– Det er trist hvis småfenæringa i Tingvoll skal ofres fordi det er kjekt at vi bidrar med gaupeynglinger, mener Lars Erling Koksvik, skogbrukssjef og viltforvalter i Tingvoll kommune.
Han kom med uttalelsen under arrangementet Gaupekveld på Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal tirsdag kveld.
Sauebønder i området har slitt med økende tap til gaupe de siste årene. I år kom tapene tidligere enn foregående år, og det har ikke gitt den ønskede tapsreduserende effekten å hente dyra hjem på innmarksbeite. Forsøk på skadefelling har ikke lyktes.
Fredag vedtok Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal (rovviltregion 6) kvoter for gaupejakt til neste år. Kvotevedtaket er nemndas forsøk på å løse gaupeproblemene i Tingvoll.
Spesielt jaktvedtak
Til sammen er kvota på 20 gauper, hvorav sju kan være voksne hunndyr. Det er en startkvote på 16 gauper, hvorav fem voksne hunngauper. Nemnda holder igjen en reservekvote på fire gauper, hvorav to kan være voksen hunngaupe, til lenger ut i jaktperioden, som kan vare fram til 1. april.
Sist vinter ble hunndyrvoten overoppfylt raskt uten at det ble felt gaupe på Tingvoll. For å motvirke en slik situasjon neste år, åpnes det for gaupejakt 1. februar i Tingvoll og Sunndal, sammen med de områdene i regionen som er utenfor yngleområdet for gaupe i region 6. Resten av regionen må vente til 14. februar. 2024.
Videre har nemnda vedtatt at reservekvoten skal styres inn mot områder med påviste gaupeskader på rein eller familiegrupper av gaupe og områder hvor det ikke er felt særlig gaupe så langt i jaktperioden. Hunndyr på reservekvoten kan målrettes inn mot Tingvoll og Sunndal ut i jaktperioden.
– Tidligere oppstart i Tingvoll er ok, men er det nok? Hva om det bare blir felt ungdyr? Under praktisk jakt er det vanskelig å se om ei gaupe er på 12 eller 17 kilo, sa Koksvik.
Han viste til at Stortinget har bestemt at kvotejakt skal være det viktigste virkemiddelet for å regulere gaupebestanden og redusere skade på småfe. Dermed mener Koksvik at ei kvote på to dyr sammen med nabokommunen Sunndal ikke er nok for å unngå en reprise av de store tapene i beitesesongen 2023.
– Vi må få tatt ut flere dyr, helst flere hunndyr. Vi har sett tydelig i Surnadal at færre gauper har gitt stor nedgang i lammetap, sa Koksvik.
Koksvik gikk gjennom utviklingen for gaupe i Tingvoll de siste årene. Den første kjente ynglingen fant sted i 2015. Siden 2017 har et lokalt viltkameraprosjekt jobbet med å skaffe oversikt over bestanden i kommunen. I de mest tapsutsatte områdene har prosjektet fortsatt til i dag. Kunnskapsinnhentingen er stort sett tuftet på frivillighet. Mer enn 2000 bilder og videofiler av gaupe utgjør datamaterialet.
Eksplosiv økning i tap
Det er påvist 15 kull av gaupe i kommunen siden 2015 med til sammen 32 unger. Tre unger og en hanngaupe er skutt i samme tidsrom. 360 lam er blitt borte på beite i 2023. 21 dyr er påvist tatt av gaupe i sommer, de siste av dem på innmark fredag sist uke. Tapene har økt med rundt 350 prosent siden 2016.
– Vi ønsker ikke å utrydde gaupa på Tingvoll, men levelige vilkår for næringsutøvelse. De store tapene er en psykisk belastning for dyreeiere. I år har en sauebonde gitt opp og sendt alle dyra til slakt. Andre vurderer å avvikle, sa Koksvik.
Koksvik uttrykte irritasjon over reglene for bestadsovervåkninga av gaupe.
– Ingen ny informasjon kan legges inn etter 1. mars. Dersom du oppdager en ny familiegruppe, og rapporterer den for sent, blir ikke observasjonen godkjent som yngling. På det meste har vi påvist fire ynglinger, men to har ikke blitt godkjent på grunn av 1. mars-regelen, sa han.
Koksvik fortalte videre at han hadde mottatt signaler om at observasjoner også etter 1. mars kan godkjennes i framtida, noe han mente var gledelig.
