Sp-politiker ønsker å slippe hundene fri for å effektivisere skadefelling av gaupe

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Siv Mossleth mener løs, på drevet halsende hund bør kunne tas i bruk til skadefelling av gaupe. Hun vil ta saken opp i Stortinget.

– Det er et mål i Hurdalsplattformen at skadefelling bør være mest mulig effektivt. Da må skadefellingslagene kunne få ta i bruk de virkemidlene som finnes for å lykkes, sier Mossleth til Rovdyr.org.

Mossleth er valgt inn til nasjonalforsamlingen fra Nordland fylke og sitter i Energi- og miljøkomiteen. Hun vil ta opp saken i Stortinget med et mål om at praksisen blir endret framover. 

Synkende tapsutvikling

Løs, på drevet halsende hund benyttes regelmessig under skadefelling av ulv, men ikke under lisensfelling vinterstid. Under kvotejakt på gaupe om vinteren kan løs, på drevet halsende hund benyttes, men ikke under skadefelling om sommeren.

– Når det er blitt helt vanlig med denne typen hunder til skadefelling av ulv, og vi ser at effekten av det er veldig god, bør dette virkemiddelet også være en del av verktøykassa til skadefellingslagene for å felle gaupe, sier Mossleth. 

I begynnelsen av august hvert år sender Miljødirektoratet ut en pressemelding om hvordan det har gått med tap av sau og lam så langt i beitesesongen. I år meddelte direktoratet at tapene var på sitt laveste siden den systematiske registreringen begynte i 2002. Mange faktorer forårsaker nedgangen, og bruk av løs, på drevet halsende hund til skadefelling av ulv er blant dem.

Stillende hund i Rana

Rovdyr.org skrev for en tid tilbake om skadefellingslaget i Rana kommune i Nordland som kan benytte stillende hund til skadefelling av gaupe, men ikke løs, på drevet halsende hund. 

Kommunen kan gi dispensasjon fra båndtvangbestemmelsene for den første hundetypen, men ikke den andre. Dermed sendte kommunen søknad til Miljødirektoratet om å kunne bruke løs, på drevet halsende hund, men fikk avslag. 

Oryx til venstre er en stillende hund, mens Pippi til høyre har funksjonsmåten løs, på drevet halsende hund. Foto: Privat

Begrunnelsen fra direktoratet var at løse hunder sommerstid kan skade eller forstyrre vilt og husdyr og at det bare kan åpnes for løs, på drevet halsende hund i særlige tilfeller – noe direktoratet ikke mente skadefellingssituasjonen i Rana kan omtales som.

Resultatet har blitt at skadefellingsmannskapet må holde finsktøveren Pippi i bånd, men ikke Oryx, som er en blanding av jemthund og karelsk bjørnehund. 

Leder av skadefellingslaget Geir Snefjellå har tidligere delt sin erfaring med de to hundene overfor Rovdyr.org, nemlig at det er lettere å få den hunden som må holdes i bånd til å ikke forfølge husdyr og annet vilt enn gaupe enn det er å få til det samme med hunden som får løpe fritt.

– Direktoratet kan gi dispensasjon, men mener det ikke er snakk om en spesiell nok situasjon. Jeg mener en skadefellingssituasjon er spesiell i seg selv og at den praksisen direktoratet holder på med må endres, sier Mossleth.

Hun har tidligere vært leder av Rovviltnemnda i Nordland. Også den gangen var økt effektivitet for sakdefelling av gaupe et prioritert tema. 

Saken er på departementets bord

Det var 22. juli at Rana kommune søkte om å kunne benytte løs, på drevet halsende hund, noe som ble avslått samme dag. Kommunen klaget på avslaget 28. juli. Deretter foretok direktoratet en vurdering av klagen, og landet på at det ikke er grunnlag for å omgjøre den første vurderingen. Dermed er klagen videresendt til Klima- og miljødepartementet. Dette opplyser Susanne Hanssen, fungerende leder for Miljødirektoratets viltseksjon.

– For mange kan det se rart ut at båndtvangbestemmelsene er mindre strenge for stillende hunder enn de er for løs, på drevet halsende hund. Har du forståelse for det?

– Båndtvangen gjelder i utgangspunktet uansett hvilken type hund det er snakk om. Kommunen har gjort sin vurdering, og vi gjør vår vurdering. Så er det ulike syn, hvor noen mener alle virkemidler bør tas i bruk for å lykkes med skadefelling, mens andre mener for mange virkemidler blir tillatt. I denne saken har vi vurdert risikoen for skade på annet vilt eller husdyr og forholder oss til regelverket som sådan. Vi mener at denne skadesituasjonen ikke er et særlig tilfelle som er grunnlaget for å fravike regelen, men en nokså vanlig skadefellingssituasjon. Dermed har vi sendt saken til departementet for en ny vurdering, sier Hanssen.

– Det er utvilsomt krevende å lykkes med skadefelling av gaupe på barmark, men det har lyktes før, legger hun til.

Skadefellingsløyvet på gaupe i Rana kommune varte til 1. august, og er siden ikke blitt forlenget.

Klima- og miljødepartementet bekrefter at klagesaken knyttet til hundebruk er mottatt og under behandling. 

– Vi kan ikke si noe nærmere om når saken vil være ferdigbehandlet, får Rovdyr.org meddelt fra departementets informasjonsavdeling.