Fylkeskommunen krever mindre områder for både jerv og gaupe

Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymret over de høye tapene av lam til rovvilt i deler av fylket, framgår det av et nylig vedtak fra Fylkesutvalget. Her understreker politikerne at forebyggende tiltak i beiteområdene ikke har vært tilstrekkelig for å redusere tapene, og at endringer i rovviltforvaltningen må til.

Fylkesutvalget kommer med en rekke krav og oppfordringer. Noen av dem handler om at tapsutsatte områder må tas ut av forvaltningsområdene for enten jerv eller gaupe. 

På Tingvollhalvøya har det over år vært økende tap av sau og lam til gaupe. I sommer har skadesituasjonen vært verre enn noen gang. Fylkesutvalget ber derfor Rovviltnemnda for Trøndelag og Møre og Romsdal (rovviltregion 6) ta Tingvollhalvøya ut av forvaltningsområdet for gaupe.

Rovdyr.org har i 2023 skrevet flere artikler om krisesommeren i Tingvoll: 

Fylkeskommunen krever også at rovviltnemnda i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen tar flere beiteområder med store tap til jerv ut av yngleområdet for jerv. Kravet omfatter blant annet at de tapsutsatte områdene Ulvådalen og Verma i Rauma kommune og landskapsvernområdene Geiranger-Herdalen og Tafjorden-Reindalen ikke lenger skal være forvaltningsområde for jerv.

Rovdyr.org skrev i fjor en rekke artikler om jerveproblematikk i fjellområdene i Møre og Romsdal: 

Fylkeskommunen har flere krav om jerv: De ber Klima- og miljødepartementet om å endre rovviltforskriften slik at ansvaret for forvaltningen av jerv i Sør-Norge blir lagt til en felles rovviltnemnd, eller til et forpliktende samarbeid mellom rovviltnemndene i region 6, region 3 (Oppland) og region 5 (Hedmark). 

«En felles jervesone for hele Sør-Norge vil være i tråd med hvordan jerven lever i området, og gi mer presis og forutsigbar forvaltning gjennom felles bestandsmål, felles kvote for lisensfelling, og felles kvote for betingede skadefellingsløyver», heter det i vedtaket til Fylkeskommunen.

Fylkeskommunen ber også Miljødirektoratet om å gjennomføre ekstraordinært uttak av tre til fire jerver i nordre del av Reinheimen i løpet av vinteren. Dette er innenfor forvaltningsområdet for jerv.

Avslutningsvis ønsker Fylkeskommunen en evaluering av virkningen av at Trollheimen, Forollhogna og Øvre Sunndal etter 2012 er gjort om fra forvaltningsområde for jerv til beiteprioritert område. 

Fylkesordfører: – Etisk utfordring

Anders Riise (H) er fylkesordfører i Møre og Romsdal. Han mener at rovdyrsituasjonen i fylket  er svært utfordrende. 

– Det er på tide at sentrale myndigheter tar problemene på alvor. Folk gjør millioninvesteringer og holder kulturlandskapet i hevd, men drifta blir gjort veldig vanskelig av rovdyrpolitikken, sier Riise til Rovdyr.org. 

– Etisk sett blir rovdyrtapene også en utfordring. Sauebønder får et nært forhold til dyra, de blir nesten som en del av familien. Når de skal oppleve at rovdyr jakter ned beitedyra uten å engang spise av dem, blir det uutholdelig, sier han.

Anders Riise (H) er fylkesordfører i Møre og Romsdal. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Fylkesordføreren har selv deltatt på sauesanking i den nå tungt jerveutsatte Ulvådalen i Rauma kommune seint på 80-tallet og tidlig på 90-tallet. Riise er fra Hareid kommune på øya Hareidlandet, hvor onkelen hans hadde en sauebesetning.  

– Sauebøndene var plaget med romeplante i fjellene her i Hardeid, som ga dyrene alveld. Dermed var det bra å kunne slippe sauene i Ulvådalen, i et godt beitelandskap som ga lam i beste kvalitetsklasse. Den gangen var tapene omtrent lik null, sier Riise.

Fjellbeiter uten giftige beiteplanter og flått blir ekstra viktige i Møre og Romsdal, når de kystnære beitene i lavlandet byr på økende utfordringer, understreker han.

