På Lyngenhalvøya i Troms går det ikke lang tid mellom gaupeobservasjonene nært husene i bygda. Noe stadfestes med viltkamera, mobilkamera eller ved hjelp av spor i snø eller gjørme, men mye rapporteres bygdefolk imellom uten at det lar seg feste til piksler.
I slutten av mai møter Rovdyr.org sauebøndene Runo Berglund, Pål Skogvang og Nils Einar Samuelsen – sistnevnte også avtroppende leder av Rovviltnemnda i Troms og Finnmark. De tre er samstemte i sin uro foran kommende beitesesong og ønsker kontroll på gaupesituasjonen.
– Tapene er konstant eller økende. Jeg er veldig urolig foran beitesesongen og frykter det blir et blodbad. Tapene hos meg viser at det forsvinner mye voksne dyr, sier Berglund.
– I fjor gikk det 24 timer fra beiteslipp på innmark til det første lammet lå dødt. Etter at sauene ble sluppet i utmark, gikk det en uke til jeg fant et lam livløst i fjæra, sier Skogvang, som leder lokallaget av bondeorganisasjonen Norsk Sau og Geit.
– Om gaupa tar voksne dyr, dør lammene. Om den tar lam, får søyene jurbetennelse og dør ofte av det. Det er en rovdyrpolitikk på ville veier. Den største provokasjonen er at det ikke skal være ynglende rovdyr her i området. Politikken er ikke verdt arket den er skrevet på, sier Berglund.
Som leder i rovviltnemnda reiste Samuelsen til Oslo i fjor for å fortelle om gaupesituasjonen.
– Vi mener at det ikke bør være bestandsmål for gaupe i Troms og Finnmark. Sør i landet lever gaupa hovedsakelig av rådyr, men her må den ta tamrein og sau på beite for å overleve, sier Samuelsen.
Tydelige protester
I fjor på forsommeren sa daværende leder i nemnda, John Roald Karlsen, fra seg ledervervet i protest mot rovviltforvaltningen. Deretter rykket Karen Anette Anti opp fra nestledervervet, men også hun trakk seg etter få uker på oppfordring fra Norske reindriftssamers landsforbund. Noe lignende har ikke skjedd siden ordningen med rovviltnemnder ble opprettet i 2005.
– Vi har flere tilfeller der gaupa har etablert seg i beiteprioriterte områder. Det kan jeg ikke forsvare. Selv om bestandsmålet for gaupe i regionen ikke er innfridd, står det likevel i rovviltforliket at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i prioriterte beiteområder, sa Karlsen til Rovdyr.org da han gikk av.
Hele Lyngenhalvøya er beiteprioritert, og rovviltpolitikken legger dermed ikke opp til at det skal være yngling av verken gaupe, jerv, bjørn eller ulv her. Men i vinter var det påvist to ynglinger av gaupe på halvøya, forteller sauebøndene, noe som etter vanlige omregningsregler tilsvarer drøyt tolv individer.
Til tross for at lokalpolitikerne i Lyngen vedtok 10 000 kroner i skuddpremie for hver felte gaupe innenfor kommunegrensene, ga kvotejakta ingen uttelling, men én gaupe ble felt i nabokommunen Tromsø. Til sammen ble fire gauper felt under årets kvotejakt i Troms fylke.
– I år var det første året på ni år hvor det ble åpnet for jakt. Derfor var det flere folk ute i terrenget som lette etter spor, og da ble dokumentasjonen også mye bedre, sier Berglund.
Sauebøndene har forventninger til at flere nye stillinger i Statens naturoppsyn i Nord-Norge vil styrke bestandsovervåkningen. Forskning på gaupas arealbruk i de nordligste delene av landet har konkludert med at det ikke er mulig å oppnå det regionale bestandsmålet for gaupe på ti årlige ungekull innenfor det gaupeprioriterte området i Troms og Finnmark. Fire av disse ynglingene må finne sted i Finnmark, resten i Troms.
