Jan Einar Ingier bor i Aurskog-Høland i Viken fylke, på en gard som heter Lomsnes. Garden ligger i ei lita grend i den siste husklynga langs en grusvei før skauen tar over.
– Vi har ulven luskende rundt dørene her titt og ofte, og jeg kan ikke si jeg liker det så godt, sier Ingier til Rovdyr.org.
Sjøl er han passert 50, er odelsgutt og har bodd på gården hele livet. Da han var liten var det aldri snakk om ulv.
– Det er vel de siste 15–20 årene at det er blitt et problem. Jeg har ei har ei datter som har holdt på med hest siden hun var ni. Nå er hun 26, og vi hadde på det meste tre hester. Vi har måtte kvittet oss med hestene, ikke bare på grunn av ulv, men det er en viktig del av beslutningen. Det er ikke så lett når hestene blir skremt av ulven, sier han.
Etter at ulven gjorde sitt inntog i Aurskog, er det ikke like lett for folk i området å la ungene ferdes fritt i verken hage eller skog, har Ingier lagt merke til. På arbeidsplasser og kafeer fortelles det stadig historier om folk som har hatt ubehagelige møter med ulven.
– Det er et stykke å gå til skolebussen, og man blir jo redd for å sende ungene ut når ulven er like i nærheten. De virker ikke som de er sky for folk i det hele tatt, sier han.
Ulven tok naboens hund
Han har også hatt flere naboer som har flyttet og oppgitt ulven som grunn til nettopp det.
– Det er en del byfolk som flytter ut hit. De ønsker å bo på landet, men vil ikke det lenger når de ikke kan drive med hunder og andre dyr, sånn som man gjør på landet. Det er ikke mange år siden at én nabo flytta etter at de mista bikkja til ulven, sier Ingier.
Selv er han ikke noen ihuga ulvemotstander, og mener arten har en naturlig historie i Norge. Men han ønsker seg en forvaltning hvor antallet holdes under et visst nivå.
– Hvis den utviklinga vi har sett de siste årene får fortsette, kan det bli et problem. Jeg er ikke redd for ulven sjøl, og den er nok ikke farlig så lenge den er mett. Men hva skjer den dagen ulven ikke finner nok mat i skogen?
Ønsker å bli tatt på alvor
Han synes ikke det er merkelig at mange er redde for ulven.
– Forvaltningen må ta hensyn til at folk er redde. Hvorfor skal ikke de menneskene som opplever det bli tatt på alvor? Hvorfor skal folk som bor på langt unna bestemme over dette? Hvorfor skal folk tape livskvalitet for at andre som aldri noensinne ser ulven skal kunne være fornøyd med at den er der?
Rovdyr.org meldte nylig at Naturbruksalliansen, en paraplyorganisasjon for bonde-, skogbruks-, utmarks- og jegerorganisasjoner oppfordret rovviltnemndene i rovviltregionene 5 (Hedmark) og 4 (Oslo, Akershus og Østfold) til å vedta at seks revirer innenfor ulvesonen i skal kunne felles. Fredag skal de to nemndene møtes for å behandle lisensjaktkvoter på ulv både innenfor og utenfor ulvesonen i de gamle fylkene Hedmark og Akershus.
¤ Les også intervju med leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Akershus, Odd Granås, som også bor i Aurskog: – Har vi ikke dokumentasjon, får vi heller ikke skutt ulv
Fylkesmannen foreslår to revirer
Naturbruksalliansen foreslår at revirene Aurskog i Viken, Kynna og Hernes i Innlandet og grensereviret Rømskog skal tas ut. I tillegg ber organisasjonen nemndene om å vurdere hvilke to ytterligere grenseflokker som helst bør felles.
Hensikten med å ta ut seks revirer er å innfri Stortingets bestandsmål for ulv på fire til seks årlige ynglinger. Bestandsmålet krever at det skal være minst tre årlige valpekull i revirer som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger i revirer som ligger både på norsk og svensk side, regnes som en halv yngling.
Sekretariatet til nemndene i saken, Fylkesmannen i Oslo og Viken, har i sin innstilling foran møtet fredag foreslått at revirene i Kynna på Finnskogen og Aurskog-reviret i Aurskog-Høland kommune i Viken skal kunne felles.
Per-Steinar Slang bor utenfor tettstedet Hemnes i Aurskog-Høland. Han er også rovdyransvarlig i Norges Jeger- og Fiskerforbund – Akershus.
