Avklaring av norsk ulveforvaltning opp mot naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Grunnloven står på agendaen når WWF møter staten i Høyesterett.
Onsdag møtes WWF Verdens naturfond og Klima- og miljødepartementet i Høyesterett. Tema for saken er skyting av ulv. Partshjelpere på regjeringens side er Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Norges Bondelag, Norskog og Norges Skogeierforbund.
Rovdyr.org har tatt en prat med seniorrådgiver i WWF Marte Conradi og fått svar på spørsmål fra Stein Erik Stinessen i advokatfirmaet Lund & Co, som representerer USS i retten.
Men først en liten oppsummering av hva som har hendt hittil:
- I jaktsesongen 2017–2018 vedtok Klima- og miljødepartementet at til sammen 42 ulver kunne felles i Norge. 28 dyr ble felt.
- For første gang på mange år vedtok departementet at hele flokker kunne tas ut. Julussa- og Osdalsflokkene, som hadde tilhold i hovedsak utenfor ulvesonen kunne felles.
- WWF gikk til sak mot departementet. Organisasjonen mente at antall ulver som kunne felles var så stort at det truet ulvens overlevelse som art i Norge og at skytingen av flokkene i Julussa og Osdalen var for svakt begrunnet. Jaktvedtakene brøt med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og Grunnloven, argumenterte WWF.
- I 2018 tapte WWF saken i Oslo tingrett, men anket.
- I januar 2020 kom Borgarting lagmannsrett med en kjennelse som ga WWF rett i at uttakene av Julussa- og Osdalsflokkene var for svakt begrunnet. To av tre dommere i lagmannsretten støttet denne konklusjonen.
- Men lagmannsretten var ikke enig med WWF i at jaktvedtakene var en trussel mot ulvens overlevelse i Norge og Sverige. Dermed ble vedtaket om jakt på streifulver utenfor ulvesonen kjent lovlig.
- Mandag sendte WWF ut en pressemelding som blant annet inneholdt budskapet «Ulven er totalfredet og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten, med ekstremt høy risiko for å dø ut».
- Saken er berammet til å vare fra 3. til 9. mars, og dommen ventes i slutten av april.
Marte Conradi har deltatt i rettssakene i både tingretten og lagmannsretten og er fortsatt med i Høyesterett.
– Når det gjelder spørsmålet om jakta kan sies å true bestandens overlevelse: Dere i WWF har vel også sett den rapporten fra i fjor, hvor et forskerpanel uttaler at det er «meningsløst» å analysere levedyktighet for den norske ulvebestanden isolert sett?
– I denne saken stiller man biologien og jussen opp mot hverandre. Det er nettopp forholdet mellom disse to vi vil ha avklart. For selv om man biologisk sett må ta med ulvene i Sverige når man snakker om bestandens levedyktighet, så mener vi at hvert land har et eget juridisk ansvar for å ta vare på dem. Vi vil vite hvor stort det ansvaret er for Norges del, og vi ønsker avklaring på hvor mye vi kan lene oss på den svenske forvaltningen. Vi mener at Norge ikke kan lene seg så mye på Sverige som det vi gjør i dag for å ta vare på ulven. Jeg er jo biolog selv, så jeg er ikke overrasket over forskerpanelets konklusjon, sier Conradi.
Én årlig yngling
– Du var vel også til stede i retten da fagdirektør Terje Bø i Miljødirektoratet vitnet? Husker du han sa at hvis Norge har minst én årlig yngling av ulv, så oppfyller vi forpliktelsene etter Bernkonvensjonen?
– WWF er uenig i det. Det handler om fortolkningen av Bernkonvensjonen. Vi mener at konvensjonen forplikter Norge til å ha en god tilstand for arten i Norge, og det er ikke det samme som én yngling i året. Mye av uenigheten springer ut fra nettopp det at vi trenger en avklaring, og når både vi og Staten anker til Høyesterett, er det fordi begge ønsker avklaring. Slik det er i dag er det for stort rom for tolkning, og vi håper Høyesterett gir et konkret svar på hvor den juridiske terskelen ligger.
– I de to tidligere rundene i retten har det vært mye problematisering av hva som egentlig er innholdet i begrepet «offentlige interesser av vesentlig betydning», som er omtalt i naturmangfoldlovens paragraf 18c. Så jobber dere for at tolkningen av dette begrepet skal være så snever som mulig, mens regjeringsadvokaten mener at det er ganske mye som kan være «offentlige interesser av vesentlig betydning».
