Det svenske parlamentet, Riksdagen, vedtok i mai at «regjeringen bør undersøke mulighetene for et samarbeid med Norge om forvaltningen av den skandinaviske ulvestammen ettersom populasjonen befinner seg i begge landene».
Her i Norge skal de to rovviltnemndene som har forvaltningsansvar for ulvesona møtes fredag for å diskutere lisensfellingskvoter foran vinterens lisensfellingssesong for ulv.
Det er nemndene i rovviltregion 5 (Hedmark) og region 4 (Oslo, Østfold og Akershus) som har dette ansvaret.
Grenserevirer på Finnskogen
Sekretariatet til nemndene har innstilt på at alle ulvene i grenserevirene Juvberget og Kockahonka skal kunne felles – og tar utgangspunkt i at ei kvote på inntil 12 ulver til sammen er tilstrekkelig for formålet. Det er statsforvalterne i Innlandet og i Oslo og Viken som er sekretariat. Når det gjelder de delene av Akershus og Hedmark som ikke er ulvesone, har sekretariatet innstilt på ei kvote på 14 ulver.
Ulvene i Juvberget har mesteparten av sin arealbruk i Värmlands län i Sverige. Siden flere dyr i flokken er radiomerket, er grensene for dette reviret godt kartlagt. Hvor store områder som brukes av dyra i Kockohonka-flokken er mer usikkert, fordi overvåkningen her baserer seg på sporing og innsamling av DNA.
På norsk side ligger Kockohonka- reviret i Grue og Kongsvinger kommuner i Innlandet, mens Juvberget-reviret på norsk side ligger i Våler og Åsnes kommuner i samme fylke.
Det er Länsstyrelsen i Värmland som bestemmer hvordan lisensfelling av ulv på svensk side av grensa skal foregå og vedtar hvilke revirer som eventuelt skal kunne tas ut.
I sin innstilling drøfter nemndenes sekretariat hvordan det kan være krevende å gjennomføre lisensfelling i revir som bare har en begrenset del av utbredelsen i Norge, uten at det samtidig åpnes for lisensfelling i reviret på svensk side.
«Sekretariatet har forut for anbefalingen om uttak av to grenserevir diskutert ulike alternativer med Länsstyrelsene i det midtre forvaltningsområde for rovdyr i Sverige. Drøftingen har gått både på omfang av uttak og konkret rundt hvilke revir som er mest hensiktsmessig å prioritere for uttak», heter det i innstillingen.
Videre kan det leses at: «Uten en felles norsk/svensk beslutning om uttak av grenserevir vil det være en risiko for at lisensfellingen ikke kan utføres på en effektiv måte. De tidlige drøftingene mellom Länsstyrelsen i Värmland og sekretariatet rundt mulig uttak av grenserevir, har medført en foreløpig felles forståelse rundt hvilke grenserevir som bør prioriteres for uttak. Men de ulike lands beslutningsprosesser og ulike lands ankeinstitutt, vil alltid medføre en risiko for at ikke begge land åpner for lisensfelling.»
Svensk vedtak innen oktober
David Höök jobber som viltadministrator i Länsstyrelsen Värmland. Han forteller til Rovdyr.org at länsstyrelsen kommer til å offentliggjøre sitt vedtak innen 1. oktober.
– Fram til beslutningen er fattet, er samtlige revirer som berører Värmlands län aktuelle for lisensjakt – deriblant Juvberget og Kockohonka, skriver han i en e-post.
Den svenske Riksdagen vedtok som nevnt tidligere i år at de ønsker mer samarbeid med Norge om ulveforvaltning.
– Har länsstyrelsene hatt mer kontakt med norske myndigheter i år enn tidligere år?
– Dette er mitt første år som ansvarlig for lisensjaktprosessen i Värmlands län. Jeg opplever at kontakten med norske myndigheter har vært god gjennom hele prosessen, svarer Höök.
– Har Länsstyrelsen ønske om at andre grenserevirer enn Juvberget og Kockohonka skal tas ut?
– Samtlige revirer som berører Värmlands län er aktuelle for lisensjakt. Ingen ting er avgjort før beslutningen er fattet, svarer Höök.
Øvre eller nedre sjikt
Stortinget har satt bestandsmålet for ulv til fire–seks årlige ynglinger, hvorav minst tre må finne sted i helnorske revirer. Valpekull i grenserevirer teller som en halv yngling.
Etter vinterens uttak innenfor sona, hvor det det ble gjennomført lisensfelling i de helnorske revirene Slettås og Hornmoen og ekstraordinært uttak i regi av Statens naturoppsyn i grenserevirene Bograngen og Rømskog, er det færre helnorske revirer enn hva som har vært tilfelle tidligere år. Dette er også grunnen til at sekretariatet bare går inn for uttak i grenserevirer i år.
Statsforvalteren går i årets innstilling, tilsvarende som for tidligere år, inn for et uttak som tar sikte på at antall ynglinger i etter registreringssesongen vinteren 2024 vil havne i øvre sjikt av bestandsmålet – altså nærmere seks enn fire ynglinger. Dette begrunner sekretariatet med den høye innavlsgraden blant ulver i Sverige og Norge og dessuten med at det finnes risiko for at ulv blir tatt av dage ulovlig.
Lisensfelling av ulv i revirer som i sin helhet ligger innenfor ulvesona ble første gang gjennomført i 2019. Gjennomgående har nemndene de siste årene vedtatt å ta ut flere revirer enn hva sekretariatet har innstilt.
Valg i Sverige
I mai vedtok den svenske Riksdagen at antall ulver i Sverige bør ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Ulvestammen i Sverige ligger på over 400 individer.
11. september skal det holdes valg i Sverige, og det kan komme til å ha stor betydning hvem som vinner valget for omfanget av lisensfellingen der til lands.
Jägareförbundet i Värmland krever at det skal kunne felles 100 ulver i Värmland til vinteren, med henvisning til at det er rundt 200 individer i revirer som helt eller delvis oppholder seg i länet. Dette melder SVT.se.
– Det er absolutt på tide med det nå, sier Anders Olsson, leder for Jägareförbundet i Värmland til SVT.