Venstre ønsker større bestander av rovdyr og at de skal få mer plass. Det er innholdet i et representantforslag som behandles i Stortinget denne uka, men som politikerne allerede har sagt nei til.
Representantforslaget består av sju punkter. Felles for alle er økning – enten høyere bestandsmål eller større arealer som prioriteres til store rovdyr. Det er Venstre-politikerne Ola Elvestuen, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Sveinung Rotevatn som står bak forslaget.
Punktene er utformet som instruksjoner fra Stortinget til regjeringen om å:
- Sette bestandsmålet for ulv i Norge til minst 8–12 årlige ulvekull, inklusive grenserevir, hvorav minst seks helnorske ynglinger.
- Utrede en utvidelse av ulvesonen, og komme tilbake med forslag som gjør at Norge tar et større ansvar for en levedyktig skandinavisk ulvebestand.
- Reetablere prinsippet om en midlertidig utvidelse av ulvesonen for å skjerme familiegrupper med minst 50 prosent av reviret innenfor ulvesonen fra å skytes under lisensfelling utenfor ulvesonen.
- Sette bestandsmålet for jerv i Norge til minst 64 ungekull av jerv.
- Utvide forvaltningsområder for jerv, slik at jerv kan etablere seg som en naturlig del av økosystemet innenfor Hardangervidda nasjonalpark.
- Sette bestandsmålet for gaupe i Norge til minst 75 ungekull av gaupe.
- Etablere soner for leveområder for bjørn som er bedre tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.
Torsdag skal Stortinget behandle forslaget, og det er liten spenning knyttet til utfallet av avstemningen; Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har samlet seg om et solid flertall om å avvise forslaget.
Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker at Stortinget skal be «regjeringen legge frem endringer i rovdyrpolitikken som sikrer at rovdyrene som hører hjemme i Norge, i større grad forvaltes etter faglige prinsipper som sikrer at artene forekommer i levedyktige bestander».
Alle de fire partiene i mindretallet gir sin tilslutning til at ulvesona skal kunne utvides til å omfatte revirer som har mer enn halvparten av arealet innenfor dagens definerte ulvesone, til at Hardangervidda skal bli forvaltningsområde for jerv og at forvaltningsområder for bjørn skal inneholde bedre habitat for bjørn og tilpasses vandringsmønstre.
Rovdyr.org har tatt en prat over telefon med Ola Elvestuen, medlem i Stortingets energi- og miljøkomité og dessuten tidligere klima- og miljøminister, om innholdet i forslaget.
– Det er tidligere blitt sagt fra Venstre, nærmere bestemt av tidligere statsråd Sveinung Rotevatn, at norsk rovviltforvaltning er en suksess? Likevel foreslår dere ganske store endringer.
– Nei, vi mener dette er moderat. Det er en moderat økning i bestandsmålene, og vi mener endringene kan gjennomføres uten at det gir større tap av beitedyr. Den todelte målsettingen ligger fast og vårt forslag utfordrer ikke den, svarer Elvestuen.
«Den todelte målsettingen» er et begrep som ble etablert under arbeidet med Stortingets rovviltforlik fra 2004, som tar sikte på å opprettholde både beitebruk og rovviltbestander på lang sikt.
– Den nåværende regjeringen bruker store krefter på å holde rovdyrbestandene nede, i stedet for å se på hvilke bestander det er rom for så lenge de andre målsettingene også nås. Vi må huske at tap av sau til rovdyr er redusert med nærmere 50 prosent siden 2010. Dessuten ønsker vi å utfordre de innstrammingene som er gjort. Ap, Sp og Frp har i realiteten innskrenket ulvesona, sier Elvestuen.
Det var i desember 2020 at de tre partiene sikret flertall i Stortinget for å stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Fram til da hadde forvaltningen hatt større adgang til å unnta ulveflokker som holder til delvis innenfor og delvis utenfor sona fra lisensfelling.