– Mye av den etablerte kunnskapen om gaupe gjelder ikke i Tingvoll. Vi trenger mer og ny forskning i byttedyrtette områder. Alle gaupene her bør utstyres med GPS-sendere. Bestandsovervåkningens arealkrav for gauper gjelder ikke på Tingvoll-halvøya, for ifølge disse kravene er det ikke plass til mer enn én familiegruppe her, sa Koksvik.
Tingvoll ligger innenfor gaupeprioritert område, men på den andre siden av fjorden til vest og sør for kommunen er det ikke noe politisk mål om reproduserende gaupe. Derfor kan det årlig gjennomføres kvotefri jakt på arten like sørvest for Tingvoll.
Kommunestyret i Tingvoll vedtok i september et krav om at kommunen skal tas ut av det gaupeprioriterte området. Koksvik viste til at Tingvoll utgjør mindre enn én prosent av yngleområdet for gaupe i region 6, men bidrar med mellom 17 og 25 prosent av ynglingene, alt etter hvilket år man legger til grunn.
— Det er en urimelig belastning på beitebrukerne i området, sa Koksvik.
Gaupe med enorm utbredelse
I forkant av Koksviks innlegg hadde John Linnell, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, innledet temakvelden med utgangspunkt i gaupeforskning i Norge fra 1995 og fram til i dag. Linnell har spilt en sentral rolle i denne kunnskapsinnhentingen.
Gaupa er et vakkert dyr, erklærte forskeren og viste bilde av seg selv fra 1995 med en immobilisert gaupe i favnen.
– Det er få som bærer en hanngaupe på over 20 kilo i armene og glemmer det, mimret han entusiastisk.
Linnell kunne fortelle at det er mye godt gaupehabitat i Norge – fra nord til sør.
– Når jeg skal forklare mine utenlandske kolleger prinsippene for norsk gaupeforvaltning, må jeg hele tiden understreke at landet består av utmark, og ikke villmark, sa Linnell.
Gaupeforskningen har gått gjennom en enorm teknologisk utvikling siden 1995. Linnell forklarte at mye innsats har vært brukt på å fange inn dyr med snarer, feller, hund eller helikopter, slik at de kan utstyres med sendere som på stadig mer effektivt vis kan fortelle forskerne om gaupenes bevegelsesmønster. De senere årene har viltkameraer blitt tatt i bruk i økende grad for å identifisere hvilke gauper som er hvor.
– Gaupa har en vanvittig stor utbredelse fra Norge til Vladivostok, men 99 prosent av kunnskapen om arten er hentet inn i Vest-Europa, sa Linnell.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
Gjennom de siste tiårene har gaupa blitt satt ut i skoger i land som Frankrike, Tyskland, Sveits og Tjsekkia. Det er omtrent 9000 gauper i Europa, mellom 1800 og 2000 i Skandinavia og cirka 350 til 450 i Norge.
– I mesteparten av Europa spesialiserer gaupa seg på rådyr, og den er en ekstremt effektiv jeger. Tingvoll med mye hjort og rådyr er et paradis for gaupe, sa Linnell.
Mange gauper på liten plass
Gaupa er territoriell, og dermed er det ofte ikke plass til mange gauper på begrensede områder. Men når det er mange byttedyr og dessuten flere gauper til å konkurrere om plassen, kan hver enkelt gaupes arealbruk krympe vesentlig.
– Overvåkningssystemet er veldig bra i nasjonal og regional skala, men ikke like nøyaktig på et veldig lokalt nivå. Hittil har overvåkningen vært bra nok til å hjelpe rovviltnemndene til å forvalte gaupejakta på en bærekraftig måte, sa Linnell.
Tingvoll og Surnadal, nabokommunen i øst på andre siden av fjorden, er med god margin de stedene hvor Linnell og hans forskerkolleger har høyest tetthet av viltkameraer, og de eneste stedene hvor forskerne har et mål om å identifisere enkeltindivider av gaupe.
– Tingvoll er et klassisk sted hvor ting kan være forskjellig fra hva vi har observert tidligere. Det er en lang, tynn halvøy, med dype fjorder på begge sider. Byttedyrtettheten er høy, og dermed kan gaupetettheten også bli høy. Disse forholdene kan danne grunnlag for at ting kan skje her som vi nesten aldri ser andre steder, sa Linnell.
