Sauebonden Tone Våg i Snåsa Trøndelag søkte om skadefelling på en bjørn etter at Statens naturoppsyn dokumenterte at tre av hennes søyer var tatt av bjørn i slutten av juni. Siden har hun mistet ytterligere tre dyr, hvorav én av dem kunne bekreftes tatt av bjørn.
Våg har vært sauebonde i rundt 30 år og har også tidligere vært leder av bondeorganisasjonen Norsk Sau og Geit. Nå er hun sitter hun i styret til Nord-Trøndelag Sau og Geit.
– De siste årene har vi pleid å få skadefelling muntlig når vi har hatt skader på sau, og slik har det vært helt fram til i år. Mine sauer går i beiteprioritert område, og her skal det ikke være bjørn, sier Våg til Rovdyr.org.
I det endelige avslaget på søknaden om skadefelling viser Miljødirektoratet til at det var sett ei binne i Snåsa i fjor, men at hunnbjørnen ikke er observert i samme område i år.
Det siste sikre tegnet etter binna, som har fått navnet NT125, er fra 28. juli i fjor. Da ble hun dokumentert ved hjelp av DNA fra en hårprøve i Roktdalen i Snåsa.
– Likevel får vi høre at det er fast forekomst av binne i vårt beiteområde. Det virker rett og slett som om det er blitt vanskeligere å få løyve til skadefelling nå som bestandsmålet er innfridd, sier Våg.
Snåsa ligger i rovviltregion 6, Trøndelag og Møre og Romsdal. Der er det et regionalt mål at det skal være tre årlige ynglinger av bjørn innenfor det bjørneprioriterte området inn mot svenskegrensa. Bestandsregistreringer i regionen i fjor konkluderte med at bestandsmålet var innfridd for første gang. For hele landet er bestandsmålet på 13 årlige yngliger. Det nasjonale målet er aldri blitt nådd.
Ber statsråden ta en prat med embetverket
Våg har bitt seg merke ved at Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn var i Troms forrige uke og møtte representanter for blant annet beitenæringa etter bjørneangrepene på sau i Salangen, Lavangen og Bardu i sommer.
Under møtet erklærte Rotevatn at bestandsmålet for bjørn ikke skal nås i beiteprioriterte områder, men i de avsatte yngleområdene for bjørn, noe Rovdyr.org omtalte nylig.
– Hvis statsråden mente det han sa, så må han si det samme til embetsverket sitt. Han må få denne instruksen ut til dem skal gjennomføre forvaltningen i praksis. Han kan ikke bare komme med valgflesk, det er lett å gjennomskue bløffen om han ikke holder ord, sier Våg.
Hun var i møte med Statsforvalteren i Trøndelag forrige fredag. Da fikk hun beskjed om at Statsforvalteren, som har myndighet til å utstede skadefellingstillatelser i regionen, har fått beskjed fra departementet om å ikke åpne for felling i områder hvor det kan tenkes å befinne seg ei bjørnebinne, beiteprioritert eller ei.
– Jeg mener denne praksisen bryter med det rovviltforliket sier om at det ikke skal være rovdyr med skadepotensiale i beiteprioriterte områder. Dette må Stortinget slå ned på. Det skal være en tydelig geografisk differensiert forvaltning, og nå er det ikke lenger det. Når departementet skal forvalte binner også i beiteprioritert område, fratar det oss sauebønder forutsigbarhet og rettigheter, sier Våg.
Avslaget på skadefelling i Snåsa skriver seg inn i en lengre konflikt knyttet til bjørneforvaltning i Trøndelag. I år handler det om hvem som egentlig skal forvalte bjørn i regionen etter at det regionale bestandsmålet om tre årlige ynglinger ble innfridd i 2020.
Når bestandsmålet er innfridd, får rovviltnemnda myndighet til å vedta kvoter for skadefelling og eventuell lisensfelling på seinsommeren.
I begynnelsen av juli utvidet rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal (rovviltregion 6) kvota for skadefelling av bjørn med to individer, slik at den samlede kvota i regionen blir fem bjørner. Nemnda har også fattet vedtak om at binner med unger ikke skal ha særskilt vern mot skadefelling.
