Lisensfellingssesongen for jerv har pågått i snart fem måneder. Hittil er det felt minst 36 jerver på lisens, én av dem i Ringebu i Oppland (rovviltregion 3) 15. desember av Lars Erik Gausen .
– Jeg har vært interessert i jerven i mange år. Helt siden jeg var liten, har det vært jerv i fjellet her og spor å se når jeg har vært ute, sier Gausen til Rovdyr.org.
Han er vokst opp i Ringebu i Gudbrandsdalen. Da han i 2019 flyttet tilbake til oppvekststedet etter å ha jobbet andre plasser, blinket han seg ut et sted hvor det er blitt lagt slakterester etter elg i flere tiår. Her satte han opp et et viltkamera. Hensikten var primært å få bilder av rev, som han kunne trene hunden på.
– En mandag jeg satt på toget tikket inn et bilde av en jerv. Det var klokka fire på natta. På det tidspunktet ble jeg overrasket over å se jerv så langt ned mot bygda, sier han.
Siden har jerven blitt en stor interesse. Erfaringen i å sette opp kameraer er blitt større, han har lest bunkevis med rapporter. Google Scholar har vært flittig brukt for å finne ut mer om jerven.
– Det tok en stund å forstå hvor det lurt å sette opp kameraer. Hovedgrunnen er at jeg synes jerven er fantastisk fascinerende. Det er dyret i hele i Norden som er tøffest, sier han .
Jerven er et mårdyr, i likhet med den afrikanske honninggrevlingen, som kanskje er det eneste dyret i verden som er enda tøffere etter Gausens vurdering.
Vinteren 2019/20 begynte de første spede forsøkene på jakt.
– Det var å gå på ski til du forhåpentligvis fant jerven i enden av sporet, men den framgangsmåten var det jo så klart vanskelig å lykkes med. Vi tok med noen hunder, de hundene vi hadde, og det ble ikke akkurat schwung over sakene. Jeg så jerven langt, langt unna én gang den vinteren, sier Gausen.
I løpet av sommeren 2020 flyttet han hjem til Ringebu på ordentlig. Dermed fikk han bedre tid til å sette ut flere kameraer på mer egnede steder og ble kjent med en gjeng som drev med gaupejakt, og som også var veldig interessert i jerv. Høsten gikk med til planlegging. Det resulterte i mange bilder og video av jerv på våren og høsten 2021, før jakta startet.
– Jeg fant en plass hvor jeg fikk mange bilder, og fortsettelsen gikk ut på å gå mer strukturert til verks med kameraer over et større område, sier Gausen. Det var rundt denne tiden jeg begynte å plassere kameraene slik at jeg fikk se halsen på dyra også. Slik kunne jeg få bilde av ventralmønsteret, forteller Gausen.
– Ventralmønsteret er som et fingeravtrykk, ingen er like, legger han til.
En annen type mønster som begynte å avtegne seg, var bevegelsesmønsteret til jervene i området. Under høsten 2021 begynte det å komme en jevn strøm av jervebilder fra viltkameraene. Gausen fant et sauekadaver. Ved siden av der kadaveret hadde ligget, hengte han opp et elghode fra jakta i et tre, som han rettet et viltkamera mot. Etter snaut fem timer hadde han bilder av jerv.
– Vi forsøkte mer på jakt. Det var mye folk ute, som lette etter spor. Og fant vi noe, var det ut med hund og forsøke å ringe inn jervene.
Etter litt prøving og feiling tidlig på høsten, snudde jaktlykken mot slutten av oktober 2021. Jaktlaget slapp hund på ferske spor, noe som resulterte i en felt hannjerv på rundt 16 kilo. Da regnet Gausen med at det ville bli stille fra kameraet ved elghodet. Men det skjedde ikke.
– Det kom fortsatt bilder av jerv. Etter hvert flyttet vi kameraet noen hundre meter for å gjøre tilgangen litt enklere for oss selv, og det kom fortsatt bilder, sier han.
