Andreas Bjelland Eriksen tar over som Klima- og miljøminister etter Espen Barth Eide.
Mandag forlot én politiker fra Arbeiderpartiet statsrådsposten i Miljødepartementet til fordel for en annen fra samme parti. Eide går videre til jobb som utenriksminister etter å ha vært klima- og miljøminister siden oktober 2021.
Til sammen sju departementer fikk ny sjef da statsminister Jonas Gahr Støre presenterte den nye regjeringssammensetningen mandag. Fem av de nye ministrene er nye ansikter blant statsrådene.
– Jeg mener dette er et godt lag for situasjonen akkurat nå, og det er et godt lag for tiden fremover. Det er et godt lag for landet i en krevende tid. Det er et lag som representerer hele landet, slik skal det være, og det er flere fra en ny generasjon i norsk politikk som får ansvar og erfaring fra regjeringsarbeid.Det har jeg vært opptatt av, fordi vi må bygge folk til å ta ansvar videre framover, sa Støre i sin tale da de nye ministrene ble presentert.
Utdannet siviløkonom
Den nye miljøstatsråden, Andreas Bjelland Eriksen, er 31 år gammel, kommer fra Stavanger og er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og Università Bocconi i Italia, skriver Klima- og miljødepartementet på sine nettsider. Han har også studert jus ved Universitetet i Oslo.
– Det er en tydelig grønn tråd i Andreas’ politiske virke. Andreas har hele veien vært engasjert i klimasaken, i det grønne skiftet og i arbeidet med å skaffe mer, fornybar energi. Ikke bare snakke om det, men finne veiene til å kutte utslipp og skape jobber, sa Støre i sin tale.
Eriksen har vært rådgiver hos Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat og politisk rådgiver for Næringskomiteen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han ble utnevnt til statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre på Statsministerens kontor i 2021, og har dessuten vært statssekretær i Olje- og energidepartementet. Dette departementet endrer for øvrig navn til Energidepartementet.
Av politisk erfaring har han tidligere vært leder av AUF i Rogaland, sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, styremedlem i Rogaland Arbeiderparti og fylkestingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Rogaland.
Bjelland Eriksen er den tredje overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 som trer inn i Støres regjering, sammen med Tonje Brenna og Jan Christian Vestre.
Restriktivt i Rogaland
Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, har forventninger til at Eriksen skal følge opp punktene om rovviltforvaltning som er beskrevet i Hurdalsplattformen, som ble lagt fram da regjeringen tiltrådte i oktober 2021.
– Regjeringserklæringen er uforandret, selv om en ny statsråd har tatt over. Det daglige oppfølgingen av rovviltforvaltningen er det fortsatt statssekretær Kjersti Bjørnstad som har hånd om, sier Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
I regjeringserklæringen fra høsten 2021 står det tydelig at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk» enn hva tidligere regjeringer har gjort.
– Det kan være en fordel at statsråden kommer fra Rogaland, for dette er blant de områdene i landet hvor rovviltforvaltningen er på sitt mest restriktive, sier Sætra.
I regjeringserklæringen han det leses at det er et mål å «sikre at bestandsmålene faktisk følges opp». Det innebærer at «når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget». Videre har regjeringen uttrykt en hensikt om å «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder».
I vår og sommer er det påvist 64 kull med jervevalper i landet, som er en markant økning fra 45 kull i 2022. Antallet jervekull er dermed tilbake på cirka 60 kull, hvor det har ligget i de seneste årene. Det nasjonale bestandsmålet er på 39 årlige valpekull av jerv.
– Regjeringen har et godt stykke å gå når det gjelder de ambisjonene de har satt for seg selv for bestandsregulering av jerv. I år er antall ynglinger tilbake på det altfor høye nivået vi har sett over flere år, sier Sætra.
Bestandsmål for ulv og bjørn
I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ønsket å «utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn».
Statssekretær Bjørnstad har nylig uttalt til Rovdyr.org at dersom regjeringen kommer til at bestandsmålene bør endres, vil det bli sendt en sak fra regjeringen til Stortinget. Miljødirektoratet har på sin side tilrådd at bestandsmålene forblir uendret.
– Det er ingen tvil om at lokalsamfunnene trenger at belastningen blir redusert. Vi har forventninger om at regjeringen vil leve opp til sine egne målsettinger på dette området, sier Sætra.
Norske Reindriftssamers Landsforbund oppfordret i juni reineiere til å trekke seg fra alt arbeid i rovviltnemndene. Det har ført til at nemndsmedlemmer i de tre nordligste rovviltnemndene har trukket seg i protest mot rovviltforvaltningen.
– Regjeringen må ta grep for å få til en forvaltning som også reindrifta kan leve med. Her er det flere utfordringer. Ørneforvaltningen er helt fraværende, og det er et stort problem at særlig gaupe og jerv er avhengige av å spise tamdyr for at bestandsmålene skal bli innfridd i nordlige deler av landet, sier Sætra.
Penger til SNO og skadefelling
Støre-regjeringen la nylig fram statsbudsjett for neste år. Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 10 millioner kroner til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag, over tilskuddsposten til rovvilttiltak. Videre skal 10 millioner kroner gå til oppbemanning av Statens naturoppsyn (SNO) i Nord-Norge.
Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å «gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene».
– Her håper vi at friske penger til SNO i Nord-Norge tar oss et stykke i riktig retning. Det er helt klart et behov for å iverksette en bestandsovervåkning som folk har tillit til, sier Sætra.