Så langt i år er det skutt til sammen 858 bjørner under skadefelling eller lisensjakt i Norge, Sverige og Finland i 2022.
Torsdag er det felt en hannbjørn i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Bjørnen veide 195 kilo, og ble felt for en gråhund tidlig på morgenen, opplyser Lars Gangås, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn overfor Rovdyr.org. Fellingen fant sted vest for Glomma, ikke langt fra Evenstad.
Søndag var lisensjakta på bjørn i Sverige over – etter at 623 bjørner var felt. Én av dem som deltok var den profilerte rovviltjegeren Rasmus Boström, som bor i Dalarna.
Det var 21. august at lisensfellingsperioden for bjørn begynte i Sverige, og siden da har Bostrøm selv mer eller mindre kontinuerlig vært ute i skogene. For hans del har det endt med fem felte bjørner. Hundene han eier har vært delaktige i 18 bjørnefall i tillegg. Bostrøm har vært ute på jakt i länene Jämtland, Värmland, Gävleborg, Dalarna og Västernorrland.
Rekordkvote i Sverige
Årets kvote på 622 bjørner er den største i Sverige i nyere tid. I fjor var kvota 501 bjørner, noe som også da var rekord. Når det er felt én bjørn mer enn kvota, skyldes det at en jeger i Västerbotten skjøt en bjørn en drøy halvtime etter at kvota på 91 bjørner i länet var fylt, og jegeren var ikke klar over at det ikke var flere dyr igjen på kvota, skriver avisa Svensk Jakt.
Til sammen 965 bjørner ble skutt under lisensjakt og skadefelling i Sverige og Finland i 2021. Av den svenske kvota var på 501 bjørner, ble 470 skutt.
Boström lar seg ikke overraske over at kvota i år ble fylt såpass raskt som den ble.
– Det begynner å bli stor utbredelse av bra bjørnehunder. Årets bjørnejakt har vært som den pleier. Større kvote har gjort at en kan holde på lengre, ellers er alt ved det vante, sier Bostrøm til Rovdyr.org.
Det er også en god del nordmenn som kommer med sine hunder for å delta i den svenske lisensfellingen av bjørn. Mange av dem er veldig engasjerte, mener Boström.
Den forrige store innsamlinga ble gjennomført i 2017, og da endte bestandsestimatet på rundt 2800 bjørner i landet.
Bostrøm mener den svenske bestandsregistreringen av bjørn blir stadig bedre. Selv om langt fra alle individer blir dokumentert, er oversikten om hvorvidt stammen øker eller minker blitt god, synes Boström.
– Det handler om innsamling av møkkprøver. Nå har overvåkningen konstatert at stammen var større enn tidligere antatt. Så har vi i Sverige ganske tydelige mål for hvor stor bjørnestammen skal være, og da blir kvotene deretter, sier han.
Stor forskjell i tetthet
I Dalarna er nok innsamlingen av møkk blitt noe vanskeligere, for det ser ut til at bjørnene holder seg mer i skogen, hvor de spiser bær, og mindre i nærheten av veier og steder folk ferdes, mener Boström.
– I visse områder i Gävleborg er stamme blitt helt sinnssykt tett, mens i det andre deler av länet nesten ikke finnes bjørn. Mye av hensikten med lisensjakta er å fordele bjørnestammen jevnere ut over, sier han.
- Les også: Mattilsynet krever at sauer sankes tidligere etter bjørneangrep: – Maktovergrep, svarer bonde
I Jämtlands län er det dessuten et mål om å redusere forekomsten av bjørn av hensyn til reindrifta.
Boström har for tida to rovvilthunder. Den ene er plotthunden Bull, som kun brukes til bjørnejakt. Den andre er finskstøveren Boss, som kan brukes på eksempelvis rev, gaupe og ulv i tillegg til bjørn. Dette gir også opphav til to ulike jaktformer.
– Enten jager man med hund som man slipper og håper det er bjørn på stedet. Det fungerer sjelden, for så tett er det ikke med bjørn i skogene. Selv pleier jeg å gå ut med plotthunden og lete etter spor, for deretter å kunne avgjøre om det er snakk om en enkeltbjørn eller om det er binne med unger, forteller Boström.
Sporet er det viktigste
Det er ikke tillatt å felle binne med unger under lisensjakt på bjørn. Å unngå slike fellinger er noe av det viktigste en kan bruke hunden til, mener Boström. Plotthunden må ofte ta utgangspunkt i bjørnespor som kan være opptil 20 timer gamle, og sporingen kan foregå i både sju og åtte timer før ekvipasjen eventuelt finner bjørnen.
– Hunder som sporer opp bjørner er mer effektivt enn den andre litt mer vilkårlige måten å jakte bjørn på. Men det er ikke alle som heller er så opptatt at en nødvendigvis skal lykkes, sier han.
– I min verden er det sporet som er det viktigste. Det er dét som er den store jobben. Når først sporingen er tilbakelagt, er resten ganske mye enklere, sier han.
