Arbeiderpartiets Terje Lien Aasland er ny leder for Stortingets energi- og miljøkomité, som er den komiteen som har det største ansvaret for å behandle saker knyttet til rovviltpolitikken. Aasland har også vært medlem i energi- og miljøkomiteen i periodene 2005 – 2009 og 2013 – 2017.
Rovdyr.org tok en prat med Aasland om den nye regjeringsplattformen og om hvordan han forstår det som står i den.
– Noe av det som står i plattformen må innom Stortinget, men det aller viktigste i plattformen, det som handler om å gjenreise tilliten til rovviltforvaltningen blant folk som bor i rovdyrutsatte områder, trenger ikke det. Tillit er helt vesentlig og handler om å faktisk gjennomføre politikk som allerede er vedtatt av Stortinget. Tiltak som å styrke rovviltnemndenes rolle og å sikre at forvaltningen bygger på solid lokal kunnskap ligger til den løpende forvaltningen, og bør ikke til Stortinget, sier Aasland.
Det er særlig knyttet til ulv og jerv at forvaltningsorganene har mye å ta igjen når det gjelder å gjennomføre det som står i rovviltforlikene, mener Aasland.
– Dette handler ikke minst om å sørge for at de kvotene som er satt på jerv, faktisk blir tatt ut, sier Aasland.
Saker for Stortinget
I plattformen skriver regjeringen at den vil «utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn».
Det står også at regjeringen vil fjerne bruken av intervallmål, noe som i dag brukes for artene ulv og kongeørn. Målet for ulv er i dag mellom fire og seks årlige ynglinger, mens målet for kongeørna er satt til mellom 850 og 1200 hekkende par.
– Det med å fjerne intervallmål må tas til Storinget. Det samme gjelder om en ønsker lavere bestandsmål for ulv og bjørn, sier Aasland.
– Også når det gjelder det som står i regjeringplattformen om å effektivisere lisensjakta på jerv med mer moderne jaktmetoder, kan det være slik at enkelte metoder kan kreve lovendringer. Det handler om hva som er tillatt brukt under lisensfelling og hva som ikke er tillatt, sier han.
– Er det grunn til å vente at det kommer lovendringer som skal gi bedre grunnlag til å regulere bestanden av jerv i ulvesona?
– Intensjonen er at det skal bli mer effektiv jakt, men jeg kan ikke forskuttere hva som kommer, sier Aasland.
Rotevatn og loven
Avtroppende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var sterkt kritisk til regjeringsplattformen da den ble lagt fram. Til Dagbladet sa Rotevatn at:
«Jeg tror plattformen er ulovlig. De skriver at de skal ha et bestandsmål for rovdyr, men hvis man er et eneste rovdyr over målet skal man skyte – helt uavhengig av om dyret gjør skade eller er trussel mot beitedyr».
Aasland er ikke enig med Rotevatn:
– Det som står i plattformen er langt ifra ulovlig. Det er tvert imot en god oppfølging av det som er vedtatt i Stortinget. Rotevatn tilhører et parti som ikke har fulgt opp Stortingets vedtak på rovdyrfeltet, og på den måten bygget ned tilliten til forvaltningen. Både Rotevatn og hans forgjenger Elvestuen har gjort en elendig jobb, og det har provosert befolkningen i rovdyrutsatte områder helt unødvendig, sier Aasland.
– Det skal være en konsekvent tilnærming til forvaltningen. Det som er bestemt tatt ut, er det meningen at skal tas ut, og nemndenes vedtak skal respekteres. Forvaltningen skal ikke gå på tvers av verken loven eller det som er vedtatt som klargjøringer av Stortinget, sier han.
Bare å sette i gang
I regjeringsplattformen kan en lese både at «Ved skade skal det gis raske og effektive fellingstillatelser med lengre varighet utenfor rovdyrsoner» og at regjeringen vil «Gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene».
– Jeg har ingen forventning om at dette skal behandles av Stortinget, dette er noe regjeringen bare kan sette i gang med. Bedre tall for rovdyrbestandene er sårt tiltrengt, og det handler igjen om befolkningens tillit til forvaltningen. Her er det viktig at man også benytter seg av lokal kunnskap for å få god oversikt over hvor store rovdyrstammene er, sier Aasland.