Länsstyrelsen i Värmland venter nå på klagebehandling etter at Förvaltningsrätten i Luleå grep inn overfor den planlagte lisensfellingen av ulv i de svenske delene av grenserevirene Kockohonka, Juvberget og Ulvåa i slutten av november.
Kari Langøen, viltforvalter hos Länsstyrelsen i Värmland, forteller at hennes etat har sendt en klage på forvaltningsrettens kjennelse til Kammarretten i Sundsvall.
– Nå venter vi på svar. Klagefristen på forvaltningsrettens kjennelse går ut 21. desember, og så får vi se hvor lang tid det tar for kammarrätten å bedømme klagen, sier Langøen til Rovdyr.org.
Utfyllende dokumentasjon
Klagen inneholder mer dokumentasjon om den norske prosessen knyttet til vedtakene om lisensfelling.
– Vår oppfatning er at vedtaket vi har fattet er riktig, men forvaltningsretten har misforstått vårt vedtak slik at man har trodd at länsstyrelsen har vedtatt felling av ulver på norsk territorium, forklarer Langøen.
Länsstyrelsen i Värmland vedtok 2. september lisensfelling i de tre grenserevirene og dessuten i fire revirer som i sin helhet ligger i Sverige.
I det svenske systemet fungerer regelverket slik at de ulike länsstyrelsene må fatte vedtak om lisensfelling innen 1. oktober. Lisensfelling av ulv begynner 2. januar i Sverige, mens den i den norske ulvesona begynner 1. januar. Fellingsperioden fortsetter fram til og med 15. februar i begge land.
– Denne tidlige fristen har vært en del av systemet de siste årene, og fristen er satt tidlig fordi klagebehandling har en tendens til å trekke ut i tid, sier Langøen.
Dermed er rommet for norske myndigheter til å endre vedtak fram mot starten på lisensfellingsperioden større enn det er i Sverige.
Venter på klagebehandling
Rovviltnemndene i Hedmark og i Oslo, Akershus og Østfold vedtok 12. september at de tre grenserevirene skal være gjenstand for lisensfelling. Vedtaket er i skrivende stund til klagebehandling hos Klima- og miljødepartementet.
Tidligere års kartlegginger har vist at Juvberget-reviret har mesteparten av sin arealbruk i Sverige, mens Ulvåa-flokken i all hovedsak har oppholdt seg i Norge. Kockohonka-reviret har en arealbruk som i større grad dekker begge land.
Länsstyrelsen i Värmland og rovviltnemndene har hadde på forhånd koordinert hvilke grenserevirer som kunne være aktuelle for lisensfelling.
Nemndene har dessuten vedtatt at det helnorske Mangen-reviret skal kunne felles under forutsetning at genetisk viktige ulver i Setten-reviret blir påsatt GPS-sendere.
– Prosessene på svenske og norsk side er veldig ulike, men samarbeidet over grensen fungerer godt. Vi har veldig god dialog med norske statsforvaltere og rovviltnemnder, sier Langøen.
Det er organisasjonene Nordulv, Jaktkritikerna og Svenska Rovdjursföreningen som har brakt saken til retten.
Bildet øverst i artikkelen viser en ulv fra reviret Ulvåa og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier Trond Burud.