I begynnelsen av november var jaktlaget som vanlig ute og så etter spor, og hadde egentlig avgjort å lete i nabokommunen. En av jegerne hadde ikke fått med seg meldinga om hvor ting skulle foregå, og lette etter spor der noen allerede hadde vært. En annen som hadde vært der i mellomtiden var jerven.
– Vi var en en liten gjeng som slapp hunden på disse sporene. Da viste det seg at jerven hadde lagt seg en kilometer unna de første sporene vi fant. Jerven sprang rett forbi postrekka og klatret opp i et tre. Dermed ble det felt en ny hannjerv på 16 kilo, forklarer Gausen.
– Da hadde vi lyktes to ganger på tre uker innafor et ganske lite område, legger han til.
Siden dukket det opp en ny hannjerv, som gang på gang klarte å springe fra hundene.
– Det var veldig mange av oss som så akkurat den jerven løpe forbi, og det var en god del situasjoner hvor vi hadde uflaks og den hadde flaks, for å si det sånn. Vi jaktet på den siste gang i januar 2022. Etter det er den registrert ved hjelp av DNA på Hamar i mars, sier Gausen.
– Den typen terreng vi har lyktes i, er der hvor det har vært mulig å få jerven opp i et tre. Det blir litt fart når hunden henger på jerven og jager, og da ender jerven enten i et tre, slik at en felling blir mulig, eller så springer jerven opp en bratt skrent slik at den får ristet av seg bikkja. Den vi jagde mye på i fjor vinter, og som vi ikke fikk tak i, lærte seg å klatre opp i bergene, sier han.’
Vinteren 2021-22 ble det felt fire jerver i det området midt i Gudbrandsdalen hvor det ikke er mål om yngling av jerv. Etter januar 2022 har det vært ganske tyst fra kameraene i Ringebu
Sommeren 2021 var det også større tap av sau til jerv enn vanlig en del steder i Ringebu, mens tapene ikke var på langt nær like omfangsrike i 2022. Gausen forklarer at tre jerver som var innom Ringebu kommune i 2021 ble skutt andre kommuner, mens to ble felt innafor kommunegrensene forrige vinter. Det merkes også på skadeomfanget under beitesesongen, mener han.
Les også: Gudbrandsdalskommuner vant beitepris for jerveprosjekt
– Mellom januar og desember i 2022 har jeg hatt to bilder av jerv. Det var først 15. desember i fjor, etter en lang tids stillhet, at det kom et bilde på mobilen. Jeg mottok bildet en tre-fire timer etter at det ble tatt på grunn av en feil på kameraet. Likevel var det en i jaktlaget som ville teste bikkja, så jeg skaffet barnevakt og hastet av gårde, sier Gausen.
– Jeg gikk innover parallelt med bikkja, så hørte jeg den begynte å lose, så fulgte jeg på innover og så jerven i et tre omtrent fire meter over bakken. Dermed ble den felt på mellom fem og seks meters hold, fortsetter han.
– Da kommer vi ikke unna det evige spørsmålet: Hva følte du da?
– Det er vel ingen overraskelse at det er en glede over å ha lykkes, særlig siden vi var bare to stykker som var ute og jaktet den dagen. Det er veldig mye innsats som må legges ned før du kommer dit at du får felt en jerv, og det føles godt at arbeidet gir uttelling, sier Gausen.
– Det er mye ledig revirplass for jerv midt i Gudbrandsdalen, så det blir spennende å se hva som skjer framover, sier Gausen. Kameraene er ute og jobber, og historisk sett er det i perioden etter jul det har vært mest aktivitet på mine kameraplasser.
Lisensfellingsperioden for jerv begynte 20. august i fjor og varer til og med 15. februar. I sommer endret regjeringen startdatoen for lisensfellingsperioden fra 10. september til 20. august.
Den samlede kvota i de delene av landet hvor det kan felles jerv er på 151 dyr. I miljøforvaltningens oversikt over felte jerver, Rovbase, er det hittil registrert 36 jerver som er felt av lisensjegere,