Forrige uke møtte reineiere fra Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga staten ved Klima- og miljødepartementet til rettssak i Borgarting lagmannsrett i Oslo. Reineierne mener de har fått urettmessig avkorting av rovviltskadeerstatning. Ingen lignende sak har tidligere gått for rettsvesenet. Lagmannsrettens dom kan ventes i andre halvdel av november.
I desember i fjor dømte Oslo tingrett i statens favør og mente Miljødirektoratet lovlig kunne la være å erstatte reineiernes tapte dyr, på grunn av brudd på reindriftsloven fra dyreeiernes side.
– Saken reiser flere spørsmål, blant annet hvordan reglene om erstatning for tap av tamrein til rovvilt skal anvendes og en rekke tolkningsspørsmål om knyttet til lov og forskrift, oppsummerer reineiernes advokat Knut Helge Hurum overfor Rovdyr.org.
Staten legger til grunn for sin argumentasjon at erstatningsrettslig vern bare beskytter lovlig virksomhet. Gro Grytli Mostuen fra Regjeringsadvokaten sier staten mener de ankende parter har brutt reindriftsloven i saken som er til behandling.
– Det skal medføre avkortning av rovvilterstatningen i denne saken. Nå avventer vi dommen og har ikke ytterligere kommentarer til saken, uttaler Mostuen overfor Rovdyr.org.
Krisevinter i Øst-Finnmark
Saken gikk i lagmannsretten over fire dager gjennom uka som har gått. Rovdyr.org var til stede siste rettsdag torsdag og lyttet til de avsluttende innleggene.
Det er reindriftsutøverne Asllat Niilas Smuk og Ante Smuk fra Nesseby i Øst-Finnmark som har saksøkt staten. Reineierne ønsker full erstatning for dyr drept av fredet rovvilt vinteren 2019/2020. Denne vinteren lot Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga reinsdyra beite på hos nabodistriktet Reinbeitedistrikt 4/5b så lenge at staten mener at reindriftsloven ble brutt.
Reineierne har søkt om å få erstattet til sammen 3225 dyr som tatt av rovvilt, men fikk erstattet 15 – de reinsdyra som er dokumentert rovdyrdrept. Det er svært vanskelig å dokumentere rovviltskade i tamreindrift, og erstatning utbetales i normale tilfeller etter skjønnsmessige vurderinger. Alle andelshaverne i Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga fikk avkortet erstatning.
Den uteblevne erstatningen beløper seg til mer enn to millioner kroner, framholdt reindriftsutøvernes advokat i lagmannsretten. Han beskrev bortfallet av erstatning som en konfiskering av inntekter fra statens side. Han understreket også at reineierne ikke har handlet forsettlig og at det ikke kan påvises noen årsakssammenheng mellom hvor reinen har beitet og rovvilttapene.
Vinteren i overgangen mellom 2019 og 2020 var preget av store snømengder og omskiftelig vær, hvor is og tjukk skare har låst beitene flere steder i de nordligste fylkene. Omfanget av krisa i 2020 har vært langt større enn tidligere beitekriser, både geografisk og i varighet, oppsummerte Landbruksdirektoratet i en rapport. Her refererer direktoratet også til historiske kilder som viser at en må så langt tilbake i tid som til 1918 for å finne tilsvarende vanskelige beiteforhold.
Reineiernes advokat understreket i lagmannsretten behovet for rettsavklaringer, siden klimaendringer ventelig vil føre til krisevintre for reindrifta langt oftere i framtida.
Stor uenighet
De stridende partene er uenige på flere punkter. Staten har hevdet at opp mot 2000 rein fra distrikt 6 beitet hos naboen i distrikt 4/5b, mens reineierne mener det er snakk om rundt 700. Uansett om det er 2000 eller 700 som er det riktige antall dyr på feil sted, åpner dette for en diskusjon om hvorvidt det er forholdsmessig å avkorte alle de 3210 udokumenterte dyra som er søkt erstattet – siden ikke alle kan ha beitet hos naboen. Distrikt 6 hadde opp mot 11 000 rein til sammen ved inngangen til vinteren 2020, som også er det øvre tillatte antallet for distriktet. Reineiernes advokat viser også til at bortfallet av erstatning fører til at hans klienter for å dekke inn det økonomiske tapet må slakte dyr på en slik måte og i et slikt omfang at det gir dårlig flokkstruktur, noe som vil gi følgetap over flere år.
Reindriftsloven forplikter reineiere til å hente dyr som beveger seg utenfor de arealene hvor distriktet har beiterett så fort som mulig. Staten mener reineierne i distrikt 6 har brutt loven med stor margin, i og med at distriktet har hatt dyr beitende i nabodistriktet så lenge som fem måneder i 2019 og 2020. Reineierne har også fått pålegg om å drive dyra tilbake til egne beitemarker, noe de ikke har etterkommet.
