Regjeringen vil lytte mer til rovviltnemndene – hadde første møte tirsdag

Aleksander Øren Heen (Sp) tiltrådte som statssekretær i Klima- og miljødepartementet for halvannen uke siden. Han har et særlig ansvar for rovviltforvaltningen. Noe av det første han gjorde var å kalle inn lederne for landets åtte rovviltnemnder til møte.

I Hurdalsplattformen fra midten av oktober, hvor altså grunnlaget for politikken til koalisjonsregjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet beskrives, står det at: «Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene, den todelte målsettingen og Bernkonvensjonen. Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser.»

Sju av de åtte nemndene var representert under møtet, bare rovviltregion 2 (Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder) fikk ikke deltatt.

Godt fornøyd med møtet

Statssekretær Heen var selv leder for Rovviltnemnda i region 1 (Vestland, Rogaland og tidligere Vest-Agder fylke), og denne nemnda har ikke ennå rukket å velge ny leder. Denne nemnda var representert ved nestleder Beate Marie Johnsen.

Til Rovdyr.org sier Heen at han er godt fornøyd med møtet.

– Det var god dialog og kunnskapsutveksling om situasjonen i hele landet. Det er nemndene som har det praktiske ansvaret og det har vært viktig med et møte raskt. Problemstillingene er veldig ulike rundt om i landet: Noen steder er det ulv, andre steder gaupe, bjørn eller jerv, og noen har alle de de store rovdyrartene og kongeørn. Nå er det tid til å vurdere innspillene, og det er ikke alt som er fort gjort, og det som blir gjort må være i tråd med plattformen, sier Heen.

Aleksander Øren Heen er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: KLD

– Hvilke særlige problemstillinger fra dagens møte vil regjeringen prioritere i det videre arbeidet?

– Det er vanskelig med lisensfelling for jerv. Bestanden har ligget langt over mål i noen år, og vi trenger å følge dette opp nøye framover, så det blir noe av det første vi må ta tak i. Både jerv og ulv ligger over bestandsmålet, og et hovedpunkt i plattformen er å få disse artene ned på mål. Det er flere tiltak som bidrar til å regulere bestanden, og Stortinget har bestemt at lisensjakt skal være hovedvirkemiddelet. Da gjelder det å få fylt kvotene. Jerv er en veldig krevende art å jakte på, vi så må se på virkemidler her, sier Heen.

– Du har jo selv vært leder i nemnda på Vestlandet. Der får man vel mest erfaring med forvaltning av jerv i fjellområder i kommuner som Luster og Stryn?

– Jo da, men en får jo innsikt i det andre også, særlig om en er ekstra interessert. Jeg kjenner godt til utforingene andre steder. For jerven er det tydelig at lisensjakta fungerer bedre noen steder enn andre. Det handler en blant annet om topografi og snøforhold. Så er det jo en viktig grunn til at vi har rovviltnemnder, nemlig å få inn lokal kunnskap om forholdene ulike steder, sier Heen.

– Har regjeringen mål om regelmessige møter med nemndslederne?

– Vi har startet en god dialog i dag. Det har vært for å kunne diskutere problemstillinger. Regjeringen har helt klart en ambisjon om å fortsette dialogen, så får vi finne formen for den videre utvekslingen etter hvert.

Kartet viser inndelingen av de åtte rovviltregionene i Norge. Grafikk: Rovviltnemnd.no

Hva betyr regjeringsplattformen?

Rovdyr.org sendte for en tid tilbake ei liste med spørsmål til den nye regjeringen om innholdet i Hurdalsplattformen. Svarene på denne e-posten kom like før møtet mellom statssekretæren og nemndene begynte tirsdag. Resten av denne artikkelen består av spørsmål besvart skriftlig.

– I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn». Hvem skal stå for utredningen og når skal en slik utredning være ferdig?

– Regjeringen ønsker å utrede om det er mulig å redusere bestandene av ulv og bjørn. Det skal gjøres på en grundig og god måte, men detaljene rundt dette må vi komme tilbake til. Målet med en eventuell reduksjon er å bedre situasjonen for beitenæringen og lokalsamfunn, svarer Heen.

