Nemnda holder fast ved rekordkvote på jerv og åpner for å ta ut flere bjørner på skadefelling

Onsdag var det møte i Rovviltnemnda i Hedmark (rovviltregion 5), hvor tema var blant annet klagebehandling for vedtaket om lisenfellingskvote på jerv til høsten og vinteren og utvidelse av skadefellingskvota for brunbjørn.

I juni vedtok nemnda vedtok at inntil 35 jerver kan skytes på lisens under lisensjakta som begynner 10. september. Av dette utgjør hunndyrkvota maksimalt 22 dyr. Nemnda har vedtatt at det kan jaktes jerv i hele gamle Hedmark fylke.

Det har aldri tidligere vært større kvote for lisensfelling av jerv i Hedmark.

Det er et regionalt bestandsmål for jerv i Hedmark på fem årlige ynglinger. I fjor var det dokumentert ni slike valpekull i Hedmark, mens gjennomsnittet for årene 2018-2020 er på 12 ynglinger, ifølge Rovdata.

17 ynglinger i år

Rovdata fører også oversikt over årets jerveynglinger, etterhvert som de blir dokumentert av Statens naturoppsyn. I denne jervetelleren framgår det at det er påvist 17 ynglinger av jerv i Hedmark i år, men disse tallene skal gjennom en ytterligere kvalitetssjekk.  

– Vi har en kraftig økning i jervebestanden over de siste årene, og økningen skjer i stort sett hele gamle Hedmark fylke. Derfor har vi i nemnda blitt enige om å ta ansvar for hele området, sier Stein Tronsmoen, leder i Rovviltnemnda i Hedmark.

Stein Tronsmoen er leder av Rovviltnemnda i Hedmark. Til høyre ses soneinndelingen i Hedmark, hentet fra forvaltningsplanen i regionen fra 2014. Det blå, skraverte arealet er ulvesone, det grønne er beiteprioritert område, mens det blå området er prioritert til jerv, men også med viktige beiteområder for husdyr.

Det har over flere år vært dragkamper mellom nemnd og departement knyttet til felling av jerv innenfor ulvesona, som omtrentlig forklart ligger øst for Glomma og sør for Engerdal kommune. 

Kjernen i striden er knyttet til at ulvesona er tømt for sau på utmarksbeite, og da blir også skadepotensialet for bufe vesentlig mindre. Spørsmålet blir da hvilken lovhjemmel som skal kunne benyttes for å regulere bestanden.

Vil treffe på bestandsmålet

Tronsmoen sier nemnda vektlegger bestandsmålet som styringsprinsipp og forsøker å treffe målet om fem ynglinger i regionen til neste år så eksakt som mulig.

– Bestandsmålet er styrende for oss, og det er i tråd med det Stortinget har sagt at ei rovviltnemnd skal gjøre. Å forvalte i tråd med bestandsmålene er det samfunnsmessige oppdraget vi har fått tildelt, sier nemndslederen.

Det er Statsforvalteren i Innlandet som er sekretariat for rovviltnemnda. Sekretariatet anbefalte i sin innstilling på forsommeren at kvota skulle være på 25 jerver, herav en hunndyrkvote på 16 jerver.

Sekretariatet anbefalte at jervejakta bare kunne foregå i områder som er definert som viktige beiteområder for sau og tamrein, med andre ord utenfor ulvesona.

Klager ble avvist

De to organisasjonene Foreningen våre rovdyr og WWF Verdens naturfond hadde klaget på kvota. 

Foreningen våre rovdyr krevde at lisensfellingskvota skulle reduseres betraktelig, samtidig som hunndyrkvoten må reduseres tilsvarende. 

Organisasjonen ville også at lisensfellingsområdet ble begrenset til den delen av Hedmark som er definert som beiteprioritert område, noe også WWF Verdens naturfond fremmet som krav i sin klage.

Nemnda holdt fast ved sitt opprinnelige vedtak, noe også sekretariatet anbefalte nemnda å gjøre; det var ikke kommet nye opplysninger i klagene som ikke var kjent på vedtakstidspunktet.

Departementet avgjør

Den videre gangen i saken er at vedtaket sendes til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. 

Det var kvote på til sammen 30 jerver i Hedmark under forrige lisensfellingsperiode, som varte fram til 15. februar. Hunndyrkvota var da på 20 dyr. Den samlede kvota i Norge var på 140 jerver, hvorav maksimalt 84 tisper kunne skytes, ifølge Miljødirektoratet.

Ved lisensfellingsperiodens slutt 15. februar var 74 jerver belastet kvotene, meldte Miljødirektoratet på seinvinteren. Av 30 jerver på kvota i Hedmark, døde 24 i perioden, enten fordi de ble skutt eller døde av andre årsaker.

Det er et nasjonalt bestandsmål for jerv på 39 årlige ynglinger. I 2020 ble det registrert 63 jervekull i Norge, en oppgang på ett kull sammenlignet med 2019, ifølge Rovdata.

Under møtet onsdag utvidet også nemnda kvota for betinget skadefelling av brunbjørn med to dyr. Det skjer etter at den opprinnelige kvota på tre bjørner ble fylt 3. august, da en bjørn ble tatt ut på skadefelling i Nord-Odal kommune. Tidligere i sommer er det også skutt bjørn i Os og Tolga kommuner i Hedmark.

Der hvor Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal (rovviltregion 6) har fjernet vernet av binner med unger i sine vedtak om skadefellingskvoter, har ikke Hedmarks-nemnda gjort noe tilsvarende. Vedtakene fra region 6 har vært gjenstand for både kontrovers og omgjøring hos Klima- og miljødepartementet.

Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Lars Gausen og benyttes med tillatelse fra fotografen.