I to av Norges naboland, Finland og Sverige, åpnes det for lisensfelling av bjørn henholdsvis 20. og 21. august. I Sverige er kvota i år igjen den største i moderne tid, mens kvota i Finland er nær halvert siden i fjor.
Det finnes bjørner i alle Norges naboland. Av dem er det Russland som det for tida er vanskeligst å si noe om hvordan forvaltningen fungerer i områdene som grenser til Norge.
– Informasjonen er tilgjengelig i en viss grad, men det er vesentlig vanskeligere å få tak i denne informasjonen nå enn tidligere, sier Paul Eric Aspholm, forsker ved NIBIO Svanhovd i Sør-Varanger helt øst i Finnmark.
Det er ikke bare situasjonen knyttet til krigen i Ukraina som har begrenset informasjonstilgangen. Allerede under pandemien var kunnskap om bjørn på russisk side av grensa blitt vanskeligere å hente ut.
– Noe av informasjonen om bjørn regnes som statshemmeligheter eller sensitiv informasjon, har vi fått høre fra ulike kilder på russisk side. Det er fortsatt noen kanaler som vi kan få informasjon gjennom, men det er mer begrensa nå enn tidligere, sier Aspholm.
Tidligere har det vært mulig å få ut både bestandsinformasjon, fellingsinformasjon og til og med antall dyr som passerer grensegjerdene, opplyser han.
– Lisensfelling må godkjennes av jaktadministrasjonen i oblastet, altså på et nivå som tilsvarer USAs delstater, men også på av administrasjon på kommunalt nivå. I tillegg må forvaltningen følge sentrale retningslinjer, sier han.
Områdene på Kola-halvøya er tynt befolket, men avliving av bjørn som trekker nær bebyggelse forekommer, ifølge Aspholm.
– De tallene vi har fått går fram til 2015. Det har vært relativt lave tall på Kola-halvøya, men en del mer i Karelen, med variasjoner fra år til år. På Kola, nærmest Norge, har det vært snakk om mellom fem og ti bjørner i året som er blitt felt, sier Aspholm.
Aspholm antar at tilfanget av bjørn som vandrer til Norge fra russisk og finsk side av grensa er ganske stabilt. En mer oppdatert oversikt kommer forskerne til å ha etter at et prosjekt som går ut på å samle inn DNA fra bjørn i nasjonalparken Pasvik-Inari-Pechenga, en såkalt trilateral park som ligger i både Norge, Finland og Russland.
– Vi har nettopp hatt hårfeller ute og jobber med å få sendt prøver til analyse, sier Aspholm.
– Det er færre hårprøver nå enn hva det har vært tidligere, men vi kan ikke si ennå om det betyr færre bjørner eller mindre aktivitet. Hittil er det fem tidligere ukjente individer blant prøvene, legger han til.
Det forrige hårfelleprosjektet samlet inn DNA for fire år siden. I 2019 ble 47 bjørner påvist innenfor et 1400 kvadratkilometer stort område i Pasvik-Inari-Pechenga. Prosjektet har samlet inn hårprøver hvert fjerde år siden 2007, og innsamlingen i 2019 kunne påvise en markant økning sammenlignet med de foregående årene.
Aspholm håper resultatene fra sommerens DNA-innsamling kan oppsummeres i en ferdig NIBIO-rapport før jul.
Redusert kvote i Finland
I Finland hadde Jord- och skogsbruksministeriet lisensfellingskvota klar allerede i mai, og meldte da at kvota var satt til 180. Det er 166 færre enn året før. 130 av årets bjørner kan felles utenom reindriftsområdene, noe som gir ei kvote på 50 i reindriftsområdene nord i landet.
Lisensjakt på bjørn i Finland fungerer formelt slik at myndighetene fordeler dispensasjoner fra fredningen av bjørn, og det er Finlands viltcentral som har ansvaret for å fordele disse dispensasjonene, eller fellingstillatelsene som man også kan kalle det, innad i de ulike områdene i landet.
Harri Norberg, spesialplanlegger ved Finlands Viltcentral, forteller at hovedgrunnen til den reduserte kvota er at en bestandsoversikt fra Det finske naturressursinstituttet viste en nedgang i landets bjørnebestand fra 2021 til 2022 på rundt 20 prosent. Det seneste bestandsestimatet anslår at det finnes mellom 1740 og 1925 bjørner i landet.
