John Roald Karlsen har vært leder i Rovviltnemnda i Troms og Finnmark (rovviltregion 8) i snart åtte år. Nå vil han ikke mer. Det er første gang siden ordningen med rovviltnemnder ble opprettet i 2005 at en nemndsleder ønsker å trekke seg.
Tidligere denne måneden kunngjorde han i et innlegg i avisa Framtid i nord at han ikke vil fortsette som leder i nemnda. Søknaden om å bli fritatt for vervet skal behandles av Fylkestinget i Troms og Finnmark i midten av juni. Inntil videre er det nestleder Karen Anette Anti som fungerer som leder i nemnda.
– Vi i nemnda er mellom barken og veden. Vi får trøkket fra dem som rammes av manglende forvaltning, men mangler myndighet til å fatte de nødvendige vedtakene, sier Karlsen til Rovdyr.org.
– Når jeg ikke lenger føler jeg kan stå som ansvarlig for det som skjer, er årsaken at rovdyrforvaltningen ikke foregår på den måten som Stortinget har bestemt, og vi kan ikke følge opp det enstemmige rovviltforliket fra 2011, sier han videre.
Gaupetrøbbel
Én av grunnene til Karlsens oppgitthet er gaupesituasjonen i Troms og Finnmark. Bestandsmålet for gaupe i region 8 er ti årlige påviste ynglinger av gaupe, et mål som de ti siste sesongene er innfridd i 2012, 2013 og 2020.
– Vi mener selvsagt at det skal være rovdyr i norsk fauna, samtidig som vi skal forvalte etter en todelt målsetting, hvor vi skal ivareta både rovdyr og beitedyr. Da skal vi ha beiteprioriterte områder og rovviltprioriterte områder, det er hele poenget med den differensierte forvaltningen, sier Karlsen.
Han mener prinsippet om den differensierte forvaltningen ikke blir fulgt opp i Troms og Finnmark.
– Vi har flere tilfeller der gaupa har etablert seg i beiteprioriterte områder. Det kan jeg ikke forsvare. Selv om bestandsmålet for gaupe i regionen ikke er innfridd, står det likevel i rovviltforliket at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i prioriterte beiteområder, sier Karlsen.
Han forteller at han har tatt opp problemstillingen med Klima- og miljødepartementet.
– Da får jeg bare noen diffuse henvisninger til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven som svar. Det er ikke godt nok, du må også ta hensyn til tamdyr og folk, slik som både konvensjonen og loven åpner for. Slik som det er nå, blir resultatet at det ikke finnes beiteprioriterte områder i regionen, sier Karlsen.
Selv kommer Karlsen fra Lyngen i Nord-Troms og får stadige oppdateringer derfra og fra kommuner i nærområdet som Kvænangen og Nordreisa.
– Dette er noen av de beste beiteområdene i Norge, og næringsutøverne sier gaupa er en medvirkende årsak til at folk gir opp drifta. Flere store sauebønder sliter nå, og reindrifta har samme problemet, sier Karlsen.
Mangler myndighet
Når antallet dokumenterte gaupeynglinger ligger de fleste år ligger under det regionale bestandsmålet, får nemnda heller ikke myndighet til å vedta kvotejakt på gaupe. Men nemnda kan komme med anbefalinger til Miljødirektoratet.
– Vi har har år etter år anbefalt å ta ut noen gauper i beiteprioriterte områder, men blir ikke hørt. Her i regionen er det vanskelige registreringsforhold med lite snø langs kysten, det blåser jevnt og trutt, og det ligger mye frivillighet til grunn for gauperegistreringen. Det er mange som ikke stoler på at registreringene av gaupe er gode nok. Når det er stor usikkerhet, må vi ha jakt – i hvert fall i de mest utsatte beiteprioriterte områdene. Jeg kan ikke stå og forsvare dette lenger, sier Karlsen.
– Vi har fått beskjed om at gaupeskader på beitedyr skal motvirkes med skadefelling på sommeren, men det nytter ikke. Det er store beiteområder vi snakker om her, og omfanget av skadene blir ikke klare før utpå høsten – og da er det for seint.
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet sier generelt at det må være opp til hver enkelt å vurdere hvorvidt man ønsker å arbeide med rovviltforvaltning.
– Rent formelt må det oppnevnes et nytt medlem i nemnda av Klima- og miljødepartementet, etter forslag fra fylkestinget. Det er nemnda som velger leder, forklarer hun.
– Karlsen uttaler at nemnda til tross for at regionalt bestandsmål ikke er oppfylt ønsker kvotejakt på gaupe i områder i region 8 som er beiteprioriterte med hensyn til gaupe, og at hensikten med kvotejakt er å oppnå en tydelig soneforvaltning, men at dette møtes av departementet med uspesifikke henvisninger til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Hva er departementets kommentar til uttalelsen?
– Slik jeg forstår det, gjelder dette saker som ligger under Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere konkret på dette. Generelt kan jeg si at regjeringen forvalter gaupe og andre rovdyr i tråd med rovviltforliket i Stortinget, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Gaupebestanden i Troms og Finnmark har vært mindre enn bestandsmålet for regionen, og hensynet til å bygge opp bestanden til bestandsmålet må avveies mot andre hensyn, noe som gjør vurderingene mer krevende, sier Bjørnstad.
– Er departementet tilfreds med kvaliteten på overvåkningen av gaupebestanden i Troms og Finnmark? Hva kan eventuelt gjøres bedre?
– Vi har trolig verdens beste overvåkingsprogram for rovvilt, og generelt har jeg stor tillit til de tallene som rapporteres fra Rovdata. Jeg er for øvrig kjent med at Rovdata nå evaluerer gaupeovervåkingen, og at det er en kontinuerlig oppmerksomhet om utvikling av overvåkingsprogrammet, sier statssekretæren.
Ørneprosjekt
I 2016 ba Stortinget Klima- og miljødepartementet om å sette i gang «en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket» i Troms. Denne ordningen er det ennå ikke blitt noe av, noe som også er en av grunnene som Karlsen trekker fram som en av grunnene til at han ikke lenger ønsker å lede arbeidet i rovviltnemnda.
– Det er håpløst at det ikke har skjedd noe i Troms på dette området. Det er gaupe og kongeørn som skaper de største problemene i vår region. Jerven gjør stor skade, men der er det mulig å få til en slags forvaltning, og det samme gjelder bjørnen, sier han.
Klima- og miljødepartementet svarer statssekretær Bjørnstad at hun er kjent med at det har vært vanskelig å finne egnet reinbeiteområde med ønske om å delta i et slikt prosjekt.
– Vi har fortsatt ønske om forskning på dette området for å få større klarhet i situasjonen, og vi er i ny dialog med de samiske interessene med mål om å gjennomføre prosjektet, sier hun.
Karlsen mener rovdyrsituasjonen fører til et distriktspolitisk problem.
– Hvis de som driver i utmarksnæringene ikke orker mer, blir det stusslig her i området. Dette er viktige næringer for å skape trivsel og bosetting. Slik forvaltningen er nå, legges det til rette for avvikling og ikke utvikling, sier han.
Vinteren 2016/17 la medlemmer av rovviltnemndene i Hedmark (region 5) og i Oppland (region 3) ned vervene sine midlertidig i protest mot at daværende statsråd Vidar Helgesen (H) ikke ville godkjenne et vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesona.