Statens naturoppsyn har ikke sett snurten av verken binne eller unger i Snåsa

Torsdag opphevet Oslo tingrett den midleridige stansen i skadefellingen av bjørnebinna i NT 125, som over noen år har oppholdt seg både innenfor og utenfor det bjørneprioriterte området i Trøndelag. Også binnas to årsunger er omfattet av fellingsvedtaket. 

Oppdraget med å ta ut de tre bjørnene ble tildelt Statens naturoppsyn (SNO) 21. juli, men ble satt på vent av tingretten 27. juli som følge av at NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen våre rovdyr leverte inn et krav om såkalt midlertidig forføyning.

Leder i Raubeinsætra beitelag, Tone Våg, er blant dem som har sau i området hvor bjørnene er vedtatt felt. Hun har tidligere opplyst at bjørn har tatt rundt 90 dyr i hennes besetning i fjor og 70 året før, men at det ikke er kjent hvilke bjørner som har tatt hvilke sauer. 

Det er også felt tre hannbjørner i samme områder i 2022 og 2021. Da vedtaket om felling av bjørnene ble fattet, var elleve sauer dokumentert tatt av bjørn i det aktuelle området i Snåsa og Steinkjer kommuner.

Dette bildet viser bjørnebinna NT 125 med to unger i Snåsa 29. juni. Bildet er tatt med viltkamera og binnas identitet er verifisert identitet ved sporing og innsamling av DNA-prøve fra stedet. Foto: Skadefellingslaget i Snåsa kommune

Rovdyr.org har sendt et noen spørsmål til seksjonsleder i SNO Veronica Sahlén, og mottatt svar på e-post fredag ettermiddag.

– Hva slags instruks har SNO nå? Finnes det et aktivt fellingsvedtak per dags dato?

– Virketiden som ble satt på det opprinnelige fellingsoppdraget gikk ut 4. august. Klima- og miljødepartementet har bedt oss om å opprettholde beredskapen vi har hatt i denne perioden. Departementet vil vurdere nytt fellingsoppdrag og ny virketid dersom denne familiegruppen dukker opp igjen. Inntil da har vi ikke et aktivt fellingsoppdrag, skriver Sahlén.

– Hva slags informasjon har dere hentet inn om binnas arealbruk siden vedtaket ble fattet 21. juli?

– Vi har tilgjengelig data fra tidligere år og inneværende beitesesong før oppdraget ble gitt, men selv med et stort antall kamera ute har vi ikke noen ytterligere informasjon om hvor familiegruppen befinner seg nå. Det er heller ikke meldt inn noen nye skader fra dette området som er forårsaket av bjørn siden slutten av juli, svarer Sahlén.

– I hvilken grad er et uttak på vårsnø etter at bjørnene er kommet ut av hi neste år relevant i denne saken?

– Vårt oppdrag nå er å fortsette å prøve å lokalisere denne familiegruppen. Dette vil vi gjøre primært ved bruk av viltkamera, og ordinær vurdering og oppfølging av skader eller observasjoner som meldes inn til SNO. Vi er i tett dialog med KLD. Dersom familiegruppen blir oppdaget eller nye skader oppstår vil de kunne vurdere nytt fellingsoppdrag, svarer Sahlén.

– Har SNO kunnskap om andre bjørner i Roktdalen eller omkringliggende områder etter at vedtaket ble fattet?

– Det ble samlet inn en hårprøve fra en kadaverundersøkelse 25. juli, hvor analysen viste bjørn. Kvaliteten på prøven var ikke god nok til å bestemme kjønn eller identitet. Etter det har vi mottatt et par meldinger om observasjoner av bjørn, som ved gjennomgang av bilde- og videomateriale har vært jerv. Det er heller ikke meldt inn nye skader så langt som indikerer tilstedeværelse av bjørn i dette området, skriver Sahlén. 

Veronica Sahlén i SNO fotografert under et fellingsoppdrag i Rømskog vinteren 2022. Foto: Svein Egil Hatlevik

Under rettssaken i Oslo tingrett i forrige uke presenterte førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Petter Wabakken en alternativ strategi til å felle dyrene. Han foreslo å bedøve binna og sette på GPS-halsbånd slik at forvaltningen får oversikt over hvor hun er til enhver tid. 

Når forvaltningen får kunnskap om at binna er i et område nær beitende sau, kunne SNO gjennomført skremmeforsøk, foreslo Wabakken,

– I hvilken grad vurderer SNO merking og skremming slik som ble anbefalt av ekspertvitnet Petter Wabakken i Oslo tingrett 9. august?

– Merking og skremming vurderes av direktoratet og gjennomføres av SNO. Direktoratet leverte en vurdering på merking/flytting av familiegruppen til KLD, og vi frarådet slikt tiltak i dette tilfellet, svarer Sahlén.