– Det går ikke to dager mellom hver gang det kommer inn et nytt bilde. Rovdyrtrykket er enormt i disse områdene, sier Jon-Tore Knoff i Trysil i Innlandet.
Knoff er en av dem i området som bruker deler av fritida til å dokumentere rovdyra i nærmiljøet. Han samler møkk fra hovedsakelig ulv og bjørn og sender prøver inn for at myndighetene skal kunne analysere dem. Langs lite brukte skogsveier i Trysil har han satt opp en del kameraer, og med dem får han oversikt over hva som rører seg ute i skogen.
– Kameraene står ikke på offentlig vei og jeg har grunneiers tillatelse. Alt er merket etter Datatilsynets retningslinjer med info om kameraenes formål og løfte om å slette det som måtte komme av bilder av folk, sier Knoff.
– Formålet er sjølsagt å overvåke viltbestandene. Jeg sender bilder til Statens naturoppsyn og forskere ved Høgskolen i Innlandet, de har ansvar for å dokumentere bestanden her omkring, sier han.
Knoff er også er aktiv i Senterpartiet i kommunen, blant annet som vara til kommunestyret i Trysil.
Kameraene står i innenfor kommunegrensene til Trysil, men noe mer spesifikt vil ikke Knoff ut med, for han er urolig for mulig sabotasje. De er koblet opp mot mobilnettet, og det er ikke rent sjelden at han får melding om at kameraene har fotografert vilt i skogen.
– Det har vært en del krangel knyttet til viltkameraer rundt omkring, og det er viktig å forholde seg til myndighetenes regler. Det skal gå ordentlig for seg, dette her, ellers er det ingen vits.
Reservat eller ikke
Et kamera Knoff satte opp i juni sendte bilder av alle de fire store rovdyra i løpet av den første uka, forteller han. Han setter den høye tettheten av rovvilt i Trysil opp mot Stortingets formulering om at «ulvesona ikke skal bli et reservat».
– Er det ikke allerede blitt et reservat her omkring, så er det i full fart mot å bli det. Det er heller ikke mulig å få til noen forvaltning av jerv eller bjørn i ulvesona, sier Knoff.
10. september begynte lisensfellingsperioden for jerv. Rovviltnemnda i Hedmark (region 5) hadde gått inn for ei kvote på 35 dyr i hele regionen, men etter klagebehandling hos Klima- og miljødepartementet, var fellingsområdet begrenset til områder utenfor ikke bare utenfor ulvesona, men også utenfor forvaltningsområdet for jerv i Hedmark – riktignok med et lite område i Stor-Elvdal kommune, hvor det er dokumentert skader i sommer, hvor det er tillatt med lisensfelling. Vedtaket setter ei hunndyrkvote på maks 22 dyr.
Hittil er det felt éi jervetispe, noe som skjedde i Engerdal kommune tirsdag.
Hele ulvesona i Hedmark ligger innenfor forvaltningsområdet for jerv. Det er et regionalt bestandsmål for jerv i Hedmark på fem årlige ynglinger.
I fjor var det dokumentert ni slike valpekull i Hedmark, mens gjennomsnittet for årene 2018-2020 er på 12 ynglinger, ifølge Rovdata.
I august viste foreløpige tellinger av jerveynglinger i Hedmark at det at det var påvist 17 ungekull i Hedmark i år. Disse tallene skal gjennom en ytterligere kvalitetssjekk.
Første kvota i Akershus
Rovviltregion 4, som dekker de gamle fylkene Østfold og Akershus i tillegg til Oslo, vedtok også nylig sin aller første lisenskvote for jerv: Ett dyr kan felles i områdene utenfor ulvesona i Akershus. Stortinget har ikke vedtatt noe mål om at det skal være yngling av jerv overhodet i region 4.
I begge regionene vises det til at siden det ikke lenger finnes sau på utmarksbeite i ulvesona, så finnes det ikke lenger tilstrekkelig skadepotensial i sona. Dermed, mener departement og statsforvaltere, finnes det heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven til å iverksette lisensfelling.
– Er det ikke hjemmel i lovverket, så må det lages, sier Knoff.
– Det er vedtatt bestandsmål for Hedmark, da må det også forvaltes. Det ligger mye i begrepet «forvaltning», og uansett om rovdyra befinner seg i en forvaltningssone eller ei, så må det skje faktisk forvaltning, sier han.
Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, uttalte nylig til avisa Østlendingen at han ønsker at det skal åpnes for lisensfelling av jerv også innenfor ulvesona.
– Regjeringen stopper jervejakten innenfor ulvesona, selv om det er mye jerv der. Da blir ulvesona et rovdyrreservat, noe vi lenge har fryktet. At ulvesona skal være et rovdyrreservat, er aldri blitt vedtatt, men den er blitt det mer og mer under Solberg-regjeringen, sa Vedum til Østlendingen tidligere i september.