– Lagmannsretten skriver jo i sin kjennelse at staten har en for vid fortolkning av 18c. Mye av dette er politikk, og det vil og skal ikke retten gå inn på. Når regjeringsadvokaten sier at soneforvaltning i seg selv er et offentlig hensyn av vesentlig betydning, mener vi ikke det er riktig. Derfor ønsker vi en avklaring også her. Putter man mye inn under 18c, så slutter den å være en snever unntaksregel, og blir hovedregelen istedenfor.
Gjengroing
– Dere mener også at ulvevedtakene strider med Grunnlovens paragraf 112, hvor det blant annet står at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Dette kan jo også bety at Grunnloven beskytter utmarksbeitene mot gjengroing?
– Ja, det kan det absolutt bety. Det er mange andre arter enn ulv som kan komme til å bli truet i Norge i årene framover, og så har det vært ulven vi har gått til rettssak på. Nettopp på grunn av overføringsverdien til andre arter, er denne saken så prinsipielt viktig. Hvis det er ok å forvalte ulven slik vi gjør i dag, hva skjer neste gang en truet art blir upopulær hos noen? Vi ønsker å vite mer om lovens grenser for alle arter og for forvaltningen av naturen, sier Conradi.
– Det som er så interessant med politikk, er jo at nesten hva som helst kan skje. Nå jobber svenske og finske myndigheter med rutiner for hvordan man skal kunne flytte ulver fra Finland til Sverige. Og hvis det virkelig er sterk politisk vilje til å ha ulv i Norge, kan man jo kjøpe noen fra Russland eller Finland, for det er jo snakk om samme bestand?
– Det kan man for så vidt, men så er jo ulven en politisk betent art i Norge, så vi oppfatter ikke det som særlig aktuelt. I tillegg kommer spørsmålet om hvordan de som virkelig ikke vil ha ulv i Norge ville ha reagert, ville de brydd seg om at et Stortingsflertall hadde vedtatt at vi skulle kjøpe inn ulv? Jeg tror ikke det ville ha hjulpet på konfliktnivået, i hvert fall.
Samfunnets institusjoner
– Når jeg leser vedtakene fra departementet hvor de går inn for å skyte hele ulveflokker, så går de gjennom en rekke temaer, sånn som ulvens predasjon på elg, folks frykt for ulven, om det at en ulveflokk er akkurat der den er fører til konflikter, folks tillit til forvaltningen og så videre. Så konkluderer departementet at ingen av disse momentene i seg selv gir hjemmel i loven til å felle ulv, men at man etter samlet vurdering kan felle en hel flokk av med henvisning til «offentlige interesser av vesentlig betydning». Så tenker jeg jo at Stortinget har vedtatt at vi skal ha mellom fire og seks årlige ynglinger i Norge, og Stortinget er jo en av de aller viktigste institusjonene i samfunnet. Hvis ikke det Stortinget har bestemt blir gjennomført, så går jo samfunnet opp i liminga. Hva om departementet skrev det enda tydeligere, da, at det er dette som er grunnen til at det er dette som er grunnen til at jakta blir gjennomført?
– Det virker for så vidt rasjonelt når det legges fram på den måten. Men da ignorerer man samtidig vilkårene for å tillate jakt, som jo også er bestemt av Stortinget. WWF ønsker en avklaring av disse vilkårene, og det blir vanskelig når vi ikke vet hvor stor del av ansvaret Norge må bære for å ivareta ulvene i Norge og Sverige. Loven er tydelig på at du bare kan skyte ulv hvis det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, og vi mener at det som måtte finnes av andre alternative løsninger ikke er godt nok kartlagt. Staten er under et enormt politisk press, både fra de som vil ha få eller ingen ulv og oss i miljøorganisasjonene, og vår påstand er at man ikke kan konkludere med at vi ikke truer bestandens overlevelse når vi tillater de jaktkvotene som blir satt. Vi mener dessuten at staten bør undersøke bedre om det finnes alternative og ikke-dødelige løsninger for ulven. Det er imidlertid avgjørende at det ikke blir beitebrukerne som sitter igjen med regninga for ulv i Norge. Staten må betale det det koster å følge de juridiske forpliktelser de har tatt på seg. Men det må i alle fall undersøkes om det kan løses på andre måter – for eksempel med insentivordninger eller midler til omskolering? WWF sitter ikke på fasiten her, men vi mener det blir helt feil å konkludere med at felling er eneste mulige løsning sier Conradi.
