Antall rovdyrtapte tamrein har vært stabilt høyt de siste ti årene. – Sammenlignet med hva som finnes av muligheter for saueholdet, er verktøykassa liten for reindrifta, sier Svein Morten Eilertsen, forsker ved NIBIO.
– Det mangler gode tiltak for å unngå rovdyrtap i reindrifta. Det er en veldig ekstensiv virksomhet, den bruker store beitearealer og dyra går ute hele året. Du kan ikke lage et rovviltavvisende gjerde rundt et helt reinbeitedistrikt, sier Svein Morten Eilertsen.
Han er forsker ved Avdeling for Utmarksressurser og Næringsutvikling ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). For en tid tilbake publiserte NIBIO rapporten «Vurdering av FKT-ordningen», som blant annet evaluerer hvor effektive ulike tiltak for å motvirke rovviltangrep på tamdyr er.
Tidligere har Rovdyr.org intervjuet Inger Hansen, seniorforsker hos Nibio og prosjektleder for arbeidet med rapporten om tapsforebyggende tiltak for sau, men denne gangen er det altså tamrein det handler om.
– Sammenlignet med hva som finnes av muligheter for saueholdet, er verktøykassa liten for reindrifta. Det er dessuten bortimot umulig å si noe generelt om hva som fungerer mot rovdyrangrep. Norge er så langt, reindrifta er organisert forskjellig med veldig ulike driftsforhold fra sted til sted, sier forskeren.
Samisk reindrift i Norge foregår i Finnmark og Troms, Nordland, Trøndelag, lengst nord i Hedmark og visse områder i Møre og Romsdal. Klimaet og størrelsen på reindriftsområder og reinflokker er ikke det samme i nord som lenger sør. Om lag 75 prosent av tamreinen i Norge holder til i Finnmark.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
Av tiltakene som kan forhindre rovdyrtap for reindrifta, er det fôring av flokken deler av året som det brukes mest penger på, viser en oversikt over årene 2013–2019. Deretter kommer ekstra tilsyn og flytting av dyr til et annet beite. Et virkemiddel som brukes, men ikke i særlig stor utstrekning, er å la kalving foregå innenfor gjerder. Også helikopter til flytting og samling av dyra for å gjennomføre tidlig kalveslakting skjer i en viss grad. Til sammen rett under 50 millioner kroner er brukt på tiltak i sjuårsperioden.
| Utbetalt 2013-2019 | ||
|---|---|---|
| Kroner | Andel (%) | |
| Flytting til annet beite | 9.091.755 | 18,2 |
| Gjeting/Utvidet tilsyn | 11.702.351 | 23,4 |
| Kalving i gjerde | 787.480 | 1,6 |
| Foring i perioder av året | 19.527.961 | 39,1 |
| Tekniske tiltak | 2.622.226 | 5,2 |
| Andre tiltak | 6.233.687 | 12,5 |
Ingen soneforvaltning
De siste ti årene har det årlig blitt erstattet i underkant av 20 000 reinsdyr. Tapene og erstatningene er størst i Finnmark, særlig i Vest-Finnmark. Antall dyr som blir søkt erstattet varierer mellom rundt 60 000 og 80 000 i samme tidsperiode.
I motsetning til tapene av sau, går ikke antall rovdyrtatte tamrein jevnt nedover, men har holdt seg stabilt høye de siste ti årene. Heller ikke soneforvaltningen, hvor noen områder primært er forbeholdt sau på utmarksbeite, mens andre arealer tømmes for frittgående sau til fordel for rovdyra, har særlig effekt for reindrifta – det er nemlig slik at tamreinen gjennom året beveger seg på tvers av grensene for saueområder og rovdyrområder.
