I Tolga i Innlandet fylke er Ole Julius Rye godt i gang med forberedelser til å jakte jerv. Enn så lenge er det jakt med løshund på barmark som gjelder. Med seg har Rye hunden Fido, en norsk elghund grå.
– Hunden fatter stor interesse for jerv. Den er flink til å få en jerv til å bli stående, og det gir gode muligheter til å få et vellykket resultat. Den er uvurderlig, sier Rye.
I gamle Hedmark fylke er det rekordstor jervekvote. 30 dyr kan felles. Jaktperioden begynte torsdag og varer til 15. februar neste år. Den nasjonale kvoten er på 140 jerver, har rovviltnemndene bestemt. Det er 20 flere enn i fjor.
Fem av totalt åtte rovviltregioner i Norge har mål for jerveynglinger. I år har alle regionene med mål for jerv nådd disse målene, ifølge Miljødirektoratet.
– Jeg gleder meg til å sette i gang. Det er en utfordrende og krevende jakt, og annerledes enn elgjakta. Det stiller krav til en del forberedelser og du må være motivert for å fryse litt.
Viktig bestandsregulering
At jerven stort sett er nattaktiv og ofte har tilhold i svært ufremkommelige områder, langt til fjells og unna vei, gjør det ikke enklere.
– Lisensjakta er også en nødvendighet for bestandsregulering. Jeg har selv vært gjeter i mange år og vi holder sau på garden hjemme. Mora mi har 30 vinterfora søyer. Jeg kjenner også mange som holder på med beitebruk, så bestandsregulering er en ikke uviktig del av motivasjonen, sier Rye.
Han jakter hovedsakelig i grønt område i Tolga kommune. Det betyr at jakta finner sted på arealer som administrativt er satt til å være beiteprioriterte, og ikke yngleområder for jerv.
– Jerven er kanskje ikke den verste for en beitebruker å bli utsatt for, om du kan velge mellom de rovdyra vi har i Norge. Men den lar seg likevel ikke forene med utmarksbeite. Yngling i et beiteområde er synonymt med store tap, og et enkelt voksent individ plukker jevnt gjennom sesongen, sier Rye.
– Hovedutfordringen med jerv er nok å dokumentere skadene etter den. Den gjemmer kadavre veldig fort, men en god hund hjelper mye til i skadedokumentasjonen, sier han.
Les også: Oppfordring fra FNR Lesja og Dovre: Registrer deg som lisensjeger!
Rye forteller at han hadde en fantastisk morsom opplevelse med første gang han hadde Fido med på jervejakt.
– Vi dro tu dro ut etter å ha fått inn bilder av jerv fra viltkamera. Jeg så det var jevn trafikk av jerv på kameraet. Så satte jeg meg i le oppe i fjellet, fikk inn et bildet fra kamera og slapp bikkja. Da ble det full los og jerven krøp opp i et tre. Det var blitt så langt utpå morgenen at det var blitt skytelys, og jeg fikk tatt jerven. Det var en skikkelig triggersituasjon for Fido, da skjønte han at dette var stor stas, sier Rye.
Store yngletall
Rovdyr.org meldte tidligere denne måneden at en foreløpig oversikt viser at 66 jervekull er registrert i år. De endelige tallene er ikke klare, og Rovdata jobber i disse dager med å kvalitetssikre oversikten over ynglinger.
Erfaringer fra tidligere år har vist at det endelige tallet noen ganger er større, noen ganger mindre, enn de foreløpige oversiktene som blir lagt ut i Rovdatas jerveteller gjennom våren og sommeren.
Bestandsmålet for jerv i Norge er 39 årlige ynglinger, og både 2018 og 2019 lå mer enn 50 prosent over målet. Slik blir det etter alt å dømme også i år.
Rovdyr.org har snakket med Jonas Kindberg, som er forskningsleder i Rovdata og dermed han som leder arbeidet med å fremskaffe overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.
– Vårt bidrag er å gi gode tall for antall ynglinger. Vi har, enkelt forklart, en beregningsmodell som kan brukes til å estimere antall individer i bestanden. Nøkkelen er antall ynglinger ganget med cirka 6.2 over treårsverdier. Så bruker vi også DNA-innsamling for å beregne populasjonens størrelse, og vi ser at de to metodene stort sett gir samme resultat, sier han videre.
DNA-beregninger de siste årene viser likevel at delbestanden i Norge ikke gir like stor økning som registreringer av ynglinger. DNA-metoden gir et stabilt antall jerveindivider de siste årene på rundt 375 dyr.
Komplisert samspill
Om han skal fundere på hva som kan være årsaken til endringen i antall ynglinger, trekker Kindberg fram byttedyrtilgang som gjør at dødeligheten blant jervene blir mindre at det dermed blir flere dyr som reproduserer. Det er i det store og hele et komplisert samspill mellom flere faktorer.
Aldersstrukturen hos tispene i bestanden og mattilgangen, som for eksempel tilgang til kadaver i perioden før ynglesesongen er to av faktorene som påvirker hvor stor andel av tispene som føder unger et gitt år.
Rovdata regner også ut treårs-gjennomsnitt for å fange opp variasjoner mellom år og få bedre oversikt over bestandens utvikling over tid. Forvaltningen av rovdyra er også slik at rovviltnemndene får myndighet til å vedta lisensjakt basert på gjennomsnittet av bestandsregistreringene de siste tre årene.
– Vi snakker om arter som lever ganske lenge og som ikke reproduserer hvert år. Derfor må vi se over flere år for å skjønne hva som foregår. Det gjelder alle de fem store rovdyrartene i Norge og flere andre arter i ulik grad. I en del steder i USA er det slik at de som jobber med bestandsregistrering av bjørn helst vi ha data over en periode på opptil ti år før de er villige til å si noe om hvorvidt bestanden går opp eller ned, sier forskningslederen.
Hva vil framtida vise?
Kindberg viser til at det kommer rapporter i både oktober og november om jerv i henholdsvis Norge og Skandinavia.
– Men får vi ett år til, altså når vi kommer til 2021, hvor antall ynglinger er store uten at det synes på DNA-kartleggingen, blir det mer interessant. Vi behøver nok mer tid for å komme til konklusjoner. Det er også andre faktorer som påvirker bestandsstørrelsen. Vi vet eksempelvis at det kommer inn jerv fra Sverige i til Norge i større grad enn motsatt vei, det vil si en nettoimport, sier han.
Oppdatering 15. september: En forsøksordning som er utprøvd i deler av landet gjøres gjeldende for hele Norge. Tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking kan på visse vilkår erstatte fysisk tilsyn med jervebåsen. Det åpnes også for bruk av kunstig lys ved åtejakt på jerv. Les mer hos Fylkesmannen i Innlandet.
Bildet øverst i artikkelen viser hundene Embla og Fido med en jerv som ble felt i 2018 og brukes med tillatelse fra Ole Julius Rye.