Like etter at lagmannsretten kom med sin kjennelse i fjor, uttalte Stein Erik Stinessen, som representerer USS i retten, følgende til Rovdyr.org om konklusjonen at det å skyte alle dyra i flokkene i Julussa og Osdalen var ulovlig:
– Det er USS sitt syn at lagmannsrettens flertall har gått seg vill i historikken bak naturmangfoldlovens paragraf 18c. Flertallet har feilaktig lagt vekt på uttalelser og rettskilder som ikke gjelder forståelsen av uttrykket «offentlige interesser» i forbindelse med den differensierte forvaltningen og lisensfelling, og brukt disse til å tilsidesette klare uttalelser om lovforståelsen fra et nesten enstemmig storting. Det er spesielt, sa Stinessen i fjor.
Lagmannsrettens flertall på to dommere fastslo at Klima- og miljødepartementets vedtak fra desember 2017 er ugyldig som følge av feil rettsanvendelse.
– Flertallet har lagt til grunn at departementet har misforstått naturmangfoldlovens paragraf 18 bokstav c, og innholdet av kriteriet for lisensfelling om at det foreligger «offentlige interesser av vesentlig betydning», sa Stinessen.
Utenfor ulvesonen
I 2017 kom flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité med en rekke merknader som var ment å legge føringer på hvordan naturmangfoldlovens paragraf 18c skal håndheves.
Flertallet i lagmannsretten mener disse merknadene «står i et spenningsforhold til flere av de andre rettskildene» og «et enda klarere spenningsforhold til lovforarbeidene.» De to dommerne har dermed konkludert med at departementet har misforstått loven, og dessuten at departementets begrunnelser for å tillate skyting i Julussa- og Osdalsflokkene er mangelfulle, ifølge Stinessen.
– USS finner det også oppsiktsvekkende at flertallet mener distriktspolitiske hensyn ligger «i randsonen av hva vilkåret kan omfatte», det vil si i randsonen av hva «offentlige interesser» kan omfatte. Det er stikk i strid med stortingsflertallets syn, uttalte han for et år siden.
Rovdyr.org har også mast seg til å få svar på noen spørsmål fra en svært travel Stinessen nå like før rettssaken:
– Hva er grunnen til at du forventer at Høyesterett kommer til en annen konklusjon enn lagmannsretten?
– Begge flokkene er etter gjeldende regler flokker utenfor ulvesonen, og er uten særlig genetisk betydning. Revir skal ikke etableres utenfor ulvesonen, svarer Stinessen.
– Anta at WWF får medhold: Er det så enkelt som at Stortinget da kan endre lovverket, slik at nasjonalforsamlingen tilpasser lovverket til vedtatt forvaltning?
– Konsekvensene av et slikt resultat vil avhenge av hvilken begrunnelse Høyesterett måtte gi.
– Anta WWF får medhold: Når en leser Klima- og miljødepartementets vedtak om uttak av Julussa og Osdalen og også flokker innenfor ulvesonen i seinere år, kan det være vanskelig å forstå hvordan en akkumulering av ulike hensyn som isolert sett ikke begrunner uttak i sum kan begrunne uttak av en ulveflokk. Kan en konsekvens bli at departementet må gå enda mer detaljert til verks i begrunnelsen for framtidige vedtak?
– USS mener departementets begrunnelse er riktig og at uttrykket offentlige interesser av vesentlig betydning nettopp gir anledning til den form for samlet vurdering departementet har gjort, svarer Stinessen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier til NTB at han ser fram til å få en klargjøring fra Høyesterett.
– Staten anket dommen til Høyesterett fordi vi mener vedtakene om lisensfelling av flokkene Osdalen og Julussa er innenfor lovens rammer. Mange har sterke meninger om hvor mye ulv vi bør ha i Norge. Men uavhengig av om man er for eller mot lisensfelling av ulv, må vi ha klarhet i hvilke rettslige rammer som gjelder, sier statsråden til NTB.
Bildet øverst i artikkelen viser fellingsleder Arne Sveen med en ulv felt i Julussareviret i januar 2018. Foto: Privat