– Det er noen reinbeitedistrikter som har mulighet til å flytte dyra til andre mindre rovdyrbelastede beiter. Det kan dreie seg om å flytte tidligere til vinterbeite eller kalvingsland. Dette dreier seg om distrikter fra nord i Trøndelag og nordover, ofte de som har kalvingsområder nærmere kysten. I Finnmark kan dette tiltaket være vanskelig å gjennomføre i distrikter som teller flere tusen dyr. Dersom bare enkelte siidaandeler i et reinbeitedistrikt ønsker å bruke tiltaket som innebærer å flytte reinen, vil det bli behov for å samle hele flokken og «trekke ut» disse dyrene. Dette kan føre til mye uro i flokken. Fremskyndet flytting til vinterbeitene er uheldig da vinterbeitene i de fleste distriktene er en begrenset ressurs og ikke bør brukes opp for tidlig, sier Eilertsen.
Han sier det er vanskelig å vite hvor kostnadseffektivt det er å flytte dyra, fordi det ikke finnes svar på hvor mange dyr som ville blitt tatt av rovdyr om de ikke hadde blitt flyttet.
– Det er en del siidaandeler som har søkt på midler til flytting, så en må anta at det fungerer bedre enn å la være, sier Eilertsen.
Liten effekt av gjeting
Midler til gjeting eller utvidet tilsyn regnes ikke som så effektivt mot rovdyrangrep hvis det ikke kombineres med andre tiltak. Derfor gir myndighetene bare penger til gjeting hvis det kombineres med for eksempel flytting eller fôring. Fôring er det enkelttiltaket hvor det har vært størst økning i pengebruken i perioden fra og med 2013 til og med 2019.
– Det er lettere å holde reinflokken samlet om du tilleggsfôrer dyra, og det er én av grunnene til at utvidet tilsyn er et kombinasjonstiltak. Men om du skal fôre under kalvinga, vil reinen være ofte mest interessert i grønt gress hvis det er tilgjengelig. Det kan derfor være vanskelig å holde reinsimlene samlet i denne perioden. Det betyr at tiltaket vil være mest effektivt i år med sen snøsmelting og i distrikt der våren kommer sent, noe som igjen avhenger av klima, sier Eilertsen.
Han forklarer at ei reinsimle som oftest trekker vekk fra resten av flokken for å kalve, noe som igjen ikke gjør det så lett å føre effektivt tilsyn. Simla trenger å være i fred med kalven for å knytte bånd til til den. Kalvinga finner sted om våren.
– Da blir det vanligste gjeting på lang avstand med kikkert. Men om en skal unngå å forstyrre dyra, blir det også vanskelig å oppdage rovdyrangrep tidsnok, sier Eilertsen.
– Om vinteren i kan det være effektivt med fôring og utvidet tilsyn, men da går det på bekostning av beiteutnyttelsen. Hvis rovdyrtrykket er så høyt at en må fôre hele vinteren, kommer det i konflikt med grunntanken bak reindrifta som er fritt beite hele året, sier han.
Sårbare kalver
Et annet mulig tiltak mot rovdyrangrep er å la reinsdyra kalve innenfor et inngjerdet område. Men det er ikke så mange som gjør dette. Ofte blir det for arbeidskrevende.
– En nyfødt reinkalv er sårbar for forurensing. Om du har et stort distrikt med over 1000 dyr, blir det vanskelig å holde vann og fôr fritt for smitte. Det kan være snakk om vanvittig store områder, og å finne slike lokaliteter ikke enkelt. Du kan heller ikke bare legge fôret på bakken, for det blir mye avføring og opptråkking av jordsmonnet i perioder med regn. Slike innhegninger er heller ingen garanti mot at kongeørna tar kalver, sier Eilertsen.
Dersom vinteren er vanskelig med islagte beiter eller veldig dyp snø, kan det være vanskelig å trekke noen entydig grense mellom hva som egentlig er grunnen til at reinsdyr går tapt.
– Om dyra på grunn av vanskelige vinterbeiteforhold har dårlig kondisjon, kan dyras evne til å unngå å bli tatt under rovdyrangrep bli redusert. Magre dyr kan miste kalven enten under svangerskapet eller like etter, og det kan bli umulig å fastslå grunnen til at kalven er borte, sier Eilertsen.