Reineierne i distrikt 6 mener på sin side at dyra som følge av de dårlige beiteforholdene var i så dårlig tilstand at det ville være dyrevelferdsmessig uforsvarlig å drive dem tilbake til hjemlige beitearealer. Reineiernes advokat Hurum argumenterte at vurderinger av reinens hold, altså om den er velfødd eller ikke, ikke kan foretas entydig før etter at dyra er slaktet og en kan studere indre organer. Staten mener på sin side at det er tilstrekkelig å betrakte dyra mens de fortsatt er i live – hvis for eksempel ryggrad og hoftebein er godt synlige, er reinen for utmagret. Mattilsynet har ikke kunnet påvise noen slike tegn, og dermed mener staten at reinen har vært i godt nok hold.
Hurum viste også til at reineierne fra distrikt 6 ved flere anledninger gjennom vinteren har forsøkt å drive dyra ut av naboens beiter, men ikke har lyktes. Videre blir den fem mil lange grensa mellom de to distriktene enda vanskeligere å overholde når terrenget er uframkommelig, det er mørketid og været er dårlig, prosederte Hurum. Han la også vekt på at store mengder hardpakket snø førte til at sperregjerdet mellom distriktene ble enkelt for reinsdyra å komme seg over. Statens prosessfullmektig, Mostuen, argumenterte for at reineierne ikke har lagt ned nok ressurser i å sørge for at reinsdyr tilhørende distrikt 6 holdt seg borte fra beitearealene til nabodistriktet.
Langvarig arealstrid
Reineiernes advokat refererte dessuten til at det er samisk sedvane fra gammelt av at reindrifta tillater at naboers dyr beiter i områder de ikke normalt har lov å benytte i særlig krevende beitevintre. Den aktuelle vinteren var grenseoverskridelsen en form for nødbeite, hevdet Hurum.
Staten innvendte på sin side at denne typen ordninger krever samtykke og samforståelse mellom alle parter, men i denne saken har distrikt 4/5b uttrykkelig ønsket reinsdyra til distrikt 6 bort fra sine beiteområder. Forut for 2019 har det over tid vært uenigheter mellom de to nabodistriktene om hvem som egentlig har rett til å beite i de delene av distrikt 4/5b hvor dyra til distrikt 6 beitet i 2019 og 2020. En dom fra 2013 ga distrikt 4/5b rett til arealene, men distrikt 6 mener at rettsavgjørelsen er feil. I bruksreglene for distrikt 6 forutsetter reineierne at de fortsatt kan benytte arealene som dommen fra 2013 erklærer at tilfaller distrikt 4/5b.
Forvaltningen legger til grunn strengere vilkår for reindrifta enn for utmarksbeitende bufe, argumenterte Hurum, og mente reineierne har vært utsatt for diskriminerende forskjellsbehandling. Bønder med sau eller storfe har ikke samme strenge krav til at dyra ikke kan krysse grenser i landskapet. Dette skriver seg inn i en historie med årelang diskriminering i samenes disfavør, noe som bør balanseres ved positiv særbehandling av samisk reindrift, prosederte Hurum, som dessuten kritiserte direktoratet og statsforvalteren for uklar regelforståelse og regelverket for å være uklart.
Motargumentet fra statens side var her at reindrift og husdyrhold i utmarka er svært ulike virksomheter. Reinen er ute hele året, og er særlig sårbar på vinteren og i kalvingstida. Sauer lammer innendørs og sankes før vinteren kommer. Videre kan sauer for eksempel hentes ned fra beite eller holdes inngjerdet på måter som er helt uaktuelle for reindrifta, fortsatte Mostuen. For reindrifta er det ingen tiltak som effektivt kan motvirke rovviltangrep, sett bort fra å holde dyra innenfor et gitt område og å sørge for at antall rein er lite nok til at det finnes nok beite til at dyra forblir ved god helse. Staten understreket også at det blir bortimot umulig å avgjøre hvilken reineier som skal få erstatning for rovdyrskadde dyr hvis forvaltningen ikke vet hvilke dyr som er hvor. Dette skyldes at erstatningene beregnes skjønnsmessig ut fra hvor rovdyrskader er blitt påvist og hvor det eller er dokumentert tilstedeværelse av rovdyr.
– Lagmannsretten må ikke statuere et eksempel om at det finnes nødbeiterett. Det vil skape kaos, noe som vil ramme hele reindrifta som næring. Man må innrette driften slik at man klarer å hente reinen inn igjen med én gang hvis man mister dem, sa Mostuen i retten.