Det gjøres mange vedtak i norsk rovviltforvaltning – av rovviltnemnder, Miljødirektoratet, statsforvaltere og Klima- og miljødepartementet. Veldig mange vedtak blir påklaget av organisasjoner som har en mer eller mindre reell forventning om at det er mulig å føre omkamper om vedtatt politikk gjennom adgangen til å klage på forvaltningsvedtak.
I områdene som ligger utenfor ulvesona er gjeldende politikk at det ikke skal etableres ulverevirer. Derfor er også gjeldende praksis at alle ulver som tar tilhold utenfor sona blir avlivet, enten gjennom lisensfelling eller skadefelling. Høyesterett erklærte i 2021 at lovforståelsen som muliggjør en slik praksis var korrekt.
Når rovviltnemndene hvert år vedtar lisensfellingskvoter for områdene utenfor ulvesona som er såpass romslige at det blir mulig å gjennomføre den vedtatte politikken, blir vedtakene påklaget rutinemessig. Siden klagene aldri inneholder vesentlig informasjon som ikke har vært kjent ved vedtakstidspunktet, blir følgelig klagene like rutinemessig avvist av Klima- og miljødepartementet, igjen og igjen.
Og slik går årene.
Når det knytter seg såpass liten spenning til utfallet av klagebehandling av lisensfellingskvoter for ulv utenfor sona, antar vi her i Rovdyr.org-redaksjonen at de fleste gjør som oss – prioriterer å lese andre ting.
Utenfor sona i februar
En person som for sin del har tatt seg bryet med å lese et slikt klagebehandlingsvedtak er Aud Hove, leder i Rovviltnemnda i rovviltregion 3 (Oppland) og fylkespolitiker for Senterpartiet i Innlandet.
Hove har særlig lagt merke til to formuleringer fra klagebehandlingen i region 3:
- «Dersom det påvises aktivitet av revirmarkerende ulvepar, skal lisensfelling stanses i aktuelle områder 15. februar av hensyn til parringstiden.»
- «Om nye opplysninger påviser aktivitet av familiegrupper av ulv, skal lisensfellingen avgrenses til perioden mellom 1. januar til 15. februar i aktuelle områder.»
Formuleringene beskriver hvordan lisensfellingsperioden for ulv, som utenfor sona varer fra 1. desember til 31. mai, avsluttes tidligere hvis det oppdages revirmarkerende ulver utenfor ulveona.
– Disse to punktene er inngripende overfor den forvaltningsplanen som rovviltnemnda har utarbeidet for region 3. Her burde det ha vært en mye bredere prosess enn at nye regler bare plutselig kommer inn som et vilkår i en klagebehandling. Jeg savner at regjeringen fremmer et forslag og sender det ut på høring, sier Hove til Rovdyr.org.
De aktuelle punktene gjelder også for områder utenfor ulvesona i de andre rovviltregionene, men Hove er særlig bekymret for Oppland som ligger nært ulvesona og de delene av Hedmark og Akershus som ligger enda nærmere.
– En utfordring for vår region kan bli hvis lisensfelling stoppes fordi det blir oppdaget revirmarkerende par her. Det skal jo ikke være ulverevirer i region 3. Jeg forstår at begrunnelsen er dyrevelferdsmessig, men uansett er det mer fornuftig å få tatt ut et eventuelt revirmarkerende par enn det er å stanse lisensfellingen, sier Hove.
Hva skjer i Oppland?
Rovviltnemnda i region 3 har skrevet brev til Klima- og miljødepartementet, hvor de ber om et møte. Der vil nemnda ha svar på hva som begrunner de nye vilkårene og hvem som står bak avgjørelsen. Sist, men ikke minst, vil nemnda vite hva som eventuelt vil skje utover våren hvis et ulvepar begynner å markere revir i Oppland.
– Hvis det dukker opp et revir her, kommer konfliktnivået til å bli skyhøyt. Det burde definitivt ha vært en bedre prosess rundt denne saken. Ulvebestanden ligger ikke under bestandsmålet, så det kan ikke være bestandsmålet det handler om, sier Hove.
- Les også: Klava på for ulven V1157
Hun viser også til Hurdalsplattformens mål om å i større grad lytte til rovviltnemndene.
– I denne saken er vi ikke engang bedt om å komme med våre innspill, sier Hove.
Hove er også i alvorlig stuss når KLDs klagevedtak viser til Miljødirektoratets faglige tilråding knyttet til årets lisensfellingsvedtak, hvor det står:
«Mange ulver forsvinner av ukjente årsaker, og ulovlig jakt anses å være den mest sannsynlige årsaken til dette. Størrelsen på faktoren er ukjent, og denne utfordringen må vektlegges når det fastsettes fellingskvoter.»