Advarer mot dominoeffekt

Riise er urolig for en utvikling hvor beitebrukere i Rauma bukker under for rovdyrpolitikken. Deretter kan jerven oppsøke beiteområder i Steindalen i Fjord kommune og videre inn i Valldal og verdensarvområdet i Tafjord, Herdalen og Geiranger. 

I Tingvoll kommune ut mot kysten har det vært gaupe som har skapt store tap for sauebøndene. Den lange, smale halvøya med dype fjorder på begge sider med stor tilgang på byttedyr som hjort i tillegg til tamfe på beite har gitt en stor lokal konsentrasjon av gaupe.

– Det er bare én vei inn til Tingvoll og bare én vei ut igjen. Når det skytes mye i andre deler av området og bestanden øker raskt i Tingvoll, har dette skapt en umulig situasjon for beitebrukerne, sier Riise.

Grenseoverskridende forvaltning

Rovviltnemnda i region 6 har seks medlemmer – tre fra Trøndelag, to fra Sametinget og én fra Møre og Romsdal. De siste årene er det Kristin Sørheim som har vært nemndsmedlemmet fra Møre og Romsdal, og hun blir sittende til ei ny nemnd er på plass etter fjorårets fylkestingsvalg. 

– Behovet for bedre løsninger for balansen mellom beitebruk og rovdyr er veldig tydelig i Møre og Romsdal, og det er nemnda veldig klar over. Det er noen områder hvor vi ikke har klart å løse problemene, slik som i deler av Fjord kommune, i Ulvådalen og Verma i Rauma og på Tingvollhalvøya, sier Sørheim.

Hun har selv allerede fremmet et forslag i rovviltnemnda om å overlate forvaltningsansvar for jerv i Møre og Romsdal fylke til naboregionen Oppland (region 3). 

– Vi trenger å se hele jerveområdet i sammenheng, men det har ikke vært stemning for forslaget blant de andre i rovviltnemnda, sier hun.  

Kristin Sørheim er medlem i Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal. Foto: Svein Egil Hatlevik

Solbergregjeringen foreslo i 2019 endringer i grensene for de ulike rovviltregionene, men heller ikke dette forslaget, som ble nedstemt i Stortinget i 2020, ville ha gitt noe sammenhengende jerveområde i fjellområdene i indre deler av Romsdal og nordre deler av Gudbrandsdalen. 

I og med at det ble bestemt i 2020 at dagens åtte rovviltregioner skal forbli som de er, har Sørheim liten tro på noen endring i regiongrensene i nær framtid. 

– Vi må uansett få til en bedre forvaltning av jerv i samarbeid med Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark. Vi må prøve å få til et sammenhengende område med helhetlig forvaltning av den sør-norske jervebestanden, og der viktige beiteområder blir ivaretatt bedre enn i dag, sier Sørheim.

Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet fylke i 2020, men de to tidligere fylkene består fortsatt som egne rovviltregioner. 

Minste felles multiplum

I Møre og Romsdal har ulike nemndssammensetninger over tid gjort det jerveprioriterte området mindre, mens nemnda i Oppland har gjort det jerveprioriterte området større i et forsøk på å få til en intern byrdefordeling for beitebrukerne.  

– Det er vel en viss grunn til å vente at sauebønder og andre i Oppland opplever at romsdalinger forsøker å skyve jerveproblemene over på dem?

– Jeg mener det er viktig å se jerveforvaltningen i sammenheng på tvers av regiongrensene. I Sunndal, som tidligere var jerveområde i Møre og Romsdal, betaler staten sauebønder spesifikt for å opprettholde kulturlandskapet. Der blir det dyrevelferdsmessig helt feil å ha mål om jerveynglinger. Trollheimen har også vært jerveprioritert, men der ble det for stor belastning på tamrein, slik som det også blir mange andre steder i region 6, sier Sørheim. 

Et viktig poeng er at det ikke finnes særlig mye areal i Møre og Romsdal som både er gode leveområder for jerv og hvor belastningen for beitenæringene blir håndterbar, mener hun. 

– I sum vil det bli det samme bestandsmålet, men region 3 ville fått mer innflytelse. Forslaget om mer felles forvaltning er et forsøk på å finne fram til et minste felles multiplum, et utgangspunkt for videre samtaler, både av hensyn til sauebrukerne og for jerven sin del. Vi kan ikke fortsette med sauebønder som mister 70 prosent av lammene, sier Sørheim. 

