Mandag ettermiddag var Moderaterna og Sverigedemokraterna i gang regjeringsforhandlinger, ifølge den svenske avisa Aftonbladet.
I skrivende stund leder høyresida etter søndagens valg i Sverige, og den mest aktuelle statsministerkandidaten er Ulf Kristersson fra Moderaterna. På ytterste høyre fløy ligger Sverigedemokraterna an til å bli landets nest største parti. Fortsatt er Socialdemokraterna det største partiet. Det endelige resultatet kan ventes onsdag, ifølge NRK, som viser til den svenske Valmyndigheten.
Gunnar Glöersen er jaktkonsulent i Svenska Jägareförbundet. Han har fulgt ivrig med på hvordan det svenskene kaller «vargfrågan» har blitt diskutert gjennom valgkampen.
– Vi i Jägareförbundet har jo presset ganske mye på at ulveforvaltning skal bli en nasjonal valgkampsak. Det mener vi også at vi har lyktes ganske bra med, sier Glöersen til Rovdyr.org mandag ettermiddag.
Flertall for reduksjon
Diskusjonen gjennom valgkampen viser at alle partier som kan ventes å få representasjon i den svenske riksdagen, unntatt Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Liberalerna, ønsker at den svenske ulvestammen skal krympes.
De siste offisielle tallene fra vinterens overvåking av ulv anslår den skandinaviske ulvebestanden til 540 individer, hvorav 460 i Sverige. Dermed er den svenske delbestanden på sitt største noen gang i moderne tid.
I mai vedtok Riksdagen at antall ulver i Sverige bør ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Spørsmålet framover blir hvordan en ny sammensetning av Riksdagen etter valget vil forholde seg til ulveforvaltningen.
– Slik som det ser ut nå, ønsker 80 prosent av Sveriges riksdag at man enten skal redusere ulvestammen eller diskutere en reduksjon, sier Glöersen.
I mai fikk Naturvårdsverket følgende oppdrag fra den inntil videre sittende sosialdemokratiske mindretallsregjeringen: Å utrede fram mot høsten 2024 om det er mulig innenfor EUs rammeverk å sette referanseverdien for ulvebestanden til mellom 170 og 270 dyr.
– Nå som det aller meste peker i retning av regjeringsskifte, er det følgelig også mulig at en ny regjering annullerer oppdraget og setter i gang noe nytt – eller eventuelt at de ganske enkelt bestemmer at ulvestammen skal reduseres til det nivået som Riksdagen har vedtatt, sier Glöersen.
– Min mening er at det fint går an å sette referanseverdien lavere enn dagens 300 ulver, men nå sitter jo ikke jeg i regjering, legger han til.
– Har det kommet noen nye og overraskende utspill knyttet til rovdyrforvaltning under valgkampen?
– Nei, svarer Glöersen.
– Debatten har gått på om det skal være flere eller færre ulver. I tillegg har media omtalt ulike demonstrasjoner i forkant av valgkampen og det har vært partilederutspørringer hvor det har vært spørsmål om hvor mange ulver de ulike partiene mener det bør være i Sverige. Det er valgkamp, og partiene kommer med løfter til velgerne. Om jeg skal sammenfatte, så må jeg vel konkludere med at en overveldende majoritet av riksdagspolitikerne vil redusere ulvestammen, sier han.
– Hvordan har debatten vært om andre rovviltarter gjennom valgkampen?
– Det har ikke vært noen slike debatter. I år er det lisensjakt på mer enn 600 bjørner i Sverige, og det har ikke vært kontroversielt i valgkampsammenheng, sier Glöersen.
Les også: 975 bjørner kan skytes i Norge, Sverige og Finland
Ønsker oppmykning av ulvens vern
Fra og med 1. januar er det Sverige som har formannskapet i Rådet for den Europeiske Union. Denne rollen går på rundgang mellom medlemslandene i EU hvert halvår.
Sverige er blant landene i EU som ønsker en oppmykning av ulvens beskyttelsesstatus i unionen, og kan komme til å benytte formannskapsrollen til å igangsette prosesser knyttet til vern av ulv i arts- og habitatdirektivet.
– De signalene jeg har fått tyder på at Sverige vil ta opp ulvespørsmålet allerede i januar, sier Glöersen.
Innen 1. oktober må de ulike länsstyrelsene komme med sine vedtak om hvor det skal gjennomføres lisensjakt. Som Rovdyr.org tidligere har omtalt, har Länsstyrelsen i Värmland signalisert overfor de norske rovviltnemndene at det er akseptabelt å vedta uttak av to til tre grenserevirer. Länsstyrelsene er forvaltningsorganer som grovt sett ligner på de norske statsforvalterne.
På bakgrunn av blant annet en uttalelse fra Länsstyrelsen vedtok rovviltnemndene i Hedmark og i Oslo, Akershus og Østfold mandag at de tre grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka skal tas ut på lisens like etter nyttår. På svensk side av grensa ligger disse tre revirene innenfor Värmlands län.
– Länsstyrelsene har i flere år sagt at de skal komme med sine vedtak om lisensjakt tidligere i september, men beslutningene er som oftest ikke klare før helt i slutten av måneden. Uansett er prosessene knyttet til kvoter på lisensjakt og hvilke revirer det skal være jakt i noe som skjer nå, og valgresultatet kommer ikke til å ha noen betydning for disse vedtakene, sier Glöersen.