Lisensfellingsperioden for jerv var over 15. februar, og 68 jerver ble belastet ei kvote på 142 dyr. Av disse er 53 felt av lisensjegere. Også skadefellinger gjennomført etter at kvotene er vedtatt og før lisensfellingsperiodens slutt trekkes fra kvota.
Tida etter lisensfellingsperiodens slutt benyttes til blant annet hiuttak gjennomført av Statens naturoppsyn (SNO). Siden i fjor høst har SNO felt 21 jerver. Av disse er ei tispe og fem valper felt under hiuttak i vår, framgår det av Miljødirektoratets oversiktsside for ekstraordinære skadefellinger av jerv.
Se ellers oversikter nederst i artikkelen for mer inngående opplysninger om lisens- og skadefellinger av jerv.
Lisensfellingsperioden for jerv begynner 20. august. Klima- og miljødepartementet endret i 2022 lisensfellingsperioden for jerv slik at den begynner samtidig som reinsjakta.
Den siste utviklingen onsdag er at Miljødirektoratet fattet en beslutning om hiuttak i Ringebu kommune i Innlandet. På sommerstid beiter om lag 2600 sau og lam ved Storfjellet i Ringebu, og området er ikke prioritert til ynglende jerv – ei heller til noen andre av de store rovdyrartene. Statsforvalteren i Innlandet utbetalte i 2023 erstatninger for 35 sau og 226 lam som tap til jerv i Ringebu kommune, og direktoratet skriver i vedtaket at skadepotensialet i området er stort.
Mer restriktiv politikk
Støre-regjeringen tiltrådte i 2021 med et løfte om en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Direktoratet har i vinter som de to foregående vinterene hatt ambisjoner om å komme tidligere i gang med ekstraordinære uttak enn hva som har vært tilfellet tidligere.
Stortinget har vedtatt at lisensfelling skal være det primære virkemiddelet for bestandsregulering av jerv, men siden jerven ofte lever langt unna vei til fjells i vanskelig framkommelige og i mange tilfeller rasfarlige områder, har ikke lisensfellingen vært effektiv nok til å fylle kvotene.
Rovdyr.org har sendt et knippe spørsmål til Miljødirektoratet og fått svar på dem fra Susanne Hanssen, fungerende seksjonsleder i viltseksjonen.
– Hvordan kommenterer Miljødirektoratet framdrifta i ekstraordinære uttak av jerv?
– Det er fortsatt lisensfelling som skal være det primære virkemiddelet for å redusere bestanden. Ekstraordinære uttak er skadefelling av enkeltindivider som gjennomføres for å redusere skader. Miljødirektoratet vurderte mulige områder etter endt beitesesong, ut fra hvilke områder det pågår lisensfelling i og skadehistorikk. Beslutningene ble tatt fra i høst. Det har vært varierende vær og føre som har gitt SNO utfordringer i noen av områdene, svarer Hanssen.
Over bestandsmål
I fjor var antall dokumenterte jerveynglinger i Norge 64, mens det nasjonale bestandsmålet er 39 årlige ynglinger.
– Hvilke, hvis noen, spesielle prioriteringer gjør forvaltningen i år for å kunne oppfylle regjeringens målsetting om å komme ned på bestandsmålet?
– Det er primært lisensfelling som skal regulere bestanden ned mot bestandsmålet, svarer Hanssen og viser til følgende grafikk i epost-svaret:
– Bestanden av jerv beregnes ut fra et treårsgjennomsnitt, og ut fra dette ligger jervebestanden noe over bestandsmålet, men på grunn av hiuttakene som er gjennomført ligger bestanden omtrent på bestandsmålet i de fleste regioner. Det er først og fremst i region 5, tidligere Hedmark, at bestanden av jerv ligger langt over bestandsmålet, i tillegg til Trøndelag i region 6. For region 5 er antall ungekull registrert innenfor forvaltningsområdet og i områder uten skader forårsaket av jerv, det er dermed ikke grunnlag for ekstraordinære uttak, skriver Hanssen.
