Bjørnefamilien som i august ble vedtatt flyttet fra Bardu i Troms og Finnmark til ett eller annet bjørneprioritert område i Norge blir ikke flyttet før dyra går i hi i høst. Det kunne Miljødirektoratet meddele torsdag.
Laila-Merethe Myrhaug er sauebonde i Bardu, og det er store tap i hennes besetning som er hovedgrunnen til at Klima- og miljødepartementet bestemte at bjørnen skulle flyttes.
– Jeg er ikke akkurat overrasket over at flyttingen blir utsatt. Det er for det første vanskelig å finne og få flyttet bjørnene slik som vegetasjonen er nå. Jeg håper de får gjort noe med bjørnene før neste beitesesong, sier Myrhaug til Rovdyr.org.
Halvannen måned
Beiteslipp for sauene hennes pleier å være tidligst 15. juni. Som regel er bjørnene ute av hiet i april. Dermed vil Statens naturoppsyn, som har ansvar for den praktiske gjennomføringen av flyttingen ha godt over halvannen måned på å lokalisere bjørnene til våren.
– I mai i år var det fortsatt godt skiføre når du kom litt opp i høyden her i Bardu. Da blir det lettere både med sporsnø og før løvet spretter i den tjukke lauvskogen, sier Myrhaug.
Hun har mistet mellom 50 og 60 dyr årlig de siste tre årene, og har slitt med bjørn i beitene siden 2006. Hun skulle egentlig hatt 200 vinterfôra sauer, men har mista så mange dyr at hun er nede i 190.
– Det blir jo til at du må sette på alt som du har tenkt å sende til slakt. Da blir det vanskeligere. Det er mye mer krevende å håndtere en flokk med unge sauer enn de voksne som er noen år gamle. De unge går ikke der de skal, de flokker seg og er vanskeligere å sanke.
Verre og oftere
Det er omtrent tre mil i luftlinje fra der sauene holder til grensa til det bjørneprioriterte området inn mot svenskegrensa.
– Det blir verre og verre og oftere og oftere. Vi har holdt på med sau 24 år, og vi teller på knappene når det gjelder hvorvidt vi skal fortsette. Vi mister ikke bare voksne dyr, slik som bjørnen som oftest tar, men vi mister en del lam også. Vi vet at det er mye jerveaktivitet i området, så det er vel jerven som tar de fleste lammene, sier sauebonden.
Det er plantene i høyfjellet som er hovedbeiteressursen i Bardu. Myrhaug forteller at beitedyra har vært preget etter bjørneangrepene som var tidligere i sommer. Sau og lam ligger samlet på en haug og tør ikke bevege seg rundt for å beite, og de turte heller ikke bevege seg ned fra fjellet og inn i skogen for å beite der.
Når hun mister mye voksen sau til bjørnen, får det konsekvenser på en annen måte enn om hvis rovdyr tar mye lam. Da må bonden gjøre lam drektige for å få opp antall dyr i flokken.
– Når jeg er ute og ser etter dem, kommer jeg ikke i nærheten av dem. De springer av gårde i store flokker når de så meg og blir aggressive mot gjeterhunden. De blir ikke like skremt av gaupe og jerv. Bjørnen er verst for dyra og for oss, de blir utrolig nervøse hele sommeren, sier Myrhaug.
– Jeg leste hos NRK at du har tenkt å legge ned saueholdet. Stemmer det?
– Vi har søkt om omstillingsmidler fra MIljødirektoratet. Jeg vil jo helst ikke legge ned saueholdet, men det er vanskelig å se noen annen utvei.
Under bestandsmålet
Myrhaug viser til at så lenge bestandsmålet for bjørn ikke er nådd verken nasjonalt eller i hennes region, så blir forvaltningen slik at hun ikke ser noen løsning på sikt for hennes sauehold. Bestandsmålet for bjørn i Troms og Finnmark (rovviltregion 8) er på seks årlige ungekull. I fjor var det beregnet tre ynglinger. Det nasjonale bestandsmålet er 13 ungekull, mens tallet i fjor var sju.
– Sender dere alle dyra til slakt etter denne sesongen?
