områdebruk og årstid. Det er også dokumentert gaupeskadar på inngjerda innmark. Det gjer at vi ikkje ser på tidleg sanking som eit aktuelt skadereduserande tiltak.»
Også i juni åpnet Statsforvalteren for skadefelling av gaupe i Tingvoll, men forsøkene var resultatløse.
– Kommunen søker også om adgang til å bruke løs, på drevet halsende hund. Får de ikke bruke det, forstår jeg ikke hvordan se skal kunne lykkes, sier Fløystad.
Idet Rovdyr.org ringer til Lars Erik Koksvik, viltforvalter i Tingvoll kommune, sitter han og skriver på en søknad om dispensasjon, slik at skadefellingslaget kan få adgang til å benytte løs, på drevet halsende hund for å felle gaupe.
– Jeg trenger også skriftlig godkjennelse fra beitebrukerne til søknaden, så får en håpe Miljødirektoratet lar oss bruke denne typen hund, ellers blir ikke fellingstillatelsen mye verdt, sier Koksvik.
Han håper de store tapene i kommunen får den sentrale myndigheten til å benytte seg av dispensasjonsmuligheten. Vanlig skadefelling gjennom postering ved et kadaver som allerede er drept av gaupe har han liten liten tro på å lykkes med.
– Når det er så mye sau i området, tar gaupa nytt byttedyr hele tida. Jeg ser med gru fram mot fasiten i år. Jeg fikk nye tall i dag, og det er over 80 lam som mangler. Situasjonen har eskalert på en helt annen måte i år enn tidligere år. Det ser ut til å være noen gauper som har starta tidligere på sesongen og som synes det er fryktelig greit å ta stadig nye lam, sier Koksvik.
Vikltforvalteren understreker at han er fascinert av gaupa og ikke ønsker arten vekk fra området, men mener det er blitt for mange av dem.
– Det er ikke trygt på innmark heller. En beitebruker mistet 10 av 25 lam på innmark på et beite nede ved fjorden, sier han.
Møre og Romsdal sorterer under rovviltregion 6 sammen med Trøndelag. Det er mål om 12 årlige ynglinger av gaupe regionen. Under gaupejakta i vinter ble kvota fylt så raskt i Trøndelag at ingen gauper ble felt i Møre og Romsdal.
– Vi fikk ikke oppnådd noen bestandsregulering under kvotejakta her i området. Til neste år håper jeg at rovviltnemnda kan kan styre kvoter til ulike deler av regionen slik at bestandsreguleringen blir jevnere fordelt, sier Koksvik.
Han sier det er minst 14 ynglinger av gaupe i Tingvoll siden 2017, men at det ikke har lyktes å få dem alle dokumentert.
– Det er mye hjort her, så gaupene har plenty å leve av når det ikke er sau i utmarka, men det er blitt mer eller mindre helt tomt for rådyr, sier Koksvik.
Når båndtvangperioden er over 20. august, får kommunen selv myndighet til å dispensere, slik at skadefellingslaget kan benytte løs, på drevet halsende hund, forklarer Koksvik. Viltforvalteren håper det ikke blir nødvendig å vente så lenge.
– Jeg tror en må ha spesialtisthunder for å lykkes med uttaket. Det finnes gode hunder i nærheten som ikke går etter sau på beite, og hvis en hund mot formodning skulle ta en sau eller to, må ulempen sees opp mot at gaupeangrepene vil reduseres, sier Koksvik.