I fjor ble det dokumentert ni ynglinger i Troms og én i Finnmark. I år ligger regionen over bestandsmålet på ti familiegrupper totalt sett, men har ikke oppnådd målsetting om fire familiegrupper i Finnmark, ifølge en nylig publisert rapport fra Rovdata.
Plasskrevende gaupe
Gaupeforsker John Odden uttalte til Rovdyr.org i fjor at voksne gauper i Troms og Finnmark forflytter seg over de største leveområdene som noen gang er registrert hos gauper og ser ut til å foretrekke områder nært kysten. Det betyr blant annet at gaupene beveger seg på kryss og tvers av forvaltningsgrensene.
Av 6311 sau og lam sluppet på beite i Lyngen kommune i 2023 kom 607 aldri tilbake – og 206 ble erstattet som tatt av rovdyr, viser en oversikt fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Sauebønder i Lyngen har sendt fire søknader om skadefelling av gaupe siden desember, men Statsforvalteren i Troms og Finnmark avviste alle. Men i april og mai fikk reindrifta innvilget søknader om skadefelling.
– Vi har søkt om forebyggende skadefelling mens det er snø. Vedtaket som reindrifta fikk, kom seks uker for seint, for sporsnøen var borte. Det blir som å kaste penger ut av vinduet, sier Skogvang.
I ett av Statsforvalterens avslag på søknad om forebyggende skadefelling fra tidligere i år, står det å lese at gauper i Troms og Finnmark «lever hovedsakelig av tamme beitedyr, de utgjør et skadepotensial».
Samtidig legger Statsforvalteren blant annet vekt på at uttak av alle gauper i beiteprioritert område «vil true bestandens overlevelse, og er ikke forenlig med at bestandsmålet kan nåes på sikt. Det er derfor ikke lett å føre en tydelig differensiert forvaltning.»
Innerst på Lyngenhalvøya er det også dokumentert jerv. Dermed fikk sauebøndene i disse områdene tilskudd til tidlig nedsanking av sauene. Det innebærer at sauene hentes fra utmarksbeite rundt 20. august i stedet for rundt 10. september. Tidlig nedsanking regnes ikke som et relevant tiltak mot gaupeangrep. Jerven tar sjelden beitedyr på innmarksbeite nær bebyggelse, noe gaupa oftere gjør.
Kortere beitesesong krymper skadeomfanget, men strider samtidig med selve hensikten med saueholdet Troms, som går ut på å høste noen av landets aller beste beiteområder.
– Tidlig nedsanking er blitt et nødvendig onde. Men det bør absolutt ikke være slik at staten skal bruke penger på det i et beiteprioritert område. Disse midlene skal gå til sauebønder i rovviltprioriterte områder og i grenseområdene rundt, slik at de kan få gode ordninger som gjør at det er mulig å holde ut, sier Samuelsen.
Svært godt beite
De frodige beitene på Lyngenhalvøya har også gitt opphav til at «Lyngenlam» er blitt en såkalt beskyttet betegnelse – på samme måte som parmesanost eller parmaskinke. Det er beitekvaliteten som er utgangspunktet for opphavsmerket.
Over 60 prosent av beitearealet er definert som svært godt eller godt etter Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt klassifiseringssystem. I Troms er 25 prosent av arealene i den beste beitekategorien, altså svært godt beite, mens landsgjennomsnittet er elleve prosent av arealet, ifølge en kartlegging NIBIO har gjennomført.
Beitekvaliteten kommer av at området har næringsrikt jordsmonn, godt kultivert vegetasjon og spesielle vekstforhold på grunn av bratte fjellsider med gradvis snøsmelting som gir tilgang til ferske beiteplanter gjennom sommeren – og dessuten midnattssol. Fortsatt aktiv beiting er en forutsetning for at kvaliteten skal opprettholdes over tid.
– Vi har et ansvar for å ta vare på disse beitene. Det gjør den mislykkede rovdyrforvaltningen ekstra meningsløs, sier Berglund, som også er leder for produsentsammenslutningen Lyngenlam.