– Det er usikkert, vi har jo ikke funnet noe annet å drive med. Vi har mindre beiteareal som kan brukes til ammeku, så jeg må regne på det.
Jeg har bare gården å leve av. Kanskje geit er en mulighet, men det et er helt annen produksjon og mye nytt å lære. Det er sau jeg kan, og det er sau jeg liker.
Les også: 675 bjørner kan skytes i Sverige og Finland
– Om du får omstillingsmidler, kan det ikke holdes sau på bruket de kommende 20 årene, er det ikke slik det fungerer?
– Jo. Det er trist at det er blitt sånn i Norge at vi ikke kan holde på med sau. Men når man plages så tett i så mange år på rad, det er ikke noe trivelig å holde på. Det er som sagt en del rovdyr her, men bjørnen er ikke til å leve med. Det er ikke bra for dyra, som må gå og være stressa hele sommeren. I tillegg er jeg usikker på om det blir noe bra mat av sånt, langtidsstress er ikke bra for fettkvaliteten i kjøttet.
Tror det blir som i Trøndelag
Rovdyr.org har spurt kilder i Miljødirektoratet de kan bekrefte at de har mottatt en søknad om omstillingsmidler fra Myrhaug, og om det fortsatt er grunnlag for å flytte bjørnene om hun legger ned drifta, siden det da vil bli en endring i skadepotensial for beitedyr i området. Henvendelsen er foreløpig ikke blitt besvart.
Leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk-lokallaget i Troms, Terje Benjaminsen, er heller ikke overrasket over at flyttingen er utsatt.
– Dette var vel i utgangspunktet et håpløst forslag. Hvor skal de flytte bjørnene? For meg ser dette ut som et ledd i en prosess i å gjøre det samme som i deler av Trøndelag, hvor også beitedyra må vike for bjørn, sier han til Rovdyr.org.
Han mener det verken i Norge generelt eller i Troms spesifikt er rom for å innfri bestandsmålet uten at det går på bekostning av sauehold og reindrift.
– Det har vært en trend i flere år at det går i retning av at Troms innland skal bli et bjørnedistrikt, og i tillegg et område for flere andre store rovdyr. Det er en skammelig behandling av både saueeiere og reineiere, sier Benjaminsen.
Han viser til utviklingen i Trøndelag, hvor bjørneangrepene på sau har flyttet seg etter hvert som sauebønder avvikler drifta.
– Hvis Myrhaug legger ned, så kommer bjørnen til å flytte etter og ta sau der hvor de fortsatt går i utmarka i beiteprioriterte områder, sier han.
Les også: Sauebønder i Grong lettet over at binne som har tatt sau i årevis er skutt – men tapene fortsetter
Mange grunner
Miljlødirektoratet har i en pressemelding laget en liste over grunnene til at bjørnefellingen ikke kan gjennomføres på denne siden av vinteren:
- Fra midten av sommeren lagrer bjørnen mye fett for å overleve vinteren i dvale. En binne som veier 90 kilo om våren kan øke vekten til så mye som 130 kilo før higang.
- Tykkere fettlag gir større fare for at bjørnen overopphetes når den blir jaget av helikopter. Medikamentene gjør det også vanskeligere for bjørnen å kvitte seg med denne varmen.
- Fettlaget fører samtidig til at treffområdet for bedøvelsespilene må flyttes fra den store kroppen og ned til benene. Det blir vanskeligere å treffe riktig, noe som øker risikoen for jaging over lengre tidsrom og dermed overoppheting.
- I tillegg kommer høyere sannsynlighet for overdosering av medikamenter på grunn av endringer i bjørnens metabolisme utover høsten.
- Selv om flyttingen i seg selv er vellykket, vil det få konsekvenser for higangen. En binne bruker gjerne flere måneder på å bli trygg på en god hiplass, og har sannsynligvis allerede sett seg ut et hi for vinteren. Valget av hiplass er en av de viktigste valgene en bjørn gjør i løpet av året. En dårlig hiplass øker belastningen underveis i vintersøvnen, og kan føre til at bjørnen må forlate hiet.