Onsdag var representanter for Rovviltnemnda i Troms og Finnmark (rovviltregion 8) i Oslo for å møte ledelsen i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Nemnda hadde bedt om samtaler med departementene etter noen turbulente måneder, hvor flere av nemndas medlemmer har trukket seg. Blant andre har tidligere leder av nemnda, John Roald Karlsen, fratrådt vervet sitt i protest mot rovdyrpolitikken. Det skjedde i mai. Følgelig tok nestleder Karen Anette Anti over etter Karlsen, men også hun trakk seg i juni av samme grunn som forgjengeren.
Norske Reindriftssamers Landsforbund oppfordret i juni reineiere til å trekke seg fra alt arbeid i rovviltnemnder. Medlemmer i de tre nordligste rovviltregionene har tatt oppfordringen til følge.
Rovdyr.org møtte to representanter for den nordligste av landets åtte rovviltnemnder i en solfylt Karl Johans gate onsdag. Nils Einar Samuelsen fra Lyngen i Troms er fungerende leder, mens Fred Johnsen fra Tana i Finnmark fungerer som nestleder.
Møtet er nettopp ferdig, og de er godt fornøyd med å ha fått framført sitt budskap for sentralmakta i Oslo.
– Vi har fått forklart hvordan situasjonen er for oss som sitter i nemnda. Vi har en vanskelig jobb når forvaltningen, slik den praktiseres, oppleves som et tillitsbrudd fra myndighetenes side for beitenæringene, sier Samuelsen.
– Mange omtaler rovviltnemnda som et supperåd. Vi ønsker at det vi holder på med skal få relevans, og ikke bare bli overkjørt, sier Johnsen.
Rovviltnemndene settes sammen på nytt etter hvert fylkestingsvalg, og de to er kun garantert noen måneder i sine nåværende verv.
Gaupe, bjørn og ørn
Nemnda i Troms og Finnmark har oversendt en liste med ønsker for framtidig rovviltforvaltning i regionen. Her er noen av punktene:
- Flytte bestandsmålet for gaupe ut av regionen
- Lavere terskel for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder
- Bedre bestandsregistrering av gaupe
- Binner i beiteprioriterte områder utgjør et stort skadepotensial – de må kunne felles
- Et forskningsprosjekt der en forsøker å forvalte ørn gjennom forebyggende uttak
Troms og Finnmark har i dag et mål om ti årlige ynglinger av gaupe. Fire av ynglingene må finne sted i Finnmark, resten i Troms. Nasjonalt er målet at det skal være 65 årlige ungekull av gaupe.
Region 8 huser hoveddelen av den samiske reindrifta i Norge. Om lag 80 prosent av drøyt 200 000 tamrein i landet beiter i regionen.
Forskning har konkludert med at tamrein utgjør hoveddelen av gaupas diett i Troms og Finnmark og at gaupa er avhengig av å spise tamrein for at det politisk vedtatte ynglemålet skal kunne innfris.
– Departementet syntes nok vi ba om mye da vi sa at det ikke bør være ynglemål for gaupe i regionen, men vi opplever likevel mottakelsen som positiv. En slik endring er jo ikke noe regjeringen kan bestemme, det må behandles av Stortinget, sier Samuelsen.
Han viser til at rovviltregion 1, Vestlandet, ikke har ynglemål for noen arter av de fire store rovdyra. Dermed bør det være mulig å vinne gehør for at områdene hvor 80 prosent av Norges tamrein beiter, kan slippe ynglemål for gaupe.
Da Bondevik-regjeringen i 2003 la fram sin rovviltmelding, var det ikke foreslått ynglemål for verken gaupe eller jerv i Finnmark. Da saken kom til Stortinget året etter, sørget SV og Arbeiderpartiet for at dagens bestandsmål for regionen ble vedtatt.
– Vi mener også at det må bli lettere å få tatt ut bjørn i beiteprioriterte områder. Når binnefronten kommer inn i beiteområdene, følger hannene etter. Det gir store problemer. sier Samuelsen.
– Beitenæringene har ikke tillit til bestandsregistreringen av gaupe, og forvaltningen er lite fleksibilitet når det gjelder ynglinger i Troms og Finnmark. Kravet om at det må være fire ynglinger i Finnmark håndheves for strengt, sier Johnsen.
De viser til at Mattilsynet flere steder truer med beitenekt for dyreeiere som har store tap til rovdyr.
– Når det gjelder forskning og kunnskap om ørn, må vi ha egne prosjekter i regionen. De har forsket på ørnens predasjon på tamdyr på Fosen i Trøndelag, men forholdene er annerledes i Troms og Finnmark, med blant annet høye fjellformasjoner, sier Samuelsen.
– Det er også behov for mer kunnskap om havørnas betydning. Hva betyr det for eksempel for tapene av beitedyr at havørna fordriver kongeørna fra bytter den har tatt? Det blir litt det samme som hvis du kjøper middag og jeg kommer og tar middagen fra deg. Da må jo du kjøpe deg en ny middag. Slike effekter trenger vi mer kunnskap om, sier han.
Samuelsen er sjøl saueeier i Lyngen kommune, hvor dyra i år er sanket tidlig ned fra beite som følge av gaupeagrep. Det liker han dårlig, noe han også nylig har skrevet mer utførlig om i en kronikk hos Nordnorsk Debatt.
