Peter Asla Mona i Skjækra sambeitelag på Snåsa er sint og frustrert over enda en sommer hvor bjørnen tar sau utenfor forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag.
Mandag forlenget Statsforvalteren i Trøndelag en fellingstillatelse på to bjørner i Snåsa og Steinkjer i Trøndelag. Sommerens første skadefellingsløyve i området kom i midten av juli.
Mona forteller onsdag at skadene for øyeblikket ikke kommer like tett som tidligere i sommer. Det kan, tror han, ha sammenheng med at moltene og blåbæra er blitt modne, noe som gjør at bjørnen har annet å la seg friste av enn sau på beite.
– Jeg antar at skadeomfanget vil ta seg opp frem mot slutten av beitesesongen når bærene er borte og nettene blir lengre. Selv om vi kontinuerlig har to til seks personer gående på tilsyn, greier vi ikke å redde dyrene fra rovdyrkjeften. Når bjørnen om natta river og dreper dyr 300 meter fra gjeterhytta der tilsynet sover, så sier det litt om hvor umulig dette er, sier Mona.
Beiteprioritert område
Det har vært ille i Snåsa i sommer, slik det det også har vært mange år tidligere.
– Sauebønder må farte rundt i fjellet og lete etter døde dyr i et område som er beiteprioritert, hvor politikerne har sagt det ikke skal være bjørn. Denne ordningen har vart i årevis, og myndighetene klarer ikke å forvalte bjørnen, fortsetter han.
Han viser til Stortingets rovviltforlik fra 2011, nærmere bestemt den mye og ofte siterte setningen «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein».
– Forvaltningen og politikerne får komme og hente kosedyra sine. Slik som det er blitt nå, fremstår det helt tydelig for meg at det overordna målet fra dem som har makta at beitebruken skal avsluttes, så skyver man rovdyr foran seg og lar dem utføre jobben. Det en brutal politikk som rammer husdyra og hele det norske samfunnet, sier Mona.
Lam jaget til døde. 
Bjørnen spiser ofte brystfett av voksne søyer.
– Utmarka er Norges største landbaserte ressurs for produksjon av mat. I verden i dag er det uetisk og uansvarlig at Norge brakklegger denne ressursen og importerer mat i store mengder bare for å opprettholde rovdyrbestander, sier han.
Vil flytte ansvar
Sauebonden mener det er landbruksmyndighetene, og ikke miljømyndighetene, som bør ha ansvaret for rovdyrforvaltningen.
– Miljømyndighetene, som i dag er forvaltningsorganet for rovdyra, har etter min mening tydelig bevist gjennom flere år at de ikke evner å forvalte på en god måte. Når de ikke får det til, er det bedre at landbruksmyndighetene, som kan forvaltning av både dyr og matproduksjon, tar over, sier Mona.
– Det ville kunne medført en reell, sunn og bærekraftig forvaltning til fordel både for rovdyrene, beitebrukerne og samfunnet for øvrig, sier han.
Flere somre har det kommet vedtak om skadefelling i Trøndelag som har resultert i at det går mange uker før bjørnen blir felt – hvis den blir felt overhodet.
– Disse skadefellingsvedtakene som kommer hver sommer er bare et fattigslig konfliktdempende tiltak. Det gir beitebrukerne falsk håp. Hadde forvaltningen ønsket å gjøre dette ordentlig, så hadde de satt inn mer effektive tiltak og tatt ut de verste skadegjørerne, slik at en en slipper å gå i ukesvis og slite med bjørn i et område som faktisk er beiteprioritert, sier Mona.
Mange dyr tatt
I mandagens skadefellingsvedtak står følgende å lese:
«Gjennom beitesesongen er det påvist 43 sau/lam/rein tatt av bjørn i det aktuelle området i Snåsa og Steinkjer kommuner. Den siste uken er det påvist 10 sau/lam tatt av bjørn, der den ferskeste har en antatt skadedato 08. – 09. august. Det er i tillegg funnet kadavre 14. august som skal undersøkes av SNO 15. og 16. august, i områder som sammenfaller med tidligere påviste tap til bjørn.»
SNO er en forkortelse for Statens naturoppsyn.
– Det kan ta opptil fire og en halv time å gå inn til beiteområdet. Finner vi et kadaver og tar bilde av noe som åpenbart er skader fra bjørn og sender det til SNO, så må de likevel opp i fjellet og undersøke det sjøl for at det skal kunne dokumenteres drept av fredet rovdyr, sier Mona.
Det er ikke like enkelt hvis naturoppsynet selv ikke er på stedet.
– Da blir det dokumentert som enten sannsynlig drept av fredet rovdyr, eller usikker dødsårsak. Men det er kun de som er dokumentert tatt av fredet rovdyr av SNO som blir klassifisert som dokumentert i Rovbase, sier sauebonden.
Bjørnespor i gjørme. 
Nesebitt er et typisk kjennetegn etter bjørneangrep.
Ofte skjer det at SNO får varsel om funn av dødt dyr og går inn i fjellet og dokumenterer skaden. Så langt, så vel, mener Mona.