– Vi vil tilbake til en ordning hvor familiegrupper av ulv som holder til mer enn 50 prosent innenfor ulvesona, skal behandles som om de er innenfor sona, slik det har vært tidligere, sier Elvestuen.
Venstre-politikeren mener den sittende regjeringen er den mest rovviltfiendtlige regjeringen siden ulven ble fredet i Norge i 1973.
I regjeringsplattformen til Støre-regjeringen, som har fått navnet Hurdalsplattformen, fremheves det at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk».
– Regjeringen har i realiteten gjort bestandsmålene, som er mål man skal komme opp på, til mål man skal jobbe seg ned mot. De har gjort bestandsmålene til maksimumsmål. Det er en stor endring fra det som har vært tidligere, sier Elvestuen.
I Stortingets enstemmige rovviltforlik fra 2011, som også Venstre stemte for, heter det at «rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig».
– Vi mener at innstrammingen går så langt at bestandsmålene i realiteten blir til maksimumsmål. Regjeringen har også varslet at de vil komme med ytterligere reduksjoner av bestandsmålene, men disse endringsforslagene har ikke kommet til Stortinget ennå, sier Elvestuen.
Det nåværende bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger, mens Venstres forslag er å øke bestandsmålet til 64 årlige ynglinger. I tillegg har Venstre et ønske om å kutte ned på antall hiuttak av jerv og skriver i bakgrunnen for forslaget at:
«Siden jerv er vanskelig å jakte på, benyttes hiuttak som virkemiddel for å holde bestanden nede. Under hiuttak graver ansatte i Statens naturoppsyn seg ned til hiet og avliver enten mor og unger, eller bare ungene. Av dyreetiske grunner er forslagsstillerne kritiske til slike uttak av jerv og mener at behovet for slike hiuttak av jerv må begrenses.»
I fire av de fem siste årene har antall dokumenterte jerveynglinger før hiuttak vært 60 eller mer. Statens naturoppsyn gjennomførte 40 hiuttak i årene 2019–2023.
– I dagens forvaltningssystem har bestandsmålet på 39 årlige jervekull en tendens til å bli over 60 dokumenterte ynglinger. Hvor mange ynglinger blir et bestandsmål på 64 i realiteten? Er det ikke nærliggende å tro at man lander på rundt 90?
– Behovet for hiuttak vil bli mindre hvis vi legger oss på 64, som er omtrent der vi ligger i dag. Dessuten reiser praksisen med hiuttak etisk problemstilling i seg selv. Vi ønsker også å godta etablering av jerv på Hardangervidda, svarer Elvestuen.
Rovdyr.org har tidligere omtalt en rapport fra Mattilsynet fra i fjor sommer, hvor seksjon dyrevelferd i Mattilsynet beskriver problemer knyttet til jerveangrep på følgende måte: «I forvaltningssonen for jerv er alle kjente forebyggende tiltak forsøkt med liten effekt, og beitedyra utsettes år etter år for svært høy risiko for uakseptabel dårlig dyrevelferd. Hvis den høye dødeligheten for dyr på beite likevel fortsetter, må kanskje beitebruken i den formen vi kjenner den i dag, opphøre i dette området.»
– På og rundt Hardangervidda finner vi store beitefylker som Buskerud, Rogaland, Vestland, Agder og dessuten gamle Oppland. Du tror ikke at skadenivåene på beitedyr kommer til å bli større av å la jerven etablere seg på Hardangervidda?
– Det er en del av den todelte målsettingen, det også, og må forvaltes ut fra det. Vi mener vi kan få til dette også på Hardangervidda. Det er viktig både for villrein og fjellrev med jerv på Hardangervidda, sier Elvestuen.
I 2020 ble for første gang den fryktede sykdommen skrantesjuke påvist hos villrein på Hardangervidda. Sykdommen, som det ikke finnes noen kur for, og som medfører en sikker død for de dyra som smittes, ble også påvist på vidda i 2022, kunne Mattilsynet melde den gangen.
