Fredag ble en bjørn felt i Snåsa etter at det har pågått forsøk på skadefelling i snaut halvannen måned.
Statsforvalteren har åpnet for å felle to bjørner i et område i Snåsa og Steinkjer kommuner sør for yngleområdet for bjørn i Trøndelag. Dermed gjenstår det fortsatt én bjørn innenfor rammene av vedtaket.
Angrepene på sau og lam i området har fått Mattilsynet til å kreve at saueeiere må sanke dyra sine drøyt én uke tidligere enn vanlig – innen 5. september.
Hvis alle skadegjørende bjørner i beiteområdene felles, opphever Mattilsynet sitt vedtak.
Organisasjoner med krav
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit og Norges Bondelag sendte torsdag brev til landbruksminister Sandra Borch med et krav om at vedtaket om tidlig nedsanking må settes oppheves.
Les også: Mattilsynet krever at sauer sankes tidligere etter bjørneangrep: – Maktovergrep, svarer bonde
Rovdyr.org har stilt spørmål til Landbruksdepartementet om de vil oppheve vedtaket, men ikke fått svar fredag ettermiddag.
– Dette er en viktig prinsipiell sak. Vi har opplevd tendenser til lignende før, men det har aldri gått så langt som nå, sier Erling Aas-Eng, rovviltansvarlig styremedlem i Norges Bondelag, til Rovdyr.org.
Pålegget til ti sauebønder fra beitelagene Raubeinsetra saubeitelag og Skjækra sambeitelag i Trøndelag om å sanke dyra sine tidligere er det første vedtaket om beiterestriksjoner som Mattilsynet har fattet i beiteprioriterte områder siden august 2016. Den gangen var det alle sauene i området til Sølendalen hamnelag i Rendalen som ble beordret hentet inn fra utmarka, opplyser Mattilsynet til Rovdyr.org.
Aas-Eng viser til at det har vært flere andre situasjoner hvor rovvilttapene har vært større i beiteprioriterte områder, men hvor beiterestriksjoner ikke har vært tatt i bruk. Eksempler på dette er ulveangrepene på Toten og Hadeland i 2017 og året etter i Nord-Østerdalen.
Mener begrunnelsen er tynn
Han trekker fram fra Mattilsynets vedtak at det per 19. august i fjor var det funnet 30 sauer i de to beitelagenes områder som var drept av bjørn, mens det samme dato i år er funnet 44 drepte. Det utgjør en en økning på 46,6 prosent. Dermed konkluderer Mattilsynet at antallet sauer som er dokumentert drept av bjørn fram til 19. august, nærmer seg det totale antallet sauer som ifølge erstatningsoppgjøret var dokumentert drept av bjørn i fjor.
– Det blir tøysete å kjøre statistikk på så små tall. Hele begrunnelsen er tynn etter vår mening. Det skal utrolig sterke dyrevelferdsmessige forhold til for å gå til beitenekt i et beiteprioritert område. Det kan vi ikke se at Mattilsynet har påvist i denne saken, sier Aas-Eng.
Han understreker at det like gjerne kan være den langvarige skadefellingssituasjonen, med mye folk i terrenget over tid, som gjør at det i år er registrert flere bjørnetatte dyr i området enn året før. I 2021 søkte Snåsa kommune om tillatelse til skadefelling åtte ganger før Statsforvalteren omsider åpnet for å felle en bjørn 21. august. Dermed var det ikke like mye folk i beiteområdene i juli og august i fjor som det har vært i år.
– Det er pussig at Mattilsynet går så brutalt til verks overfor beitebrukerne. Det er dessuten lovlig spesielt å beordre tidligere nedsanking når det er såpass kort tid til når sankinga uansett ville funnet sted, sier Aas-Eng.
– Spørsmålet vi stiller oss er om dette vedtaket innebærer en policyendring fra Mattilsynets side i saker hvor velferden til beitedyra er trua. Mattilsynet skal jo ikke være et politisk organ, og det er derfor vi har stilt spørsmål til landbruksminister Sandra Borch, fortsetter han.
Angrep i Troms
Borch har personlige erfaringer med bjørneskader på sau fra i fjor sommer, da det var bjørner som angrep sauer på gårdsbruket hvor hun selv er oppvokst i Lavangen i Troms. Også der fant angrepene sted i beiteprioritert område – utenfor yngleområdet for bjørn.