Forskeren mener det er behov for bedre avstandsregler og overvåkingsmetoder for gaupe, noe forskerne for tida jobber med. Her er det å fange opp lokale særegenheter en del av målet.
Gaupe over bestandsmål
Region 6 har et regionalt bestandsmål for gaupe på 12 årlige ynglinger. Sist vinter ble 13 ynglinger, også omtalt som familiegrupper, påvist. Gjennomsnittet de siste tre årene er 15 familiegrupper, ifølge Rovdata. Det nasjonale bestandsmålet er 65 årlige ynglinger. I år var antall familiegrupper over målet – og estimert til 71,5. I fjor var det tilsvarende tallet 58,5.
– Jeg tror ikke trønderne er så glad for at de må vente i 14 dager, påpekte Kari Anita Furunes, leder av rovviltnemnda i region 6.
– Det har vært nødvendig med en målretting av gaupekvoten denne gangen. Dette grepet er noe vi aldri har gjort før, sa hun.
Furunes etterlyste flere virkemidler som nemnda kan ta i bruk for å motvirke skader i særlig utsatte områder, i hvert fall når ynglingene ligger så langt over bestandsmål som gaupa og jerven gjør i region 6.
Hun fortalte også om nemndas arbeid med ny forvaltningsplan for region 6.
– Det er store diskusjoner om grensene for yngleområder for gaupe og jerv. Hvis man tar sted ut av forvaltningsområdet for gaupe, så må det legges til et annet sted – men hvem vil ha dette gaupeområdet?
Høyt normaltap
Berit Blomstrand, veterinær og forsker ved Norsøk, har undersøkt og obdusert 14 sauer eller lam for å skaffe mer kunnskap om hva dyr på beite dør av i Tingvoll og andre steder i nærheten i de tilfellene hvor det ikke er snakk om gaupeangrep. På grunn av beiteplanter i landskapet som kan føre til sjukdom hos dyra og mye flått som kan spre sjukdommer, har Mørekysten typisk et høyere normaltap enn andre steder i landet hvor disse sjukdomskildene ikke finnes.
– Tap av dyr på beite er både en dyreetisk og økonomisk utfordring. Hvis vi vet hvorfor dyra dør, kan vi redusere det etiske dilemmaet og forebygge framtidige tap. Det er også potensielt konfliktdempende med mer kunnskap om hva dyra dør av, sa Blomstrand.
Forskeren har samarbeidet med Statens naturoppsyn og fått tilsendt kadavere hvor rovdyrangrep har vært utelukket som dødsårsak. Det er særlig muskulatur, skjelett, ledd, buk og brysthule samt indre organer som kan avsløre hva dyra har strøket med av.
– I dette arbeidet er det viktig å utstyre lammene med GPS-klaver slik at man får tak i skrotten før den er spist opp av åtselsdyr, understreker Blomstrand.
Av de 14 obduserte dyrene hadde ti lungebetennelse, én hadde brukket nakken. én hadde sjukdommen alveld (som er en forgitning som oppstår etter å ha spist planten romegras) og det var mistanke om den flåttbårne sjukdommen sjodogg hos ti av dyra. To av dyra hadde ukjent dødsårsak. Forskeren la vekt på behovet for mer kunnskap om dødsårsaker utenom rovvilt i området.
Viste til nemnda
Statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet deltok på møtet via nett. Hun gikk gjennom departementets sedvanlige budskap om en rovviltforvaltning innenfor rammene av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, samt om at rovdyrbestandene skal forvaltes etter politisk fastsatte mål med tydelig soneforvaltning.
– Selv om vi i Norge har verdens beste bestandsovervåkning, kan vi alltid bli bedre: Det jobber vi med kontinuerlig, sa Bjørnstad.
Lars Koksvik stilte spørsmål til statssekretæren. Han ville vite om Bjørnstad mente det er rimelig at Tingvoll har en bitteliten del av arealet i det gaupeprioriterte området i region 6, men bidrar med rundt 20 prosent av ynglingene.
– Jeg har full forståelse for at dette er krevende. Vi har flere parametre som skal tas hensyn til. Beslutningen om hvor yngleområdet for gaupe skal være er det rovviltnemnda som må fatte. Dermed må nemnda svare på hva som skal være innenfor og utenfor gaupeområdet. Det er ikke så lett for noen å svare verken ja eller nei på om det er rimelig, men det er denne typen forvaltning Stortinget har vedtatt, sa Bjørnstad.