Jervebås har gitt god effekt for beitelag i Lesja

Når man snakker om at det er vanskelig å lykkes med lisensfelling av jerv, er det ofte sånne steder som Lesja, øverst i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke, man viser til. Mer enn 80 prosent av kommunen ligger over 1000 meters høyde, og den som vil få has på en jerv på åte, må være forberedt på å både vente og fryse. 

Men det finnes også alternativer. Tidlig i januar gikk en jerv i fangstbåsen som lesjingen Arne Rolstad har satt opp sammen med tre andre.

Båsen har stått oppe siden 2015, først som en del av et prøveprosjekt for å effektivisere lisensfelling. I 2020 ble jervebås med elektronisk overvåkning et ordinært virkemiddel for å regulere jervebestanden. Hvert år må det søkes om godkjennelse for fortsatt bruk av en bås.

– Før vi fikk opp båsen, var det noen år hvor vi drev med åtejakt. Først er det strevet med å bære opp store mengder åte, og så ligge 20 netter med usikkert resultat. Så da vi fikk mulighet til å sette opp bås, gjorde vi selvsagt det. Første vinteren den sto oppe, fikk vi tatt to jerver. Den som ble felt nå, er den åttende i denne båsen, sier Rolstad til Rovdyr.org.

TIL HØYRE: Arne Rolstad med jerven som ble felt 6. januar i Lesja. TIL VENSTRE: En jerv utenfor båsen i januar 2018. Begge foto: Privat

– Jeg har alltid vært fascinert av jerven. Den er en spesialist på sitt felt og utrolig hardfør. En jerv på 16 kilo kan ta en reinbukk på 80 kilo. Den er en tøffing og utrolig sterk i forhold til størrelsen, sier han.

Turnusordning

En jervebås er ikke noe man får kjøpt på butikken. I Lesja er det en pensjonert snekker som har laget flere av dem. Den lages med grove planker som forhindrer at jerven skal kunne krafse seg ut. Båsen er utstyrt med kamera som sender melding når den tar bilde og en varsler som gir beskjed om lokket klapper igjen.

En slik melding fikk Rolstad ved 07.30-tida torsdag 6. januar. Da var det bare å komme seg opp i fjellet og spenne på seg skiene for å få gått det siste stykket fra veien. Etter halvannen time var han framme. Det er fire personer som er i beredskap for å rykke ut om det kommer beskjed om det fanges en jerv. 

– Vi hadde ikke orket å holde på med dette om i ikke kunne bruke kamera til varsling. De første årene hadde vi en turnusordning hvor vi byttet på oppsynet. Da måtte en opp i fjellet og sjekke båsen to ganger om dagen. Denslags er det i praksis bare pensjonister som har tid til å holde på med. Men det samme gjelder forsåvidt også åtejakt. Du må ha veldig mye tid til overs, sier Rolstad.

Når man vel er kommet fram til båsen, er det en fordel å være tre personer: Én må stå bak og løfte opp lokket, én lyser inn i båsen og tredjemann skyter for å avlive jerven. 

– Det har bare skjedd én gang at jerven har vært hissig og bitt i børsepipa og knurra. Ellers sitter de rolig. Det er viktig å ikke ha for stor glipe når lokket åpnes, ellers kan jerven smette ut, sier Rolstad.

En jerv utenfor båsen i februar 2015. Foto her og øverst i artikkelen: Arne Rolstad / Viltkamera

– Vi har funnet en veldig bra plassering, midt i trekkruta til jerven. Selv om det kommer nye dyr, bruker de samme rutene, sier han. 

Økende tap i kommunen

Selv har han holdt på med sau siden 2013. Han har 180 vinterfôra sauer. I Lesja kommune har det vært en økende tendens for tap av lam på utmarksbeite siden 2015, viser tall fra landbrukskontoret i kommunen. Økningen skjer etter at det siden 2003 i all hovedsak har vært en avtagende tendens. Lammetapet på beite var rundt 17 prosent i 2003, i 2015 var tapsprosenten drøyt 6 prosent, mens den etter 2021-beitesesongen var på like over 10 prosent.

– Vi i det beitelaget jeg er med i har ikke store tap sammenlignet med andre beitelag i området, så det er tydelig at det hjelper med denne båsen, sier Rolstad. 

Lisensfellingsperioden for jerv varer fra og med 10. september til og med 15. februar. Men ofte legger Rolstad merke til at jerven har vært der etter fellingsperiodens slutt.

– Snøen smelter jo ikke om vinteren her oppe, det blir bare mer og mer utover seinvinteren, slik at det til slutt blir dårlig med mattilgang for jerven. Men etter 15. februar begynner de å få valper, og da bør en jo ikke jakte. Men det er mulig å se for seg en ordning hvor fellene fortsatt er i bruk og hvor Statens naturoppsyn kan komme og bedøve jerven og se om det er ei tispe eller en hann. Så kan eventuelle tisper slippes løs igjen, sier Rolstad.

– Et annen grep som kunne ha økt effektiviteten av lisensfellingen, kunne vært å å starte fellingsperioden tidligere. I august under reinsjakta er det mye folk i fjellet, og da burde det gå an å felle jerv, sier han.