Ny rapport viser at bjørn i Trøndelag har nok plass: – Dokumentasjon på det vi har visst hele tiden

– Endelig har vi fått dokumentasjon på det vi har visst hele tiden. Den erfaringsbaserte kunnskapen som sauebønder og reindrifta har hatt lenge er bekreftet av forskningen, sier Kari Anita Furunes, leder av rovviltnemnda i rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) til Rovdyr.org torsdag. 

Det har vært gnisninger i flere år mellom rovviltnemnda i Midt-Norge og Klima- og miljødepartementet. Striden handler om hva som skal til for å oppnå både det nasjonale bestandsmålet for bjørn på 13 årlige ungekull og det regionale i Midt-Norge på tre årlige kull.

Konflikt om arealer

De regionale rovviltnemndene har i ansvar å utarbeide forvaltningsplaner som definerer hva som skal være områder hvor bufe har forrang og hvilke områder som skal prioriteres til yngleområder for rovdyr.

I 2018 utarbeidet nemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal en slik forvaltningsplan, men den ble vraket av departementet. Daværende statsråd Ola Elvestuen kritiserte den gangen planen for å ikke sette av store nok arealer til ynglende bjørn. 

Kartet viser forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag. Grafikk: Miljødirektoratet

Etter kraftig uenighet mellom nemnd og departement ble det bestemt at planen skulle gjelde inntil videre i påvente av mer forskning på om bjørneområdet var stort nok. Resultatet av denne forskningen er nå offentliggjort.

I en merknad i Statsbudsjettet for 2020 ble det bestemt at bjørnebinner likevel skulle få et spesielt vern, også i beiteprioriterte områder. Dette vernet er opprettholdt i Statsbudsjettet for 2021. 

Mens konflikten har pågått har både medlemmene av nemnda og statsråden blitt byttet ut, men frontene har forblitt de samme.

I en pressemelding offentliggjort torsdag skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) følgende: «De egnede leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egnede områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.»

Flere skytes i Sverige

Rovdyr.org har tidligere omtalt at omfanget av både skadefellinger og lisensfellinger på svensk side har økt vesentlig. Siden bjørneområdene ligger inn mot svenskegrensa, bruker mange bjørner arealer i begge land.

Seniorforsker Ole-Gunnar Støen i NINA uttaler i en pressemelding at 45 prosent av forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag kan karakteriseres som egnet areal for voksne binner. 

– Beregningene våre viser at disse arealene bør være store nok for minst åtte voksne binner, men utfordringen er snarere fordelingen av det egnede bjørnehabitatet i forvaltningsområdet, sier Støen.

For å sikre tre årlige ungekull må bestanden i region 6 opp i 19-20 binner, og minst åtte av dem må være voksne, altså fire år eller eldre.

Seniorforsker Erlend B. Nilsen i NINA, har gjort simuleringer som skal gi svar på hvor lang tid det vil ta å innfri bestandsmålet i Midt-Norge.

Han sier at fellinger i Sverige av binner som også er påvist på norsk side av grensa sannsynligvis er den viktigste årsaken til at bestanden av bjørn ikke har økt i region 6 i perioden 2012-2017. 

– Simuleringene våre viser at det vil ta mer enn ti år før bestanden i Region 6 er oppe i det antallet binner som er nødvendig for å sikre tre årlige ungekull, hvis Sverige opprettholder dagens avskytingsnivå langs grensa, sier Støen i pressemeldingen.

I Sverige er det felt 23 binner innenfor en buffer på halvannen mil fra grensen til forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag i perioden 2011-2018. 10 av dem oppholdt seg delvis i Norge.

Hastverk er lastverk

I rovviltforliket, som alle partiene som var representert på Stortinget i 2011 stemte for, står det at det ikke er noen hast med å bygge opp en bjørnebestand i Norge som innfrir bestandsmålet: «Der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt.» 

Videre står det i rovviltforliket at: «Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Furunes, som tidligere har vært ordfører i Meråker kommune i Trøndelag, sier at rovvilttrykket var på sitt verste i hennes kommune under beitesesongene i 2016, 2017 og 2018. Da var bjørner kommet inn fra Sverige, og tapene av beitedyr ble lavere etter at bjørnene ble skutt. Meråker er utenfor det bjørneprioriterte området.

– Rovdyrtrykket langs grensa er styrt av forvaltningen på svensk side, og dette har vi fått bekreftet av denne rapporten, sier Furunes.

Kari Anita Furunes er leder i rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal. Foto: Senterpartiet

– Det er også mye innvandring av bjørn fra Sverige, og den øker. I neste omgang må vi diskutere om vi skal telle bare ynglinger eller også innvandrere når vi vurderer om bestandsmålet er innfridd. Vi ser også at selv om det er økende økende beskatning av bjørnene i Sverige, så har bestanden på svensk side økt, sier hun.

I tillegg til sau på utmarksbeite om sommeren er det også samisk tamreindrift i nesten hele Trøndelag. Her går dyra på beite hele året.

– Vi har fått bekreftet at dagens bjørneområde er stort nok til å nå målet. Så lenge rovviltforliket ligger til grunn for forvaltningen, har vi anledning til å bruke ti år på å bygge opp bestanden. Inntil det må vi være kjempenøye med å balansere den todelte målsettingen mellom rovdyr og beitedyr, sier Furunes.

Les rapporten: Brunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i Region 6​

Bildet øverst i artikkelen er tatt av Vidar Helgesen og brukes med fotografens tillatelse.