Ulvesona på Østlandet er tømt for sau på utmarksbeite som følge av ulvens utbredelse. Og når det ikke lenger finnes noe særlig beitedyr i utmarka, er det også blitt en utfordring å finne hjemmel i loven til å regulere bestandene, særlig av jerv.

– Hvilket mulighetsrom finnes når det gjelder forvaltning av jerv og bjørn innenfor ulvesona?

– Regjeringen vil føre en mer restriktiv og effektiv rovdyrpolitikk. I regjeringsplattformen står det flere punkter regjeringen ønsker gjennomført eller vurdert. Vedtak av kvoter, både innenfor og utenfor rovdyrsonene ligger i første instans til rovviltnemndene å fastsette når bestandsmålene er oppnådd, svarer statssekretæren.

Hva må innom Stortinget?

Leder for Stortingets energi- og miljøkomité, Terje Lien Aasland (Ap), forklarte nylig overfor Rovdyr.org hvorfor han mener at mye av det som står i regjeringsplattformen ikke trenger å behandles i Stortinget.

– Hvilke deler av plattformen må innom Stortinget, og hvilke deler er konkretisering av Stortingets allerede vedtatte politikk?

– Vi skal nå sette i gang et arbeid for å finne best mulig løsninger i oppfølgingen av de enkelte punktene. Noen av punktene vil kreve behandling i Stortinget. Det gjelder for eksempel saker med tilknytning til vedtak fattet i Stortinget gjennom forlikene og lovverk, slik som eventuelle endringer av bestandsmålene for ulv og bjørn. Reduksjon av bestandene ned til de målene Stortinget har sagt er det vi mener er viktigst for å dempe konfliktene og for å øke tilliten til forvaltningen. Dette vil vi komme raskt i gang med.

– Regjeringen vil bort fra intervallmål og over til eksakte bestandsmål. Bestandsmålet for kongeørn er på 850 til 1200 hekkende par. Når regjeringen vil bort fra intervallmålene, hva slags konsekvenser får det for kongeørnforvaltningen?

– I dagens forvaltning er bestandsmålet for kongeørn et intervallmål på 850–1200 hekkende par. Utgangspunktet for dette målet var at man i 2004 bestemte at bestanden skulle opprettholdes «på dagens nivå». Det var da anslått å være 850–1200 hekkende par, og de siste bestandsvurderingene har vist at bestanden er innenfor dette intervallet. Hvilke konsekvenser dette punktet i Hurdalsplattformen får for kongeørnforvaltningen vil jeg be om forståelse for at vi kommer tilbake til, svarer Heen.

Sju av åtte rovviltnemnder var representert på møtet i Oslo tirsdag. Fra venstre Stein Tronsmoen (region 5), Berit Hundåla (region 7), Lise Hagen Rebbestad (region 4), Aud Hove (region 3), Frank Roald Karlsen (vises på skjermen, fulgte møtet over nett, region 8), statssekretær Aleksander Øren Heen, Kari Anita Furunes (region 6) og Beate Marie Johnsen (region 1). Foto: KLD

– Hva betyr det i praksis at «Det skal ikke etableres forvaltningsmessige ordninger som ikke har hjemmel i lov eller politiske vedtak»?

– Forvaltningen skal føres i tråd med vedtak i Stortinget, lovverk og internasjonale konvensjoner. I praksis betyr dette at vi skal føre en forutsigbar politikk til beste for både lokalsamfunn, beitebrukere, beitedyr og rovvilt.

– Når regjeringen vil «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder», hva betyr «moderne jaktmetoder»?

– Utgangspunktet i rovviltforliket er at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv. Likevel ser vi over tid at lisensfellingen ikke har vært effektiv nok. Jerven er en krevende art å jakte i et land med vår topografi. Vi ber nå i første omgang nemndene om innspill på hvilke forbedringer som kan gjøres, og sammen med andre innspill vil vi vurdere hvordan vi bedre kan få ned bestanden gjennom lisensjakt. Det kan gå på bruk av teknologi, endret lisensfellingsperiode og sikkert flere andre forslag. Dette vil vi be om faglige vurderinger av, så vil vi komme tilbake til konklusjonene, svarer statssekretæren.