EU-kommisjonen foreslår å endre ulvens vernestatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», framgår det av en pressemelding onsdag.
Kommisjonen ønsker at ulvens vernestatus under Bernkonvensjonen skal endres, slik at den også kan endres i EUs arts- og habitatdirektiv.
Neste steg er at EUs medlemsland skal diskutere kommisjonens forslag seg imellom, og hvis det går gjennom, vil et forslag sendes videre til Berkonvensjonens faste komité, som kan behandle et forslag om senket vernestatus mot slutten av 2024.
Også Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, så hvis EU får gjennomslag for en endring av ulvens vernestatus, vil det påvirke vernestatusen også her til lands.
I september varslet kommisjonen inngangen til en ny fase i arbeidet med å håndtere utfordringene knyttet til ulvens tilbakekomst til Europa.
Kommisjonen inviterte samtidig lokalsamfunn, forskere og andre interesserte parter til å sende inn oppdaterte opplysninger om ulv og medfølgende utfordringer. Høringen hadde bare et par ukers frist.
Det er på grunnlag av blant annet disse innsendte dataene at kommisjonen kom med sin kunngjøring onsdag.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som står bak Rovdyr.org, har også sendt inn innspill til høringen. Det kan du lese mer om her: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt brev til EU-president von der Leyen.
Ulven er beskyttet innenfor rammeverket av EUs arts- og habitatdirektiv, som ble implementert i EU-lovverket i 1992. Den gangen var ulvene langt færre i antall og mye mindre utbredt enn i dag. Ulven er «strengt beskyttet» i direktivet, og vernestatusen er ikke oppdatert på mer enn 30 år.
Så seint som i november 2022 avviste Bern-konvensjonens faste komité et forslag fra Sveits om å nedgradere ulvens bevaringsstatus. Ulven har vært «strengt beskyttet» i Bern-konvensjonens klassifiseringssystem siden 1979.
I en rapport også publisert onsdag anslås antall ulver i EU-landene til å ligge på 20 300 til sammen i 2023. Antallet er fortsatt økende.
Hvert år blir 65 000 husdyr drept i unionen, ifølge rapporten. Størstedelen av disse er sauer og geiter. Samtidig understreker rapporten at ulvetapene bare utgjør 0.065 prosent av de 60 millionene sauer som finnes i EU.
På et overordnet nivå er skadene fra ulv på husdyr ganske små, men i en del lokalsamfunn er trykket fra ulvens predasjon høyt, konkluderer rapporten.
Reaksjonene er kraftige fra ulveentusiaster over hele Europa. Eksempelvis er svenske WWF sterkt kritiske til prosessen som har ført fram til forslaget om en oppmykning av ulvens vernestatus.
– Forslaget savner en tydelig vitenskapelig begrunnelse og saboterer EUs rolle i arbeidet med å oppnå globale mål for biologisk mangfold, heter det i en pressemelding fra svenske WWF.
Svenska Jägareförbundet ser på sin side en åpning for det de mener er en bedre ulveforvaltning i EU, går det fram av en pressemelding om EU-kommisjonens initiativ.
– Dette er en svært gledelig beskjed, selv om det er mye arbeid som skal gjøres før alt er klart. Det kommer sikkert til å ta minst to år før dette er i havn, sier forbundsleder Peter Eriksson i pressemeldingen.