– Så går de ned igjen til bygda og får varsel om et nytt kadaverfunn, men da blir det fort for tidkrevende å gå opp igjen. Miljømyndighetene burde vært pålagt å oppsøke og dokumentere hvert eneste dyr som blir funnet. Det burde være mer ressurser til slikt. Ellers må de kunne dokumentere ut fra bilder og funn som våre tilsynspersoner fremskaffer. Slik det fungerer nå blir det faktiske skadeomfanget underdokumentert, sier Mona.
Selv om han og andre bønder får erstatning for tapte dyr i slike tilfeller, mener Mona det er synd at dyr som kunne fått en entydig registrert dødsårsak, blir bokført som usikre.
– Det blir en forvrengning av det som skjer, og feilen ender opp i den store fortellinga om at rovdyrskadene går ned. Sammen med effekten av at bønder ikke orker mer rovdyrangrep og gir opp, blir ikke helheten riktig, sier han.
Mattilsynet urolig for dyrevelferd
I begynnelsen av august fikk alle medlemmer av Skjækra sambeitelag og Raubeinsetra saubeitelag i Snåsa samme brev: «Mattilsynet vurderer å pålegge dere tidlig nedsanking», var overskriften. Mattilsynet uttrykker i brevet sin bekymring for dyrevelferden i beiteområdene. Overfor Rovdyr.org forteller Mattilsynet torsdag at de fortsatt vurderer om de skal pålegge tidligere nedsanking eller ikke.
– Nå er vi blitt truet med å måtte ta hjem våre dyr flere uker før beitesessongen er over, sier Mona.
Om dyra må sankes tidligere, får bøndene en en dagsats per dyr på sju kroner som skal dekke ekstrautgifter til blant annet fôr.
– Satsen har stått uendret siden 1990-tallet. Det betyr ytterligere økonomiske tap. Politikerne har for lengst bestemt hvilke dyr som har rett til å være i vårt beiteområde, og det er beitedyra. Da bør det være enkelt å skjønne hvem det er som skal inn i fjellet og hente sine dyr. Det er miljømyndighetene sin tur denne gang, sier Mona, som ønsker myndighetene en god tur til fjells.
Store tap i fjor
Sauebonde Tone Våg fra Snåsa er leder i Raubeinsætra beitelag, som også har slitt med bjørn i beiteområdene i sommer. Til Trønder-Avisa forteller hun at fire sauer ble funnet drept i Roktdalen søndag.
– Vi har mistet 20 voksne sau og to lam så langt i år. I fjor mistet vi enda mer, men da fikk vi ikke fellingstillatelse før 21. august. I år er Statsforvalteren heldigvis tidlig ute, selv om vi mistet enda flere den gangen, sier Våg til avisa.
- Les også: Skadefelling etter nesten to måneders tap: – Hele sommeren for både oss og dyra er allerede ødelagt
Hun er urolig for hva de stadige bjørneangrepene i Trøndelag vil føre til for framtidas beitebruk.
– Problemet vårt er rekruttering. Vi skal ikke holde på i all evighet, men ingen unger vil gå inn i en slik rovdyrproblematikk som vi har hatt i hele deres oppvekst. Dette fremmer ikke akkurat rekruttering til landbruket, når det er den delen som har dårligst økonomi og i tillegg sliter med rovdyrene. Da kan vi bli siste generasjon sauebønder, sier Våg til Trønder-Avisa.
Når det er gitt fellingsløyve på to bjørner, henger det sammen med bjørneangrep som har skjedd i nabokommunen Verdal tidligere i sommer.
I vedtaket om fellingstillatelse skriver Statsforvalteren at fellingsområdet i Snåsa de siste tre årene har hatt kjent forekomst av ei bjørnebinne. Også i år er binna påvist ved hjelp av DNA. Denne binna kan ha fått selskap.
- Les også: Sauebønder sliter med bjørneangrep flere steder i Midt-Norge – de største skadene i Verdal
«Det har vært vesentlige skader forvoldt av bjørn (63 påviste skader) i Skjækerdalen i Verdal kommune, et område som ligger like sør for skadeområdet i Snåsa og Steinkjer», heter det i vedtaket.
Selv om Statsforvalteren ikke har dokumentasjon på at det er flere enn en bjørn som er skadevolder, kan det ikke utelukkes. Bjørnen som har tatt sau i Verdal er en hann, dokumentert ved DNA.
Siden det er noen uker siden det har vært skader på sau i Skjækerdalen, er det grunn til å anta at hannbjørnen har kommet til beiteområder i Snåsa, vurderer Statsforvalteren.
Bjørn på Dovre
Også i Dovre kommune i Innlandet er det mandag gitt skadefellingsløyve på en bjørn. Det skjer etter at det mandag ble dokumentert ei søye tatt av bjørn i Einbuggdalen og Hardbakken beitelag, framgår det av et vedtak fra Statsforvalteren i Innlandet.
I juni ble det gitt skadefellingstillatelse på bjørn i samme område i Dovre på bakgrunn av ferske bjørneskader. Det ble dokumentert totalt seks sau tapt til bjørn i midten av juni.