Han tar til orde for at to flokker som holder til i kommunen bør felles, både den helnorske flokken Aurskog og grenseflokken Rømskog.
– Rømskog-flokken utmerker seg ved at det dyra oppholder seg mye nært folk og bebyggelse og opptrer som veldig lite sky. Det har vi dokumentert gjentatte ganger, både ved film, bilder, sporing som er bekreftet av Statens naturoppsyn og tidligere saker i media, sier Slang.
Han trekker fram som argument at det har vært belastning over lang tid i området som Rømskog-flokken benytter.
– Helt tilbake til midten av 90-tallet har det så å si kontinuerlig har vært ulv på disse arealene, sier han.
En kartlegging fra årene fra 1998 til 2006 viser at 49 hunder ble tatt av ulv i det som da var Kongsvinger-Årjeng flokken
– En periode var det virkelig mye skader på hunder, og man mistenkte at det var ei tispe som var spesielt hard på å ta hunder.
Mange revirer
Han forteller om en hendelse fra november i fjor. Da hadde tre ulver beveget seg gjennom et gårdstun og blant annet gått rundt ei leikestue for barn. Like etter at Statens naturoppsyn hadde vært på stedet for å kontrollere sporene, kom det enda en ulv gående.
– Dette skjedde midt på lyse dagen. Da er det ikke rart når folk begynner å holde ungene sine innendørs. Folk vegrer seg for å gå til skogs, og det er ikke bra. Det gjør noe med livskvaliteten til folk, sier Slang.
Han viser også til at det er liten plass til hvert enkelt ulverevir i og rundt Aurskog-Høland. Det skyldes at det er flere revirer og at ulvene i liten grad går inn på hverandres territorier. Det er påvist at fem revirer, Aurskog, Sotsjøen, Skillingmark, Mangen og Rømskog, berører kommunen.
– Når revirene blir små, blir predasjonstrykket på viltstammene enda høyere. Ulven må spise uansett hvor stor plass den har. Når revirene ligger tett, er det ikke bra for verken folk, byttevilt eller rovvilt. Det blir også mer konflikt ulveflokkene i mellom på liten plass, og tettheten kan bidra til at ulvene trekker nærmere bebyggelse på leiting etter mat, sier Slang.
– Et par eller en ulveflokk kan drepe mellom 100 og 144 elg i året, uavhengig av flokkens størrelse. Nyere forskning forteller oss at en enslig ulv har et potensiale til å drepe rundt 70 prosent av dette. Predasjonstrykket i Aurskog-Høland må nå reduseres, sier Slang.
Vil ha bort Deisjø-reviret
I fjor vedtok de to rovviltnemndene at ulveflokkene i Mangen, Letjenna og Rømskog skulle kunne felles. Siden Rømskog-reviret var registrert på begge sider av svenskegrensa, måtte uttalelser fra svenske myndigheter innhentes. Svaret derfra var at det ikke var ønskelig fra svensk side at Rømskog-ulvene skulle skytes.
Forårets vedtak ble påklaget til Klima- og miljødepartementet, som dagen før jaktstart landet på et vedtak hvor bare ulvene i Letjenna kunne tas ut.
Hedmark Bondelag har også utarbeidet et innspill foran møtet til rovviltnemndene. Fylkeslaget skriver i en pressemelding at det trengs vesentlig større uttak av ulv i ulvesonen enn det som er foreslått av sekretariatet.
– Familiegruppene i Kynna, Hernes og Aurskog, pluss det revirhevdende paret på Hornmoen, må tas ut. I tillegg må Deisjøreviret fjernes, sier leder Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag.
Deisjø-reviret, som ligger delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen, er underlagt spesiell beskyttelse av forvaltningen, siden hannen er bærer av gener som kan motvirke innavlen i den sør-skandinaviske ulvebestanden. Hedmark Bondellag foreslår derfor at ulvene flyttes til Sverige, hvis de ikke skal skytes.
Hedmark Bondelag mener at uttaket som er foreslått av sekretariatet vil bevare bestanden på nåværende nivå, og ikke vil bidra til å få bestanden ned på Stortingets vedtatte bestandsmål.
– Men målet er jo slett ikke å opprettholde bestanden så stor som den er nå. Bestanden ligger langt over målet, og må ned sier Gjems.