I år er 99 bjørner felt på skadefelling i Sverige før lisensjaktperioden begynte 20. august. Alt i alt har innsynsløsningen Rovbase.no oppført 737 døde bjørner i Sverige hittil i 2022. De fleste av dem som ikke er skutt under jakt eller skadefelling, er påkjørt av bil eller tog.
Rettstvist i Finland
Også i Finland er det lisensjakt på bjørn. Der er det i skrivende stund felt 122 bjørner siden 20. august. Av disse er 51 felt innenfor reindriftsområdene nord i landet.
Jord- og skogsbruksdepartementet har satt kvota til 346 individer, men sør for reindriftsområdene er det levert inn klager med den konsekvens at 111 bjørner er trukket fra av den finske forvaltningsdomstolen. Årets kvote er lavere enn rekordkvota fra 2021, som var på 457 bjørner.
– Vi vet ikke når avgjørelsen fra domstolen kommer, men regner vel ikke med at den kommer før utgangen av oktober. Hvis den kommer seinere, er lisensjaktperioden over, og da blir det uansett ikke mulig å benytte seg av noen av de påklagede 111 løyvene til å felle bjørn, opplyser spesialplanlegger Harri Norberg ved Finlands Viltcentral overfor Rovdyr.org.
Bjørnestammen i Finland ble i vår estimert til å være på mellom 2250 og 2400 individer, noe som er en nedgang siden i fjor, ifølge det finske Naturressursinstituttet.
Uttaket på lisens og gjennom skadefelling har også i år vært lavere enn i fjor, da til sammen 391 bjørner ble skutt. Fjorårets bjørneuttak var det største i Finland i moderne tid.
Før lisensfellingsperiodens begynnelse er fem bjørner tatt ut på skadefelling av hensyn til reindrifta, forteller Norberg. Det finske tallet er dermed en brøkdel av det som er felt i svenske kalvingsland.
– Det er felt bjørner i mars og april, altså før kalvingen, og disse har tatt voksne reinsdyr. De resterende er tatt ut i mai under kalvingsperioden. Det er ikke overraskende at det finske tallet er lavere enn i Sverige. Der foretas det forebyggende skadefelling, mens vi her i Finland må ha dokumenterte skader for å gjennomføre skadefelling, slik at vi er sikre på å ta ut riktig skadegjørende indivdid. Dessuten er ikke bjørnetettheten i reindriftsområdene på langt nær så tett her som i Sverige, sier Norberg.
I Norge er det bare i tidligere Hedmark fylke (rovviltregion 5) at det foregår lisensfelling av bjørn i år. I forrige uke ble det felt én bjørn i Engerdal kommune, og det er dermed ett dyr igjen på kvota i regionen.
Stabilt i Nord-Finland
Hermann Sotkajærvi har jaktet bjørn siden begynnelsen på 1970-tallet. I år, som mange tidligere år, har han tatt turen fra Sør-Varanger, hvor han bor, til Inari i Nord-Finland, inn mot russergrensa. Inari ligger innenfor det finske reindriftsområdet.
– I reindriftsområdene er bjørnebestanden stabil. Finnene er veldig flinke til å ta skadebjørner ut og å regulere bestanden, sier Sotkajærvi.
Sotkajærvi har ikke selv skutt noen bjørn i år, men to av kompisene hans har det. Han har holdt på med ulike typer jakt og trent hunden i nesten halvannen måned siden slutten av august. Hunden er en seks år gammel vestsibirsk laika.
– Jeg har kommet hit til det samme området på bjørnejakt i 35 år. Hunden brukes til skadefelling av bjørn ulike steder i Norge, og det er gull verdt å kunne trene ham i Finland. I denne sammenhengen er det ikke så viktig om det blir felt noen bjørn eller ei, sier Sotkajærvi.
– Jeg bruker hunden både som bandhund og løshund. Begge disse måtene å bruke ham gir like mye trening. Det er naturligvis viktig at hunden ikke bryr seg om rein eller elg. Jeg begynte å trene hunden da han var valp, og da han var ett år gammel hadde jeg fått trent 1300 timer. Så det er ikke noe latmannsliv, sier han.
Sotkajærvi har skutt fire bjørner for denne hunden i Finland, men den er også godkjent ettersøkshund på ferske spor, blodspor og som kadaverhund.
I sommer har Sotkajærvi blant annet vært i Hattfjelldal i Nordland, hvor det gjennom beitesesongen har vært flere perioder hvor Statsforvalteren har åpnet for skadefelling.
– Det ble mange timer med kadaverleting for saueeiere i Hattfjelldal i sommer for både hunden og meg. Det er ikke lett å finne noen bjørn i disse beiteområdene. Det er bratt, mye opp og ned og så tett granskog at selv hunden får problemer med framkommeligheten, sier han.
I Norge er det til sammen felt sju bjørner under skadefelling. Det er skutt fire bjørner i Trøndelag, to i Innlandet og én Troms og Finnmark fylke.
I tillegg er fire bjørner skutt under påberopt nødverge, tre i Lierne i Trøndelag og én i Tana i Troms og Finnmark.