– Nemnda er for tida i innspurten med å lage en ny forvaltningsplan for hele Trøndelag og Møre og Romsdal. Er det aktuelt å ta ut de områdene i Rauma og Fjord kommuner som har de største tapene til jerv av yngleområdet? 

– Hvis vi skal berge beitenæringa, må det skje noe nå. Vårt problem er at vi ikke har noe annet område i Møre og Romsdal som vi kan erstatte de områdene som nå er jerveprioriterte med. Det vil uansett være mål om tre årlige ynglinger. Derfor argumenterer jeg for samarbeid på tvers av regionene. Det må bli lettere å ta ut skadedyr også innenfor forvaltningsområdet. Svaret blir uansett at dette spørsmålet må løftes opp på et høyere nivå enn rovviltnemnda.

Større endringer på trappene

Regjeringen har nylig signalisert et ønske om å ha lavere mål for ynglinger av gaupe og jerv i reinbeiteområdene i de nordligste landsdelene. I forlengelsen av dette har regjeringens støtteparti SV gitt uttrykk for at de ønsker å ha høyere ynglemål for de to rovdyrartene i Sør-Norge, noe SVs Lars Haltbrekken ga uttrykk for i avisa Klassekampen nylig

– Utviklingen kan peke i retning av en omfattende gjennomgang av rovviltforlikene og fordelingen av ynglemål mellom landsdelene. Da kan det jo komme et krav om enda mer jerv i Møre og Romsdal? 

– Hvis belastningen skal bli lavere i reinbeiteområdene og de nasjonale bestandsmålene skal være de samme, må målene for gaupe og jerv oppnås andre steder. Da blir resultatet fort at en setter landsdeler opp mot hverandre og sauebønder opp mot reindrifta. Det er heller ikke spesielt gunstig, sier Sørheim.

– Hva med Tingvoll? Er det aktuelt å ta Tingvollhalvøya ut av yngleområdet for gaupe i forvaltningsplanen som snart skal være ferdig?

– Grensa mellom hva som er gaupeprioritert område og hva som ikke er det ble nok satt ganske tilfeldig i sin tid. Tingvoll er en lang, smal halvøy hvor gaupene blir litt inneklemt samtidig som de har en enormt god tilgang på byttedyr. Halvøya er virkelig blitt en arena for yngling. Slik det er nå, med en så godt som ferdig ny forvaltningsplan, blir det vanskelig å få tatt Tingvoll ut av gaupeprioritert område. Vi har prøvd å gi Tingvoll noen ukers forsprang i gaupejakta, og det er det vi får til i denne runden. Men det er ingen tvil om at gaupa har stort nok forvaltningsområde i Møre og Romsdal og i region 6 sett under ett selv om ikke Tingvoll skulle vært del av yngleområdet for gaupe, sier Sørheim.

Ønsker bred samling

Stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Møre og Romsdal Geir Inge Lien har sammen med partifelle Marit Strand fra Innlandet jobbet de siste ukene for å til et møte mellom representanter fra Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet for å diskutere utfordringer knyttet til rovviltforvaltningen.

– Vi satser på å få til en samling for rovviltregionene 3, 5 og 6 i begynnelsen av året. Målet er å samle politikere fra alle nivåer, representanter fra beitenæringa og fra rovviltnemndene og andre involverte. Fra mitt ståsted i Møre og Romsdal er det selvsagt behov for å snakke om jerv og gaupe, men vi ønsker å ta opp hele bredden i rovviltproblematikken, sier Lien. 

Han ser for seg trafikknutepunktet Dombås i Nord-Gudbrandsdalen som et mulig sted for en slik samling. 

Lien kan også vise til erfaring fra sauesanking i Ulvådalen, for han har selv hatt sau på beite der.  

– Dessuten er jeg agronom, så jeg forstår både den psykiske belastningen og hva slags problemer rovdyrtap skaper for husdyravlen. Vi må reise ut til dem som merker konsekvensene av rovdyrpolitikken og la dem bli tatt på alvor. Det er storsamfunnet som ønsker rovdyr, men det er enkeltmennesker som rammes, sier han.