Mattilsynet er bekymret for beitedyrs velferd og støtter forebyggende uttak av binne i Trøndelag

På Av I Aktuelt

I sommer har det i år, som tidligere år, vært flere episoder hvor bjørn har tatt sau utenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag.

Rovdyr.org har dekket utviklingen gjennom flere artikler:

Politiske føringer med utgangspunkt i Stortingets rovviltforlik fra 2011 tilsier at beiterestriksjoner ikke skal benyttes i beiteprioriterte områder. Da Raubeinsætra saubeitelag og Skjækra sambeitelag i sommer likevel ble pålagt tidlig nedsanking, utløste Mattilsynets vedtak kraftige protester fra sauebøndene lokalt og dessuten fra Norsk Sau og Geit, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag.

Skadesituasjonen i Snåsa og Steinkjer henger sammen med at bjørnebinna NT125 de siste årene har oppholdt seg delvis innenfor og delvis utenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag.

I fjor, sommeren 2021, søkte Snåsa kommune om skadefelling på bjørn åtte ganger gjennom nesten to måneder før Statsforvalteren i Trøndelag til slutt åpnet for å skyte bjørnen etter den niende søknaden. Hensynet til NT125 var grunnen til alle de åtte avslagene. Etter at det ble åpnet for å felle binna i slutten av august, var det ikke binna som ble skutt, men en hannbjørn.

Det var Venstres Sveinung Rotevatn som var miljøstatsråd i fjor sommer. Siden den gang er en ny regjering kommet på plass, med mål om en mer restriktiv rovviltforvaltning. Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har dermed innført en «midlere terskel» i forvaltningen av bjørnebinner, og i år åpnet Statsforvalteren for at bjørnebinna NT125 kunne felles allerede i juli.

Resultat: To hannbjørner ble skutt i Snåsa, den første 2. september og den andre 6. september.

De siste ukene har det dessuten vakt en del oppmerksomhet at hannbjørnen som ble skutt under skadefelling 2. september i Snåsa viste seg å ha spist rundt 4,5 kilo lefse, noe som ble oppdaget da bjørnen ble obdusert hos Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. Saken ble politianmeldt av Statens naturoppsyn, kunne NRK melde i oktober.

Mattilsynet er ikke fornøyd

Mattilsynet sender hvert år en rapport til Landbruks- og matdepartementet. Rapporten oppsummerer fjorårets beitesesong og peker på utfordringer knyttet til dyrevelferd i utmarka for kommende beitesesong. I rapporten som oppsummerer 2021 og drøfter utsiktene for 2022 framgår det at «Mattilsynets generelle vurdering er at rovviltforliket ikke fungerer godt nok.»

Torunn Knævelsrud. Foto her og øverst i artikkelen: Mattilsynet

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, skriver i en epost til Rovdyr.org at hennes etat tydelig har ytret bekymring for dyrevelferden for beitedyra, altså sau og tamrein, i rovdyrutsatte områder i alle de årlige rapportene Mattilsynet har sendt til Landbruks- og matdepartementet siden 2011.

– Men rapporten for 2021 er kanskje første gangen vi har uttrykt det så eksplisitt. I rapporten for 2020 skrev vi: «Mattilsynet har etter rovviltforliket i 2011 årleg rapportert til LMD om status og utsikter for velferda for sau og tamrein på utmarksbeite. I desse rapportane har Mattilsynet òg framført synspunkt på korleis rovviltforliket har fungert. Dei siste åra har det på landsbasis ikkje vore dramatiske endringar med omsyn på tap av beitedyr, og rapportane speglar dette. Som utgangspunkt vil vi vise til at dei seinaste rapportane i stor grad teiknar eit tapsbilete som held fram, sjølv om tabellen under viser at talet på erstatta sau gjekk ned frå 2018 til 2020. Desse rapportane målber òg synspunkt kring rovviltforliket, som held seg tilsvarande aktuelle». Mer eller mindre direkte har det vært uttrykt bekymring for at rovviltforliket jevnlig ikke blir oppfylt i situasjoner der det oppstår konflikt mellom beitedyr og rovvilt i beiteprioritert område. Det er viktig for oss å påpeke at store lokale tap «forsvinner» i landsdekkende tall, svarer Knævelsrud.

Forebyggende felling

– I samme rapport står det at «I beiteprioriterte områder bør det etter Mattilsynets mening gjennomføres forebyggende skadefelling før beiteslipp hvis det er observert rovdyr i beiteområdet før eller under beiteslipp.» Hva er Mattilsynets begrunnelse for at det bør gjennomføres forebyggende skadefelling i slike tilfeller?

– At kjente og sannsynlige skadevoldere bør fjernes fra beiteprioriterte områder før beiteslipp, henger sammen med rovdyrforliket og dyrevelferdsloven § 3. Paragrafen sier at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Rovdyra vil innebære en fare for belastninger på beitedyra, og vi mener dette er unødig i beiteprioriterte områder, der beitedyra er ment å ha forrang. Dersom rovdyra tas ut før beiteslipp, spares mange beitedyr for lidelser. I tillegg spares mange bønder for bekymringer, og forvaltninga spares for arbeid med å overvåke og følge opp tap av beitedyr, svarer Knævelsrud.

– I to beitelag i Steinkjer og Snåsa fattet Mattilsynet i sommer vedtak om pålegg om tidlig nedsanking som følge av bjørneskader. Er det mulig for Mattilsynet i 2022 å pålegge tidlig nedsanking i beiteprioriterte og likevel konkludere i neste års beitedyrrapport at rovviltforliket er blitt innfridd?

– I saken i to beitelag i Steinkjer og Snåsa, der et stort antall sau ble drept av bjørn, mener vi rovdyrforliket ikke ble oppfylt. Dette er beiteprioritert område og da skal beitedyra ha beskyttelse mot unødige påkjenninger og belastninger. Men vi kan ikke si i dag hva vi kommer til å uttale i neste års rapport (om erfaringene fra 2022) om oppfylling av rovviltforliket, svarer Knævelsrud.

Uttak på vårsnø

Rovviltregion 6 består av Trøndelag og Møre og Romsdal.

– Rovviltnemnda i region 6 har vedtatt en henstilling om at «Miljødirektoratet iverksetter uttak på vårsnø våren 2023, med målsetting om å få tatt ut binne NT125». Hva er Mattilsynets holdning til et mulig uttak av binne NT125?

– Disse beiteområdene er beiteprioriterte områder. I dette ligger at beitedyra har krav på beskyttelse fra rovdyr, de har krav på beskyttelse mot påregnelige farer. Skadefelling vil da være det mest effektive tiltaket om andre tiltak ikke har effekt. Her er alle frivillige tiltak prøvd ut, og skadesituasjonen har vedvart over flere beitesesonger. Mattilsynet er positiv til målet om å ta ut denne binna før beitesesongen, og på et tidspunkt der man har størst mulighet for å lykkes, svarer Knævelsrud.