Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemndenes vedtak om felling av ulvene i det helnorske reviret Rafjellet og de to grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden, heter det i en pressemelding torsdag.
Rafjellet-flokken bruker områder i deler av Kongsvinger og Grue kommuner. Rømskog-reviret har sin hovedutstrekning i Aurskog-Høland og Marker kommuner, samt i Sverige. Fjornshöjden-flokken har sin kjente arealbruk lenger nordøst i Aurskog-Høland kommune og i Sverige.
– Regjeringen følger rovviltnemndene sitt vedtak om lisensfelling av ulvene i det helnorske reviret Rafjellet og de to grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Tidligere i år ga Høyesterett staten medhold i en sak om lisensfelling av ulv i ulvesonen. Årets vedtak er en fortsettelse av den samme praksisen som tidligere års vedtak bygger på, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
- Les også: Ulverettssak: Staten vant i Høyesterett
Rovviltnemndene i Hedmark (region 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) fattet sitt vedtak i september. Vedtaket ble påklaget til Klima- og miljødepartementet, som nå har behandlet klagen.
Lisensfellingsperioden for ulv innenfor ulvesona varer fra 1. januar til 15. februar. Utenfor ulvesona begynte lisensjakta 1. desember, og hittil er to ulver felt. Her varer lisensfellingsperioden ut mai måned.
Svenske myndigheter har ikke åpnet for lisensfelling på svensk side av grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Det blir dermed kun lisensfelling på norsk side av revirene, heter det videre i pressemeldingen.
Klima- og miljødepartementet hadde et møte med Länsstyrelsen Värmland og Naturvårdsverket den 7. desember 2023 om lisensfelling av ulv i grenserevir. Länsstyrelsen Värmland hadde ingen innvendinger til lisensfelling på norsk side av revirene.
Det åpnes i utgangspunktet for lisensfelling av til sammen tolv ulver i de tre aktuelle revirene. Antall individer i kvoten bygger på de foreløpige konklusjonene fra overvåkingen denne vinteren.
Dersom det kommer nye opplysninger før eller etter lisensfellingsstart som viser at det er flere eller færre ulver tilhørende de aktuelle revirene, kan kvoten endres av statsforvalteren.
Utgangspunktet er at alle individene i de aktuelle revirene tas ut. Samtidig skal det tas nødvendige forholdsregler slik at risikoen for feilfelling av ulver som ikke tilhører de aktuelle grenserevirene, reduseres mest mulig.
– Dette er som forventet, og det er bra at Stortingets ulvepolitikk nå omsider ser ut til å fungere stabilt etter hensikten. Vi ønsker dem som skal ut over nyttår god sporsnø og lykke til, sier Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
– Her på Østlandet har det snødd jevnt og trutt i dag, så sporingsforholdene er gode for å skaffe en mer fullstending oversikt over antall dyr i revirene. Det er ikke umulig å se for seg at det vil bli et større antall dyr på kvota, sier han.
Stortinget vedtok i 2016 at det skal være fire til seks ynglinger av ulv i Norge årlig, og at tre av disse skal være helnorske. En yngling er et ungekull. Ungekull født i revir med tilhold på begge sider av riksgrensen, i såkalte grenserevir, teller med i det norske bestandsmålet med en faktor på 0,5.
Vinteren 2022-2023 ble det registrert tre helnorske ynglinger og seks ungekull i grenserevir. Dette betyr at det var seks ynglinger i Norge sist registreringssesong. Dermed var antall ungekull i 2022 likt med bestandsmålet, ikke over som det har vært hvert år siden registreringssesongen 2015/2016.
Etter departementets syn tilsier hensynet til at bestanden holdes så nært bestandsmålet som mulig at det skal gjennomføres lisensfelling innenfor ulvesonen i år.
Uten slik lisensfelling er det grunn til å tro at det våren 2024 vil være flere ynglinger enn bestandsmålet tilsier, på grunn av ulvens reproduksjonsrate og ulv som vandrer inn fra Sverige, skriver departementet i pressemeldingen.
Det at departementet i utgangspunktet har satt kvota til 12 dyr gjør lite inntrykk på leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
– De 18 ulvene som skal skytes inne i ulvesona lever i tre forskjellige, stabile og forutsigbare ulvefamilier. Skyting av disse dyra er kritisk for den svært truede ulvebestanden, sier Gulowsen i en pressemelding gjengitt av NTB.
Bildet øverst i artikkelen viser en ulv fotografert i Kongsvinger/Grue-traktene. Bildet benyttes med tillatelse fra opphavsrettighetseier Norsk institutt for naturforskning.