– Beitene blir stående ubrukt i en måned. Det snakkes mye om bærekraft om dagen, og jeg kan ikke skjønne hvordan det er bærekraftig å bruke FKT-midler til tidlig sanking i beiteprioriterte områder. Men når andre har gitt opp i rovdyrprioriterte områder, så trekker jo rovdyra til oss, sier Samuelsen.
Nemnda har også bedt departementene om øremerkede midler til å gjøre prosjektet Næring og rovvilt til en fast stilling og til en fast stilling som kan jobbe med implementering av erfaringsbasert kunnskap i rovviltforvaltninga.
Fornøyd statssekretær
Statssekretær Wenche Westberg (Sp) møtte fra Landbruksdepartementet i møtet onsdag. Opprinnelig var hensikten at statssekretærer fra begge departementer skulle delta, men Miljødepartementets statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) meldte forfall på grunn av sjukdom.
– Nemnda har bedt om møte og har ønsket anledning til å presentere de utfordringene de møter i sitt arbeid. Noen av utfordringene er spesifikke for region 8. Andre kjenner vi igjen fra flere rovviltregioner. Vi har hatt god dialog og mottatt konstruktive innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, sier Westberg til Rovdyr.org.
Hun forklarer at departementene også har møteplasser hvor alle nemndene samles, men der blir det ikke like stor anledning til å diskutere de spesifikke problemstillingene som bare angår Troms og Finnmark.
– En del av utfordringene er godt kjente, som vanskelig bestandsregistrering av gaupe, krevende sonering for bjørn og spørsmål om ørneforvaltning. Det er nyttig for oss å høre om deres vurderinger av arbeidet som skjer i rovviltnemnda. Rollen man har i en slik nemnd kan være utfordrende. Medlemmene får mange henvendelser, ofte preget av sterke følelser fra folk som står i veldig krevende situasjoner. Det er en del i nemndene som føler de blir en skyteskive, sier Westberg.
– Den sittende regjeringen har et erklært mål om å styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Da smerter det kanskje litt at så mange har trukket seg fra nemndsarbeidet i Troms og Finnmark?
– Jo, det står i Hurdalserklæringen, og jeg har dekning for å si at det har skjedd ting på det området som peker i den retningen. Vi har en todelt målsetting som skal ta hensyn til både beitedyr og rovvilt. Det er som nevnt sterke følelser knyttet til rovdyrforvaltningen, og jeg skulle ønske at man sto i vervet, for nemnda er et viktig demokratisk organ. Regjeringen har ambisjoner på området, og da er vi avhengig av å jobbe sammen med rovviltnemndene, sier Westberg.
– Hva tenker du om kravet om å fjerne ynglemålet for gaupe i region 8?
– Det har jeg egentlig ikke noen kommentar til. Bestandsmålet for regionen er vedtatt av Stortinget. og vi har ikke uttalt oss om dette tidligere. Det er ingen tvil om at det er et radikalt forslag, men vi noterer oss innspillet. Mer kan jeg ikke si om saken, sier Westberg.
Arealbruk i verdenstoppen
John Odden er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har jobbet med studier av gaupe i en årrekke. Han beskriver utfordringene knyttet til å få til en tydelig soneinndeling mellom beiteprioriterte og gaupeprioriterte områder i Troms og Finnmark på følgende måte i en epost til Rovdyr.org:
– Våre studier av voksne gauper i Troms og Finnmark viser at de forflytter seg over de største leveområdene som noen gang er registrert hos gauper. Vi så også at de fleste gaupene i regionen er tilknyttet kystområdene. Dette betyr at ingen gauper vil oppholde seg utelukkende innenfor gaupesonen slik den er utformet i dag. Samtlige individer vil bevege seg på kryss og tvers av forvaltningsgrensene. Regional målsetting om det vedtatte antallet gaupeynglinger kan ikke oppnås innenfor dagens gaupesone. Hovedproblemet er at sonen er for smal til å romme de store leveområdene til gauper i region, og at den ikke er plassert der gaupene preferer å oppholde seg. Det kan diskuteres om det er hensiktsmessig å ha soner i dette området.
– I hvor stor grad er gaupa avhengig av å spise tamrein eller sau på beite for å overleve i regionen?
– Studiene våre viste at tamrein er den viktigste matkilden i nord, mens sau betyr lite. Gauper som ikke har tilgang på rein overlever på småvilt, men vi har sett at gauper med mindre tilgang på rein på vinteren produserer færre unger enn de som har tilgang til rein hele året, svarer Odden.
– Hvordan beskriver du utfordringene for å få til en pålitelig bestandsregistrering av gaupe i region 8?
– Region 8 er den regionen som har størst utfordringer knyttet til overvåking av gaupe. Det er store arealer med lite folk. I tillegg skaper værforhold og en stadig kortere snøsesong utfordringer i arbeidet med å registrere familiegrupper av gaupe. Forvaltningen har derfor gitt NINA midler til å sette ut et nettverk av viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark som skal bidra til en sikrere telling av antall familiegrupper av gaupe. Vi har snart satt ut 140 viltkameraer i kystområdene, svarer Odden.