De siste årene er en god del av jerveynglingene i gamle Hedmark registrert i områder innenfor ulvesona, hvor beitebruk med sau i utmark er avviklet. Det er derfor det heller ikke er noen jerveskader i innlandskommuner som Trysil, Våler og Elverum.
– Utover dette besluttet Miljødirektoratet fra i høst skadefelling av enkeltdyr i områder med jerveskader. Videre følger Miljødirektoratet som normalt overvåkingsinformasjonen som innhentes av SNO i løpet av vinter og vår, og vurderer om det er behov for uttak av ungekull i skadeutsatte områder. Det er per i dag påvist elleve kull, og besluttet uttak av fire av disse.
Tiltak foran kalvingssesongen
Regjeringen kom i desember med en tiltakspakke for å ivareta hensynet til både reindrift og utbygging av kraft og nett. Ett tiltak er å redusere rovvilttrykket for reindrifta foran kalvingssesongen, som begynner i løpet av de kommende ukene.
– Prioriterer forvaltningen ekstraordinære tiltak denne våren i reinbeiteområdene, jamfør regjeringens tiltakspakke for redusert rovvilttrykk i de tre nordligste rovviltregionene? I så fall, hvordan kommer disse prioriteringene til uttrykk?
– Miljødirektoratet følger opp styringssignaler fra Klima- og miljødepartementet, og har oversendt svar til departementet på bestilling om vurderinger om rovvilt og tamrein i februar. Utover dette vurderer vi behov for ekstraordinære uttak ut fra gjeldende regelverk, og har iverksatt tiltak for å forhindre jerveskader også i tamreinområder i region 6, 7 og 8, svarer Hanssen.
Rovviltregion 6 er Trøndelag og Møre og Romsdal, 7 er Nordland og 8 er Troms og Finnmark.
Miljødirektoratet har i vurderingene om rovvilt og tamrein ikke trukket fram noen endring i praksisen rundt ekstraordinære uttak som virkemiddel for å redusere tapene av tamrein til jerv.
Landbruksdirektoratet, som også er bedt om innspill i saken, skriver derimot følgende: «Økt innsats for ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder med bestandstall over det regionale bestandsmålet og områder hvor det over tid har vært store tap til jerv. Dette gjelder uavhengig av om disse er innenfor forvaltningsområde for jerv».
Trøbbel i Møre og Romsdal
Rovdyr.org har det siste drøye året viet særlig oppmerksomhet til de store tapene som rammer sauebesetninger på utmarksbeite i jerveprioritert område i Møre og Romsdal.
- 4. januar 2024: Fylkeskommunen krever mindre områder for både jerv og gaupe
- 21. oktober 2023: Slik vil lederen i rovviltnemnda løse problemene med jerv og gaupe
- 10. oktober 2023: Jervestammen langt over bestandsmål i år igjen: – Forvaltningen er et stort svik
- 22. september 2023: Jerveproblem har gått fra vondt til verre: – Sommeren har vært katastrofal
- 20. januar 2023: Store jervetap over flere år for sauebeitelag i Ulvådalen
– I hvilken grad vil forvaltningen styre ekstraordinære uttak til særlig tapsutsatte områder innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal? Hvilke vurderinger gjør Miljødirektoratet knyttet til muligheten for å redusere belastningen for småfeholdet i disse områdene?
– Det er for tidlig å si noe om. I utgangspunktet ligger bestanden av jerv på bestandsmålet innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal. Dette betyr at næringen i disse områdene vil beite i områder som er prioritert til jerv. De mest effektive tiltak er forebyggende tiltak som utsatt slipp og tidlig sanking. Vi vil følge overvåkingsinformasjonen som innhentes av SNO, svarer Hanssen.
