Antall ulver i Sverige bør ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Dette målet vedtok det svenske stortinget, Riksdagen, i forrige uke. Vedtaket er et svar på utviklingen i antall ulver de siste årene, som har resultert i at stammen nå er på sitt største i moderne tid på mer enn 400 individer.
Onsdag ga regjeringen i oppdrag til myndighetsorganet Naturvårdsverket å utrede hva som kreves juridisk og overfor EU-regelverket for at ulvestammen skal kunne ligge på et nivå som er innenfor det intervallet som Riksdagen har bestemt, går det fram av en pressemelding fra det svenske Næringsdepartementet..
Samtidig med forrige ukes vedtak om bestandsreduksjon vedtok Riksdagen en formulering om at «regjeringen bør undersøke mulighetene for et samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen ettersom populasjonen befinner seg i begge landene».
Felles bestand
Men hva ligger bak en såpass lite konkret formulering? Rovdyr.org har fått svar fra svenske politikere.
Det sosialdemokratiske regjeringspartiet tilhørte ikke flertallet i Riksdagen som stemte for bestandsreduksjonsvedtaket, men var blant dem som ønsket samarbeid med Norge.
Isak From er parlamentariker for Socialdemokraterna, det største partiet i den svenske riksdagen. Partiet er et motstykke til det norske Arbeiderpartiet. From vektlegger at Sverige og Norge har et felles ansvar for de felles bestandene av store rovdyr på den skandinaviske halvøya, og særlig de dyra som beveger seg på tvers av riksgrensa.
– Vi trenger gunstig bevaringsstatus og samtidig å minske rovdyrangrep. Vi ser også at det finnes behov for mer samarbeid knyttet til forskning, bestandsovervåkning av rovdyr og gjennomgang av felles registreringsmetoder og norsk-svenske instruksjoner og faktablader for veiledning og styring av overvåkningvirksomheten, skriver From i en epost til Rovdyr.org.
Han mener at det bør være et mål at de to landenes myndigheter samarbeider mer ikke bare om ulven, men også bjørn, jerv og gaupe i de to landenes territorier. From ser dessuten for seg at Norge og Sverige etter hvert kan komme fram til en felles forvaltningsplan for ulv.
– Det finnes samarbeid å bygge videre på, Ikke minst gjennom det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv, som samordner forskning på ulv. Skandulv jobber både med grunnforskning på ulven og tilpassede spørsmål om ulveøkologi og -forvaltning, skriver han videre.
– Bør svenske og norske myndigheter sammen fatte beslutninger om lisensfelling?
– Det kan være et mulig mål. Det er i hvert fall slik at vi sammen trenger å diskutere hvordan det skulle kunne gjennomføres, svarer From.
John Widegren er landsbygdspolitisk talsperson og riksdagsrepresentant for Moderaterna, som omtrent tilsvarer Høyre her i Norge. Moderaterna er det nest største partiet i Riksdagen.
Widegren understreker at Riksdagens vedtak går ut på at regjeringen først og fremst skal undersøke om Sverige og Norge kan samarbeide rundt forvaltningen av av ulvestammen, slik at den kan forvaltes som en helhet.
– Vi har ikke tatt stilling til eksakt hvordan samarbeidet skal se ut, eller hvordan ulvestammen skal fordeles. Det må landene løse i fellesskap, med stor respekt for hverandres interesser, uttaler Widegren til Rovdyr.org.
Parlamentariker Kjell-Arne Ottosson uttaler seg på vegne av det mindre partiet Kristdemokraterna, som er et søsterparti til norske Kristelig Folkeparti.
Ottoson mener det er viktig at de to landene skal kunne behandle ulvestammen som en felles stamme hva gjelder registrering og jakt.
– Det framkom med all tydelighet man kunne ønske seg at det ikke fungerte da vi endelig fikk jakt i et grenservir, skriver Ottoson i en epost til Rovdyr.org.
Rettssak og statlig uttak
Ottoson er innvalgt fra Värmland, hvor det i vinter ble skutt en ulv fra det grenseoverskridende Rømskog-reviret. På svensk side av grensa begynte lisensfellingen som planlagt like etter nyttår, mens den på norsk side ble stanset som følge av en rettstvist.
Rettssaken endte med at det ble åpnet for en resultatløs lisensfelling fire dager før lisensfellingsperioden var over. I midten av februar ble dermed foreldreparet og to valper fra Rømskogflokken tatt ut under ekstraordinær skadefelling av Statens naturoppsyn.
– Bør svenske og norske myndigheter fatte felles beslutninger om lisensfelling?
– Ettersom bestanden er felles bør vi i den grad det er mulig også håndtere jakt i fellesskap etter å ha funnet fungerende former for det, svarer Ottoson.
Svensk regjering gir oppdrag
I en pressemelding fra det svenske Næringsdepartementet onsdag uttaler landsbygdsminister Anna-Caren Sätherberg fra den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen følgende om antall ulv i Sverige:
– Mange mennesker som bor og arbeider på landsbygda føler seg maktesløse og urolige av å se hvordan ulvestammen vokser. De er bekymret for beitedyra og husdyra sina. Regjeringen tar menneskers uro på stort alvor. Ulvestammen har i dag vokst til over 400 individer.
Riksdagen vedtok også i 2013 at antall ulv i Sverige skal ligge et på sted mellom 170 og 270 individer. Naturvårdsverket har siden satt det nasjonale minimumsnivået til 300 dyr.
Regjeringen viser til denne referanseverdien for gunstig bevaringsstatus på 300 ulver, noe som er mer enn intervallet som Riksdagen har vedtatt – altså mellom 170 og 270 ulver. Referanseverdien for gunstig bevaringsstatus er et minimum som i dagens situasjon ikke kan underskrides, understreker den svenske regjeringen i pressemeldingen. «Gunstig bevaringsstatus» er et sentralt konsept i EUs rovdyrpolitikk.
Naturvårdsverket fikk onsdag i oppdrag «å utrede om det finnes vitenskapelig støtte basert på nåværende kunnskap og forhold for at referanseverdien for ulvestammen skal være i tråd med det som Riksdagen har bestemt og dessuten de tilkjennegivelser som regjeringen nylig mottatt fra Riksdagen om at ulvestammen skal reduseres».
Tiltakene skal ivareta både gunstig bevaringsstatus og en god genetisk status i ulvebestanden, vektlegger den svenske regjeringen, som har gitt Naturvårdsverket frist til oktober 2024 med oppdraget.
Naturvårdsverket har også fått i oppdrag å se på tiltak som kan effektivisere skadefelling og rutiner for håndtering av ulver som har innvandret til Sverige fra øst.