– Det var ikke veldig mange bjørner som ble felt i 2022, bare 135 bjørner. Det skyldes at mange fellingstillatelser i Nord-Karelen og enkelte andre områder ble innklaget til regionale administrasjonsdomstoler, og domstolene satte lisenser for 111 bjørner på vent, skriver Norberg i en epost til Rovdyr.org.
Av de 135 felte bjørnene ble 61 skutt i reindriftsområder, og de øvrige 74 i resten av Finland.
– Det er også verdt å merke seg at fjorårets rettssaker har en påvirkning på vurderingene som er gjort knyttet til årets kvoter, fordi kvotene nå ikke skal kunne føre til reduksjon i bjørnestammen noen steder. Tidligere var det opp til forvaltningen å styre kvotene til ulike områder, hvis bjørnepopulasjonen i et gitt område øker og tettheten blir så stor at det fører til problemer og for eksempel påvirker jaktbare arter som elg – som jo også er byttedyr for ulven, skriver Norberg.
Finland har i likhet med Norge og Sverige jerv, ulv og gaupe i tillegg til bjørn.
– Inntil nylig hadde forvaltningen mulighet til å minske populasjonen på et lokalt eller regionalt nivå, men slik er det ikke lenger. Tidligere ble slike reduksjoner gjennomført for å oppnå en bedre balanse mellom artene i tillegg til å forebygge ulike typer skader. I tillegg har domstolene reist spørsmål rundt argumentasjonen for bestandsregulerende jakt. Derfor må argumentasjonen formuleres mye grundigere. Alt dette påvirker hvor mange fellingstillatelser som kan deles ut, fortsetter Norberg.
Våren 2023 er fem bjørner felt for å avverge skader på tamrein, fire i Lapland og én i Kajanaland. Det totale antallet er det samme som i 2022, men da ble alle fem felt i Lapland.
– Vi feller ikke bjørn i kalvingstida uten at vi kan målrette fellingen mot et bestemt dyr som må ha skadet minst tre reinsdyr. I tillegg må det gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Norberg.
Svensk rekordkvote
I både Finland og Sverige er binner med unger unntatt fra lisensfellingskvotene.
I Sverige kan til sammen 649 bjørner felles på lisens, noe som er en økning fra fjorårets kvote på 622, og som også da var en rekordstor kvote. I fjor endte antall bjørner felt i Sverige på 623. Når antall skutte dyr var én mer enn kvota, skyldes det at den siste bjørnen ble felt en halvtime etter at kvota ble fylt av en jeger som ikke visste at jakten var stanset.
Sverige skal i år gjennomføre en beregning av størrelsen på bjørnebestanden i landet. Det forrige populasjonsestimatet er på 2900 individer i 2017, ifølge Naturvårdsverket. Det er også Naturvårdsverket som har satt minimumsnivået for antall bjørner i landet, som er på 1400 individer.
Det kan jaktes bjørn i de svenske länene Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Västernorrland, Gävleborg, Dalarna og Värmland, sammenfatter avisa Svensk Jakt.
Kvotene i de ulike länene er som følger, med fjorårets tall i parentes:
- Norrbotten 70 (55)
- Västerbotten 81 (91)
- Jämtland 185 (220)
- Västernorrland 85 (85)
- Gävleborg 140 (120)
- Dalarna 85 (48)
- Värmland 3 (3)
Fra et norsk ståsted kan det bemerkes at kvota er vesentlig redusert i Jämtland, som grenser til Trøndelag og Innlandet fylker, mens det er store økninger i Dalarna (som grenser til Innlandet) og i Norrbotten (som grenser til fylkene Nordland og Troms og Finnmark).
Til sammen er 73 bjørner tatt ut under skadefelling i kalvingsperioden i år i Sverige. Den første er felt 4. april og den siste 16. mai, ifølge miljøforvaltningens oversiktsverktøy Rovbase.no. Det er også seks bjørner som er påkjørt av tog i samme periode. Antall skadefellinger av bjørn i Sverige har gått ned siden i fjor, da 99 bjørner ble tatt ut for å forhindre skader på tamrein under kalvinga. ‘
Biildet av bjørn øverst i artikkelen er tatt i Finland av Ludovic Péron. Lisens: CC BY-SA 3.0