Regionen hadde opprinnelig ei kvote for betinget skadefelling på tre bjørner, og tre bjørner er hittil skutt. Det skjedde i Overhalla 28. juli, hvor en hunnbjørn ble skutt, og i Røros, hvor en hannbjørn ble felt 30. juni samt ytterligere en hannbjørn 8. juli.
Ønsker klargjøring rundt ulvedom
Vedtaket om utvidet skadefellingskvote ble påklaget av Naturvernforbundet og Rovviltets Røst, og denne uka behandlet rovviltnemnda klagene. De ble ikke tatt til følge, og saken oversendes dermed Klima- og miljødepartementet. Der kommer etter alle solemerker vedtaket fra rovviltnemnda om å ikke gi binner med unge spesielt vern til å bli tilsidesatt.
Nemnda vedtok også under møtet å sende brev til Klima- og miljødepartementet, hvor departementet bes om å komme med en tolkning av høyesterettsdomen fra mars i år, som blant annet omhandlet prinsippene for soneforvaltning av ulv. Nemnda vil ha svar på hva slags overføringsverdi dommen har for situasjonen rundt brunbjørn i region 6 med binner utenfor forvaltningsområdet.
– Vi ønsker en tydeliggjøring av hvordan høyesterettsdommen blir fulgt opp i prakis. Vi klarer ikke å se at denne fredingen av binne med unger stemmer overens med det som de vilkårene dommen setter. Departementet legger inn ulike vilkår for å unnta binner med eller uten unger fra skadefelling, og vi kan ikke se at det er forankret noe sted, sier Kari Anita Furunes, leder i Rovviltnemnda i region 6, til Rovdyr.org.
- Les også: Ny rapport viser at bjørn i Trøndelag har nok plass: – Dokumentasjon på det vi har visst hele tiden
Urolig for felling i kalvingsland
Naturvernforbundet i Trøndelag og i Møre og Romsdal gikk sammen om å klage på vedtaket om utvidet skadefellingskvote og om å fjerne vernet av binner med unger. De klaget også på forrige vedtak, da nemnda heller ikke ville gi binner med unger spesielt vern.
– Spørsmålet om skadefelling av binner med unger er avgjort én gang i departementet, og vi regner med at departementet ikke har skiftet mening i anledning den nye klagen. Vi forventer samme resultat denne gangen som sist, sier Øystein Folden, leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal til Rovdyr.org.
Folden har liten tro på at innvandring fra Sverige vil bidra stort til å oppnå bestandsmålet for bjørn i regionen.
– Vi har gått gjennom det vi vet om de 17 hunnbjørnene som var i Trøndelag i fjor. Det har i hvert fall ikke gitt oss noen tro på nettoimport av binner. Bjørner i Trøndelag har en tendens til å gå over til Sverige og bli felt der. Når det trekkes fra, mener vi det er liten grunn til å forvente importoverskudd. Rett nok hender det år om annet at det kommer ei binne fra Sverige og slår seg ned, men det ser ut til å være omtrent fire til fem år mellom hver gang, sier Folden.
Han viser til at det etter fellinger på både norsk og svensk side er 11 hunnbjørner igjen i Trøndelag av de 17 som ble talt i fjor. Av dem er sju kjønnsmodne binner.
Av dem er det bare NT125 som har et bevegelsesmønster hvor det er kjent at hun har for vane å gå ut av forvaltningsområdet og inn i beitepriortitert område.
– Det er også seks binner som går innom kalvingslandet til reindrifta, og hvis premisset fra rovviltforliket om at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i verken beiteprioriterte områder eller kalvingslandet til reindrifta, så er det sannsynslig at en del av dem blir felt. I så fall vil det bli en veldig liten bestand av bjørn i området, sier Folden.
– Det er et veldig vanskelig tema, det her. Man sier at prinsippet om kalvingsland har like stor vekt som prinsippet om beiteprioritert område. Om noen av binnene holder seg i kalvingslandet utover høsten, er det ikke så stor sannsynlighet for at de tar tamrein, men om de går i hi der og våkner samme sted til våren, blir det fort mye mer komplisert, sier han.