Øystein Fossmo holder til lengre ut på halvøya og har rundt 430 vinterfôra søyer. Han er dermed en veldig stor sauebonde i norsk sammenheng. På pauserommet i sauefjøset henger utmerkelsene for utmerket kjøttkvalitet på rekke og rad. Siden 1997 har han vært heltidsbonde, noe som ikke er det vanligste blant norske saueeiere.
Han er langt ifra vant til store rovdyrtap, og 2023 var det første gang på fem år at Fossmo søkte om rovdyrskadeerstatning.
– Vi har et kulturbeite oppe i lia her. Da vi slapp der i fjor, helt i starten av juni, var gaupa og tok sau rundt 100 meter fra fjøset. Da kom en kadaverhundekvipasje for å kartlegge. Etter to dager møtte de gaupa rett ved sauene. Og da ble jo tapene som fryktet, sier Fossmo.
– Påtvinges dårlig dyrevelferd
Lammetapet endte på 13 prosent, og søyetapet ble på fire prosent. Det vanlige er å ligge godt under normaltapet for lam på fire prosent og søyetapet på to. Det er ikke til å unngå at noen dør av ulykker eller sykdom, forklarer han.
– Hvis det er noe som kan ta knekken på meg som bonde, så må det være den psykiske biten ved rovdyrangrep. Jeg er glad i dyrene og legger mye stolthet i at dyrevelferden skal være god, sier Fossmo.
– Vi gjør vårt ytterste for å ivareta dyra, men så kommer usikkerhetsmomentet knyttet til at rovdyra ikke forvaltes etter den politikken som vi har blitt fortalt at gjelder. Da spør jeg meg: Hvorfor gjør de ikke det? Det skaper en voldsom mistillit.
I år er antallet søyer som bærer radiobjeller oppe i 240. Bjellene gir oversikt over hvor dyra er til enhver tid. En elektrisk terrengsykkel er også en del av effektiviseringen av tilsynet i fjellet, som er del av Lyngsalpan landskapsverneområde med strenge begrensninger på motorisert ferdsel.
– Skal du drive stort, må du effektivisere på måter som ivaretar velferden. Nå har litt over halve besetningen radiobjelle. Da blir tilsynet raskere, og det samme blir sankingen, sier Fossmo.
Föring vinterstid i fjøset skjer med maskiner. Slåtteutstyr og annen maskinpark må være topp moderne for at Fossmo skal kunne høste gras på rundt 30 teiger, mange små eiendommer med tomtegrenser fra den tida det var fiskerbønder som befolket halvøya og drev selvbergingsjordbruk.
I fjor sommer uttalte Mattilsynets seksjonssjef for dyrevelferd Nina Brogeland Laache følgende til Rovdyr.org: «Tamrein og sau kan og skal ikke være avgjørende for livsgrunnlaget til rovvilt. At rovdyra ikke har andre dyr å jakte på, er ikke et relevant hensyn i vurderingen av om belastningen for beitedyra er unødig etter dyrevelferdsloven».
– Vi legger ned så mye innsats i å drive effektivt og med god avl og dyrevelferd. Streifdyr av gaupe er det fra tid til annen, men slik det er nå har ikke gaupa nok naturlig føde her. Staten avler opp rovdyr som må spise tamdyr. Det kan verken jeg eller andre dyreeiere godta, sier Fossmo.
Økning i nasjonal bestand
Det er beregnet at det var 78 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, og det er en oppgang på 6,5 familiegrupper fra vinteren før. Forrige gang det ble beregnet flere familiegrupper i landet var i 2010, skriver Rovdata i en pressemelding fra tidligere denne uka.
Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner.
Hver vinter gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet i regi av Rovdata, for å overvåke størrelsen og utviklingen av gaupebestanden. Kartleggingen skjer før kvotejakta startet, og før nye unger fødes.
Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at antall gauper i Norge var rundt 460 gauper i vinter.