Rovviltnemndene som har ansvaret for ulvesona har vedtatt lisensfelling i det helnorske reviret Mangen og i tre revirer som ligger på begge sider av svenskegrensa: Ulvåa, Juvberget og Kockohonka.
Nemndenes vedtak er i skrivende stund til behandling hos Klima- og miljødepartementet. Også i Sverige har myndighetene fattet vedtak om at de tre nevnte grenserevirene kan fjernes.
- Les også: Ingen garanti for at ulver i Setten-reviret blir merket før lisensfellingsperioden begynner
I fjor var første gang departementet åpnet for at et grenserevir skulle kunne tas ut gjennom lisensfelling. Den gangen var det ulvene i revirene Rømskog og Bograngen som kunne skytes, og på svensk side ble det gjennomført ordinær lisensfelling i januar i år, mens det på norsk side etter hvert ble Statens naturoppsyn som fikk i oppdrag å felle ulvene gjennom et ekstraordinært uttak i februar.
Innenfor ulvesona varer lisensfellingsperioden fra og med 1. januar til og med 15. februar, men på grunn av en rettstvist ble det ikke åpnet for lisensfelling før 12. februar i år. Dermed ble én ulv felt av lisensjegere i Bograngen, mens Statens naturoppsyn skjøt fire ulver med tilhold i Bograngen-reviret og like mange fra Rømskog-flokken.
Ulike regelverk
Naturbruksalliansen, en paraplyorganisasjon for organisasjoner innen jordbruk, skogbruk og jakt, uttrykker sin bekymring for at samordningen på tvers av riksgrensa ikke blir god nok.
– Regelverket rundt bruk av hund er forskjellig i Norge og Sverige, og det gjør at vi kan ende opp i en snodig situasjon, sier Erling Aas-Eng, leder i Naturbruksalliansen.
Under lisensfelling av ulv i Sverige er det lov å bruke såkalt løs, på drevet halsende hund. Det går ut på at hunden løper uten bånd og driver viltet foran seg mens den gjør. I Norge er ulovlig å bruke hund på denne måten under lisensfelling av ulv.
Dermed kan det oppstå situasjoner hvor ulv som jages med denne typen hund krysser riksgrensa, hvor ulven kan bli felt på norsk side, noe som vil være en ulovlig handling.
– En slik situasjon vil være både uheldig og uhensiktsmessig. Vi ønsker at tilgang til løs, på drevet halsende hund skal være standard under lisensfelling, sier Aas-Eng.
Loven åpner for unntak
«Naturbruksalliansen mener at det bør være mulighet for å bruke løs på drevet og halsende hund i lisensfellingen også i Norge», heter det i et brev som er sendt til Klima- og miljødepartementet i høst. I brevet refereres det også til at viltloven åpner for at Miljødirektoratet kan tillate bruk av hund i jakt på andre arter enn hare, rødrev og gaupe, som altså er tillatt i dag.
– Løs, på drevet halsende hund har vært en nøkkel for å lykkes under skadefelling på barmark de siste årene, sier Aas-Eng.
Han kommer selv fra Tolga i Nord-Østerdalen, hvor et prosjekt for å effektivisere skadefelling har hatt god effekt av å kunne bruke løs, på drevet halsende hund.
– Skadefellingslaget i Nord-Østerdalen har gjennomgått en profesjonalisering de siste årene, og her ønsker vi at mer av erfaringene og kompetansen blir overført til andre deler av landet, sier Aas-Eng.
– Det bør legges til at lisensfelling av ulv er blitt effektivt. Men når uttak av grenserevirer blir en viktig del av forvaltningen, oppstår det nye utfordringer og et økt behov for samordning på tvers av grensa, sier han.
Svar fra departementet
Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) har svart på brevet fra Naturbruksalliansen. Han erklærer seg enig i at det er viktig med godt samarbeid på tvers av landegrenser når lisensfelling av ulv i grenserevirer skal gjennomføres.
– Samordning av den praktiske gjennomføringen er noe som først og fremst blir fulgt opp av statsforvalterne, som på norsk side er ansvarlig for administrasjon av lisensfellingen. Etter det jeg kjenner til fungerer dette godt, og det er også gjort erfaringer fra tidligere samarbeid mellom norske og svenske myndigheter som gir et godt grunnlag for eventuell framtidig lisensfelling av ulv i grenserevir, skriver Heen i brevet.
Han skriver følgende hva angår muligheter for bruk av hund.
– Til ønsket deres om bruk av løs, på drevet halsende hund ved uttak av ulv vil jeg vise til at dette er ein tematikk som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med den pågående revisjonen av viltloven. Spørsmålsstillingen har blitt trukket fram av ulike aktører med ulike synspunkter flere ganger tidligere. Jeg mener det er mest hensiktsmessig at en nærmere vurdering av hundebruk inngår som en del av den større gjennomgangen av viltloven.
Savner klargjøring
Arbeidet med en ny og oppdatert viltlov har pågått siden 2020. Loven ble først vedtatt i 1981, men er siden endret i flere omganger.
Aas-Eng i Naturbruksalliansen mener svaret fra departementet ikke klargjør særlig mye foran vinterens lisensfelling.
– Dagens fellingsregime på grensa kan i verste fall medføre at norske fellingslag bryter viltlovens forbud mot bruk av løs på drevet halsende hund uten å sjøl å ha brukt hund. Dette skaper usikkerhet og svekker effektiviteten i lisensjakta, sier han.
Fakta om Naturbruksalliansen
Medlemmene i Naturbruksalliansen er organisasjonene Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen Mjøsen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Oppland og Akershus.