– Antallet ulveflokker i en del europeiske regioner har blitt en reell fare for husdyr og potensielt for folk. Jeg oppfordrer lokale og nasjonale myndigheter til å ta grep der det er nødvendig. Dagens EU-lovgivning gjør dem allerede i stand til det, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding mandag.
I pressemeldingen skriver kommisjonen at de er over i en ny fase i arbeidet med å håndtere utfordringene knyttet til ulvens tilbakekomst til Europa. Beregninger fra i fjor anslår at antall ulv i Europa til sammen ligger på rundt 20 000, med land som Tyskland, Italia, Romania, Hellas og Polen blant landene hvor forekomsten er størst. Antallet dyr har vokst vesentlig de siste årene.
Kommisjonen inviterer lokalsamfunn, forskere og andre interesserte parter til å sende inn oppdaterte opplysninger om ulv og medfølgende utfordringer innen 22. september.
På grunnlag av de innsamlede dataene vil kommisjonen vedta et forslag om å endre, der det er hensiktsmessig, ulvens beskyttelsesstatus i EU og å oppdatere det juridiske rammeverket for å innføre ytterligere fleksibilitet der det er nødvendig, heter det videre i pressemeldingen.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
Ulven er beskyttet innenfor rammeverket av EUs arts- og habitatdirektiv, som ble implementert i EU-lovverket i 1992. Den gangen var ulvene langt færre i antall og mye mindre utbredt enn i dag. Ulven er strengt beskyttet i direktivet, og vernestatusen er ikke oppdatert på mer enn 30 år.
Barbara Zimmermann er professor i anvendt økologi ved Høgskolen i Innlandet. Hun mener det særlig er de siste årenes utvikling i Tyskland som ligger bak EU-kommisjonens nye initiativ.
– Det er klart det er en risiko for at husdyr blir tatt av rovdyr over alt der hvor rovdyra finnes. Hvor stor risikoen er, avhenger av hvilke forebyggende tiltak som er iverksatt. I Tyskland har det vært en stor økning i tettheten av ulverevirer, som henger sammen med tettheten av vilt som hjort, rådyr og villsvin, sier Zimmermann til Rovdyr.org.
For ikke lenge siden deltok Zimmermann i en kartlegging av viltbestander i sørlige deler av Sverige, som også viste at det var byttedyrgrunnlag for høyere tetthet av ulverevirer enn i Midt-Sverige, hvor ulven hittil har hatt sin hovedutbredelse i landet. De siste årene har ulven spredt seg mer til sørlige deler av Sverige.
– I Sør-Sverige er forholdene mer sentraleuropeiske med tanke på byttedyrtetthet. Det er ingen overraskelse at tettheten av ulverevirer kan bli stor i slike områder, sier hun.
Zimmermann er mer undrende til kommisjonens bekymring for at ulven skal kunne være farlig for folk.
– En slik uro støttes ikke av de faktaene vi har fra Europa, sier hun.
– Men det har vært enkelte tilfeller hvor mennesker har gått mellom egne husdyr og ulv, og blitt bitt på den måten?
– Det er en risiko for å bli angrepet av ulv, men faren er ikke større enn for angrep fra elg, villsvin eller rådyr, sier professoren.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
Von der Leyen er selv fra Tyskland, og opplevde i fjor at en ponni hun eide ble ulvens bytte.
Også den tyske miljøministeren Steffi Lemke har uttrykt ønske om større tilgang til å avlive ulv.
– Felling av ulver som har lært seg å komme over høye gjerder eller beveger seg for nært innpå folk er mulig, og det kan gjennomføres av delstatene i overensstemmelse med lovverket. Denne muligheten skal benyttes i større utstrekning i framtida, uttalte ministeren, som representerer De Grønne i tysk politikk, i sommer.
Den svenske landsbygdsministeren Peter Kullgren mener dagens kunngjøring fra EU-kommisjonen er et langt skritt i riktig retning.
— EU-kommisjonen åpner for å gjennomgå ulvens vernestatus og oppfordrer medlemslandene til å gjøre full bruk av eksisterende lovhjemler og å samle inn data for gjennomgang av bevaringsstatusen. De innsamlede dataene vil være grunnlag for forslag om å endre ulvens vernestatus innenfor EU, skriver Kullgren på sin Facebook-side.