– Det finnes ingen forskning som kan konkludere med at tilstedeværelse av jerv vil løse problemer knyttet til skrantesjuke hos villrein på Hardangervidda. Samtidig presses reinen av utbygging, menneskelig ferdsel og vanskelige beiteforhold, som vi må forvente at sikkert blir enda verre med tiltagende klimaendringer. For meg høres det ut som et sjansespill for villreinen å legge til enda en pressfaktor i form av predasjon fra jerv.
– Jeg er ikke enig i at rovdyr er en pressfaktor. I tillegg er det ikke bare skrantesjuken som er et problem for villreinen, men også fotråte. Da kan jerven ta ut de svakeste dyrene. Det er helt naturlig at det er rovdyr der det er villrein. Det som er kunstig, er hvor store deler av villreinområdene som mangler rovdyr. Det er mer økologisk bærekraftig med rovdyr og villrein sammen. Vi må gjøre flere grep for å bedre tilstanden for villreinen, og det kan være snakk om ulike tiltak i de forskjellige villreinområdene. Vi ønsker en bedre økologisk tilstand, og det handler om helheten, sier Elvestuen.
I Venstres forslag er det også et punkt som går ut på å øke bestandsmålet for gaupe i Norge til 75 ungekull hvert år – altså ti ynglinger mer enn dagens 65. Samtidig har regjeringen kommet med en tiltakspakke for reindrifta i de nordlige delene av landet som har et mål om at ambisjonene om antall gaupeynglinger skal senkes.
– Vi ser for oss at økte bestandsmål for gaupe først og fremst blir realisert i Sør-Norge. Som nevnt ønsker vi jerv på Hardangervidda, som jo ikke berører samisk reindrift, og en økning av bestandsmålet for gaupe til 75 ungekull i året er en moderat økning. Da jeg var minister tok vi initiativ til å flytte mål om gaupeynglinger fra tamreinområdet og sørover, sier Elvestuen.
I en pakke med endringsforslag som ble lagt fram i 2019 foreslo Solberg-regjeringen med Elvestuen som miljøstatsråd at målet om ti årlige ynglinger av gaupe i Troms og Finnmark skulle reduseres til sju og at målet for gaupeynglinger i Sør-Norge tilsvarende skulle økes med tre. Stortinget forkastet hele pakka med forslag, som blant annet gikk ut på færre rovviltregioner og opprettelse av ei uavhengig klagenemnd, og dermed ble heller ikke gaupetrykket i Troms og Finnmark redusert.
I dag er bestandsmålet på 4–6 årlige ynglinger av ulv, hvorav minst tre må være født i revirer som i sin helhet ligger innenfor Norges grenser. I forslaget fra Venstre heter det også at «bestandsmålet for ulv må trappes opp, og at et bestandsmål på 8–12 ynglinger, hvorav minst seks helnorske ulvekull, er et steg i en slik opptrapping».
– Hva ser dere for dere som neste steg i opptrappingen?
– Forslaget nå er på 8–12 ynglinger. Vi mener at det fint kan oppnås innenfor ulvesona uten noen negativ effekt på tap av beitedyr, sier Elvestuen.
– Dagens ambisjonsnivå for ulv utgjør allerede en utfordring jaktinteressene i ulvesona. Vil ikke en dobling av ulvebestanden gi økte utfordringer for både jaktinteresser og lokalbefolkning?
– Resultatet vil bli en mer naturlig økologisk tilstand. Det er en fordel for samspillet i naturen i de områdene som ligger innenfor ulvesona. Det er som sagt det å ikke ha rovdyr som er det kunstige, sier Elvestuen.
– Den eneste arten dere ikke foreslår en økning i bestandsmålet for, er bjørnen. Hva er grunnen til det?
– Når det gjelder bjørn handler det i første omgang om å komme opp til bestandsmålet på 13 årlige ynglinger. Da er det nødvendig å ha større bjørneprioiriterte områder som er bedre egnet for bjørn enn de områdene vi har i dag, sier Elvestuen.