Følger med i Oppland
Flere steder i Nord-Gudbrandsdalen, slik som Skjåk, Lesja og Dovre, har jerveskadene på sau og lam vært store i flere år.
Ett av spørsmålene Rovdyr.org har sendt til Miljødirektoratet besvares av seniorrådgiver i Viltseksjonen Anders Braa.
– I hvilken grad vil forvaltningen styre ekstraordinære uttak til særlig tapsutsatte områder innenfor forvaltningsområdet i region 3 (Oppland)? Hvilke vurderinger gjør MD knyttet til muligheten for å redusere belastningen for småfeholdet i disse områdene?
– Vi har allerede gitt en beslutning om ekstraordinært uttak av jerv i region 3, men avsluttet fellingsforsøket da ei jervetispe ble felt under ordinær lisensfelling. Med det var hunndyrkvoten for forvaltningsområdet i regionen tatt ut. Vi gjør fortløpende vurderinger om behov for ekstraordinære uttak i region 3 som overalt ellers i områder med jerv i landet. Vi kommer spesielt til å følge med på jerveynglingene etter hvert som overvåkningen avdekker dem fra nå og utover våren, skriver Braa i en epost til Rovdyr.org.
Lisensfelling av jerv 2023/24
| Rovviltregion | Kvote | Maks hunndyr | Belastet kvote | Døde hunndyr |
|---|---|---|---|---|
| Region 1 Vestlandet | 8 | 8 | 2 | 1 |
| Region 2 Sør-Norge | 2 | 2 | 0 | 0 |
| Region 3 tidl. Oppland | 10 | 5 | 6 | 3 |
| Region 4 Oslo, Akershus og Østfold | 1 | 1 | ||
| Region 5 tidl. Hedmark | 35 | 22 | 25 | 11 |
| Region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal | 34 | 17 | 12 | 6 |
| Region 7 Nordland | 15 | 7 | 9 | 3 |
| Region 8 Troms og Finnmark | 37 | 18 | 14 | 8 |
| Totalt | 142 | 80 | 68 | 32 |
Ekstraordinært uttak av jerv 2023/2024
| Gjeldende fra | Fylke | Kommune/område | Type beslutning | Felte dyr |
|---|---|---|---|---|
| 22.11.2023 | Trøndelag | Snåsa og Lierne | 2 enkeltdyr | 1 hannjerv |
| 22.11.2023 | Trøndelag | Fosen og Vestre Namdal | 2 enkeltdyr | Ingen |
| 04.12.2023 | Innlandet | Skjåk og Lesja | 2 enkeltdyr | Kvote fylt ved lisens |
| 08.01.2024 | Trøndelag | Snåsa og Lierne | 1 enkeltdyr | 1 tispe |
| 08.01.2024 | Trøndelag | Fosen og Vestre Namdal | 2 enkeltdyr | |
| 10.01.2024 | Nordland | Rana | 2 enkeltdyr | 2 hannjerv |
| 03.02.2024 | Troms og Finnmark | Lakselv, Tana, Nordkapp, Porsanger, Alta, Kvænangen og Nordreisa | 10 enkeltdyr | 3 hannjerv, 3 tisper |
| 03.03.2024 | Finnmark | Karasjok | 2 enkeltdyr | 1 hannjerv |
| 08.03.2024 | Nordland | Narvik | Uttak av hi | 1 tispe, 3 valper |
| 12.03.2024 | Innlandet | Engerdal | Uttak av hi | 1 valp |
| 14.03.2024 | Innlandet | Ringebu | Uttak av hi | |
| 18.03.2024 | Trøndelag | Snåsa og Lierne | 1 enkeltdyr | |
| 03.04.2024 | Trøndelag | Høylandet, Namskogan og Grong | Uttak av hi | 2 valper |
| 03.04.2024 | Finnmark | Lakselv, Tana, Nordkapp, Porsanger, Alta, Kvænangen og Nordreisa | 5 enkeltdyr | 3 tisper |