– Hun er i stand til å forstå at dette ikke er en enkelt situasjon for bonden og at de skadelidende gjør alt de kan for å passe på dyrevelferden, sier Aas-Eng.
Ketil Trongmo, leder i Utmarksrådet til Norsk Sau og Geit, sier følgende i en pressemelding:
– Her har ulykkene og fellingsforsøkene pågått i mange uker uten å få felt bjørnen. Når Mattilsynet først bestemmer seg, så gjør de det med ett til en akuttsak. Mattilsynets nylige vedtak om tidlig nedsanking er helt urimelig. Det må umiddelbart settes til side.
Trongmo siterer fra Stortingets rovviltforlik fra 2011, hvor det står at «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein». Han etterlyser dessuten større innsats fra Miljødirektoratet for å få felt skadevoldende bjørner.
– Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener alle at Mattilsynet i dette tilfellet bruket virkemidlet «tidlig nedsanking» på en helt feil måte. Vi er enige i at dyrevelferden skal tillegges stor vekt når husdyr beiter i utmark, men slik situasjonen i de to beitelagene framstår, er ikke skadene alarmerende store, sier Trongmo.
Var yngleområde tidligere
Rovdyr.org har fått svar via e-post på et knippe spørsmål om saken fra Inge Erlend Næsset, som er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.
I vedtaket om tidlig nedsanking står følgende å lese om de aktuelle arealene: «Utmarksbeitene til Raubeinsetra saubeitelag og Skjækra sambeitelag hørte til forvaltningsområdet for bjørn fram til november 2013. I forbindelse med revidering av forvaltningsplanen ble området tatt ut og ble i sin helhet et beiteprioritert område. Begrunnelsen var at bestandsmålet for bjørn i region 6 ble redusert fra 4 til 3 årlige ynglinger i etterkant av Stortingets rovviltforlik.»
– Hvilken relevans har områdets historikk for Mattilsynets vedtak om beiterestriksjoner i år? Er det Mattilsynets oppfatning at arealene bør være yngleområde for bjørn?
– Dette er bakgrunnsinformasjon i vedtaket. Historikken er relevant for å forstå at dette er et område med rovdyr, svarer Næsset.
– Gjennom de siste ti årene har det vært andre skadesituasjoner som for eksempel knyttet til ulv på Hadeland i 2017 og Nord-Østerdalen i 2018 hvor det også har vært vanskelig å ta ut skadevoldende rovvilt i beiteprioritert område, men hvor tapene har vært større enn i Snåsa i år. Den gangen ble ikke beiterestriksjoner tatt i bruk. I hvilken grad innebærer årets vedtak i Trøndelag en endring i Mattilsynets praksis hva angår dyrevelferd for beitedyr utenfor rovviltprioriterte områder?
– Hver sak vurderes særskilt. Vårt hensyn er å ivareta dyrevelferden. I dette tilfellet har vi, basert på opplysninger fra Statsforvalteren, kommet fram til at alle andre tiltak som er prøvd ikke har hatt tilstrekkelig effekt, og vi kan heller ikke se at vi har andre tiltak som vil kunne ivareta dyrevelferden for beitedyra i denne akutte situasjonen. svarer Næsset.
Ingen instruksjonsmyndighet
– Flere i beitenæringa mener at beiterestriksjoner for enkeltbrukere og beitelag er å rette baker for smed når det er et politisk mål at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i beiteprioriterte områder. I hvilken utstrekning kunne Mattilsynet bedt myndigheter med ansvar for rovviltforvaltningen iverksette de tiltakene som trengs for at det ikke er rovvilt med skadepotensial i beiteområdene som benyttes av Snåsa saubeitelag og Skjækra sambeitelag?
– Mattilsynet har her håndtert en akutt situasjon der sauer lider og dør på grunn av angrep fra bjørn. Alle tiltak som vi og Statsforvalteren har tilgjengelig for å løse situasjonen uten beiterestriksjoner er prøvd, men dessverre uten tilstrekkelig effekt. Da må velferden til dyra sikres. Mattilsynet har ikke myndighet til å instruere myndigheter med ansvar for rovviltforvaltningen. Mattilsynet rapporterer slike utfordringer for beitedyr til Landbruks- og matdepartementet, svarer Næsset.