Bjørn Tore Søfting, sauebonde, leder i Finnmark Sau og Geit og dessuten nestleder i Finnmark Bondelag, ser med uro på situasjonen i Finnmark i år.
– Det har vært mange bjørneangrep. Vi snakker om sju, kanskje også åtte angrep. Angrepene skjer mer spredt både geografisk og utover beitesesongen, sier Søfting til Rovdyr.org.
Han lister opp steder hvor bønder har slitt med bjørn i sommer: Sirma, Neiden, Pasvik, Lakselv, Austertana, Nesseby, Bergeby og Polmak.
– Det har vært krevende både i Lakselv og Austertana i det siste, med angrep relativt seint i sesongen. Dermed er sauene spredt over store områder. Når de blir skremt, blir de også mer sky og dermed vanskelige å sanke, sier han.
Han er urolig for at bjørnene skal gå i hi i beiteprioriterte områder og dermed utgjøre en trussel for beitebrukerne også når våren kommer.
– Ved seks av sju angrep i sommer har fellingstillatelsene fra Statsforvalteren hatt så kort varighet at vedtakene om uttak i praksis ikke har latt seg effektuere. Dermed blir ofte skadepotensialet værende i beiteprioriterte områder. I verste fall kommer bjørnene til å etablere seg der, sier Søfting.
Frykter reprise av 2023
Han mener Statsforvalteren sin praksis strider med Stortingets ønske om tydelig soneforvaltning. Stortinget har også vedtatt et regionalt bestandsmål for Troms og Finnmark (region 8) på seks årlige ungekull av bjørn. Målet er aldri innfridd. For 2022 var det estimert at det var tre ynglinger i regionen.
– Det er ikke så mange i Finnmark som stoler på at man har kontroll på bjørnestammen her i området. Hvis det viser seg at vi ikke klarer å oppnå vedtatt formering av bjørn innenfor bjørneområdet, så må ambisjonene justeres ned. Det er observert to binner med ungekull i beiteprioritert område i sommer, og der kan de ikke fortsette å være, sier Søfting.
Han er usikker på om beitenæringa kommer til å tåle en reprise av 2023.
– Situasjonen i Finnmark er veldig alvorlig. Myndighetene må få skikk på soneforvaltninga. Det er få sauebruk igjen her, og snart er det blitt slik at det er én bjørn per sauebruk her i området, sier Søfting.
Fred Johnsen er storfebonde i Austertana. Han er også konstitutert som nestleder i Rovviltnemnda i Finnmark. Han kan fortelle om to bjørner i hans nærområde, som har oppholdt seg der i en ukes tid. Området er utenfor ynglesona for bjørn i Finnmark.
Hos naboen hans, som er sauebonde, er det funnet nesten 40 kadavre. To av dem har latt seg dokumentere som bjørnetatt, mens åtselfugler har forsynt seg såpass mye av de andre at det ikke er mulig å fastslå dødsårsak for de andre.
Statens naturoppsyn har nylig filmet de to bjørnene med et varmesøkende kamera, ifølge avisa Sagat.
For Johnsens del har bjørnens tilstedeværelse skremt buskapen, og mange av dyra har stukket av etter at bjørnen var i nærheten forrige uke.
– Vi har fortsatt ikke kontroll på alle kvigene. Det er en åtte-ti stykker vi ikke vet hvor er, sier Johnsen til Rovdyr.org.
– Vanligvis er de tillitsfulle og kommer springende mot oss når vi kommer. Nå er de redde og hopper over gjerder. Dyra er spredt over hele bygda, fortsetter han.
Statsforvalteren har avvist søknad om skadefelling på de to bjørnene. «Vi har lagt avgjørende vekt på at det akutte skadepotensialet kan reduseres gjennom rask sanking av sau og lam», heter det i vedtaket fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Tirsdag hadde Tana kommune sendt en klage på vedtaket til Miljødirektoratet.
– Vi mener dette er en hån mot beitenæringa. Sauene er urolige og vanskelige å sanke. Om bonden klarer å sanke alle, må han uansett ha dem i en hegn på gården, for det er ikke plass til alle sauene og lammene i fjøset. Bjørnen går nært inntil bebyggelsen, og det er funnet et kadaver 150 meter unna fjøset, sier Johnsen.
I fjøset er det plass til 200 vinterfôra sauer, men i tillegg kommer like mange lam.
Ønsker effektivitet
Det er åpnet for lisensfelling av tre bjørner i region 8 i høst. Lisensfellingsperioden varer til og med 15. oktober.
– Jeg mener det beste er å engasjere det lokale skadefellingslaget til å ta ut de to bjørnene som er her, så kan de trekkes fra lisensfellingskvota. Det er det mest effektive. Vi er urolig for at bjørnene går i hi her og skaper nye problemer til våren, sier Johnsen.
Selv må storfebonden holde mer enn 40 dyr som egentlig skulle vært på høstbeite innendørs i fjøset.
– Vi har veldig gode beiter her nå, men tidligere i sommer har vekstforholdene vært dårlige på grunn av lite regn. Nå må jeg bruke fire rundballer om dagen, og de skulle jeg gjerne hatt til vinteren. Det er ikke funnet døde dyr i min besetning, og derfor får jeg heller ingen kompensasjon for ulemper og utgifter, sier Johnsen oppgitt.
Kritisk ordfører
Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) har uttalt seg i kraftige ordelag om avslaget på søknad om skadefelling i Tana, ifølge avisa iFinnmark.
– Jeg mener det er helt urimelig at det ikke gis tillatelse til skadefelling i dette tilfellet. Det er umulig å forstå at man ikke skal kunne ta ut en bjørn som har tatt så mye sau, og som åpenbart også befinner seg veldig tett på bebyggelsen. Det vil også være en stor utrygghet for sauebøndene om hva neste sommer bringer hvis skadebjørnen ikke tas i høst, sier Pedersen til avisa.
I Porsanger kommune, lenger vest i Finnmark, har Statsforvalteren vedtatt skadefelling av en bjørn etter angrep på sau. Her er det for tida et løyve som varer til og med torsdag.