– Det er fullstendig uklart hvordan vi i Oppland skal vektlegge mulig ulovlig jakt i regionen når vi skal fastsette fellingskvoter. Jeg kan ikke si om det foregår ulovlig jakt eller ikke, men når det blir skrevet på den måten, er det ikke bra. Miljødirektoratet og departementet insinuerer at folk som bor i disse områdene driver med ulovlig jakt, men kommer ikke med noen dokumentasjon. Ulovlig jakt vil vi ikke ha, men vi trenger heller ikke denne typen insinuasjoner, sier Hove.
- Les også: To ulver felt i Innlandet
– Rovviltnemnda kan ikke komme med påstander vi ikke kan begrunne i våre vedtak, da bør heller ikke departementet gjøre det i sine vedtak, sier hun.
Ønsker ikke ulv utenfor sona
Rovdyr.org har stilt spørsmål til Klima- og miljødepartamentet spørsmål om hva som kommer til å skje hvis det finnes revirmarkerende ulvepar i Oppland etter 15. februar – eller hvis det finnes familiegrupper av ulv utenfor ulvesona etter 15. februar.
– Det er understreket i departementets klageavgjørelse at det ikke legges opp til fast etablering av ulv utenfor ulvesonen, svarer statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i en e-post til Rovdyr.org.
– Vi har også pekt på at tidligere års erfaringer har vist at lisensfelling av revirhevdende ulver er svært effektivt under gode snøforhold, og at de nødvendige forbehold om avgrensing av lisensfellingsperioden ikke forventes å ha noen praktisk betydning ved eventuelle reviretableringer utenfor ulvesonen. Et eksempel på dette er det nye ulveparet som så ut til å etablere seg på vestsiden av Glomma, og som ble skutt under lisensfelling allerede 6. desember i år, skriver hun videre.
Klima- og miljødepartamentet vurderer det som lite sannsynlig at etablerte ulvepar eller familiegrupper blir påvist i Oppland etter 15. februar.
– Det vil bli gjort en konkret vurdering av blant annet ekstraordinære uttak dersom så skulle skje, skriver Bjørnstad.
Statens naturoppsyn har tidligere felt revirmarkerende ulver under ekstraordinære uttak utenfor ulvesona i for eksempel 2014, hvor to ulver ble felt henholdsvis 5. februar og 8. februar, ifølge Rovbase.
Året i forveien, i 2013, felte Statens naturoppsyn et revirmarkerende par i Fuggdalen i Rendalen så seint i sesongen som 3. april, kunne avisa Arbeidets Rett rapportere den gangen.
Mener prosessen har vært god
Nemndsleder Hove sier at praksisen knyttet til revirhevdende par og familiegrupper etter 15. februar utenfor ulvesona burde ha vært gjenstand for en grundigere prosess.
Statssekretær Bjørnstad svarer på sin side at saken ble utredet og sendt på høring i forbindelse med forskriftsendringer, og er også lagt fram for Stortinget i Prop. 90 L (2019-2020).
– Fra proposisjonen vises det til blant annet følgende beskrivelse av tematikken: «De samme biologiske og dyreetiske hensyn til valpenes overlevelse gjelder i alle etablerte ulverevir uavhengig av om de befinner seg innenfor eller utenfor en politisk vedtatt ulvesone. Derfor gjelder lisensfellingsperiodens lengde innenfor ulvesonen også utenfor ulvesonen i tilfeller der det påvises ulverevir i slike områder, inkludert revir som ligger delvis utenfor ulvesonen. Dette er en forutsetning for at lisensfellingsperioden kan ha lenger varighet utenfor ulvesonen og samtidig være etisk forsvarlig», skriver Bjørnstad.
Når det gjelder nemndsleder Hoves forundring knyttet til formuleringene om ulovlig jakt har Rovdyr.org stilt følgende spørsmål:
– Hvordan skal nemndene som fatter vedtak om lisensfelling utenfor ulvesona vektlegge risikoen for ulovlig felling? Og videre: Hvilken (om noen) dokumentasjon har KLD for at ulovlig avliving av ulv er den mest sannsynlige årsaken til at ulver forsvinner i for eksempel region 3?
– I vedtak om kvoter for lisensfelling av ulv skal ulvebestandens overlevelse og faktorer som påvirker dette vurderes. Miljødirektoratet har redegjort for studier knyttet til økt mengde revirmarkerende ulver som forsvinner, og at illegal jakt er ansett som den mest sannsynlige årsaken. At det skjer ulovlig jakt som påvirker bestanden og skaper uforutsigbarhet i forvaltningen er derfor del av vurderingen i departementets klageavgjørelse. Det er ikke det samme som at det er mistanke om ulovlig jakt i alle områder, svarer statssekretær Bjørnstad.